Rolls-Royce bygger tre nye kjernekraftverk i Wales. Et forbilde for Norge, mener Jonny Hesthammer i Norsk kjernekraft.

Rolls-Royce har fått et betinget klarsignal til å bygge landets første små modulære atomreaktorer ved det tidligere kjernekraftanlegget Wylfa i Nord-Wales.
Rolls-Royce

Den britiske industrigiganten Rolls-Royce har fått et betinget klarsignal til å bygge landets første små modulære atomreaktorer (SMR) ved det tidligere kjernekraftanlegget Wylfa i Nord-Wales. Planen er tre reaktorer som skal levere fossilfri kraft i minst 60 år, og skape tusenvis av arbeidsplasser.

Daglig leder i Norsk kjernekraft, Jonny Hesthammer, er begeistret.

–  Likhetene mellom Norge og Storbritannia er mange: Vi trenger kjernekraft til å serve kraftkrevende industri, ikke minst å drifte datasentre. Alle de store internasjonale aktørene – Google, Meta, Microsoft og Amazon – er i ferd med å knytte seg til kjernekraft for å sikre nok energi til datasentre. Hvis Norge vil være med i disse forretningene kommer vi heller ikke utenom her hjemme. Det trengs stadig mer kraft, sier Jonny Hesthammer til ABC. Han har tidligere skrevet en kronikk hvor han utdyper dette synspunktet. 

Norsk kjernekraft har etablert kraftselskaper i ti norske kommuner for å forberede fremtidige anlegg.

–  Vi ønsker å bygge en flåte av små modulære atomreaktorer som til sammen kan produsere inntil 100 terawattimer (TWh) strøm i året.  Til sammenligning ble det i Norge produsert rundt 157 TWh i 2024

«Ny atomalder» 

Britiske myndigheter omtaler satsingen som starten på en «ny atomalder» – og teknologien Rolls-Royce skal rulle ut i Wales er den samme som nå vurderes for nye kjernekraftverk i Sverige.

Britene legger over 2,5 milliarder pund i programmet, og prosjektet kan gi rundt 3000 arbeidsplasser på topp i byggefasen og strøm nok til om lag tre millioner britiske husholdninger når tre anlegg er i drift.

Wylfa på øya Anglesey, der et eldre kjernekraftverk ble stengt i 2015, er valgt som første lokasjon for Rolls-Royce SMR-programmet.

Derfor regnes en ny generasjon kjernekraftverk som tryggere

Passiv sikkerhet: Reaktorene er laget for å stenge ned og kjøle seg selv ved hjelp av tyngdekraft og naturkrefter hvis noe går galt – ikke bare pumper og strøm.

Selvbegrensende reaksjon: Når temperaturen stiger, faller reaktiviteten i kjernen. Det gjør at kjedereaksjonen bremser i stedet for å løpe løpsk.

Flere og sterkere barrierer: Brensel, rør, trykkbeholder og solid betonginnkapsling danner flere lag som skal hindre utslipp selv ved alvorlige feil.

Mindre og mer standardiserte anlegg: Små modulære reaktorer har mindre brensel, lavere effekt per enhet og bygges etter samme design, noe som gjør dem enklere å kontrollere og føre tilsyn med.

– At britene velger sitt eget Rolls-Royce er ikke veldig overraskende. Rolls-Royce har lang erfaring med trykkvannsreaktorer fra britiske ubåter, og er en seriøs aktør. AT de velger akkurat Wylfa, er heller tilfeldig. Det er en stor fordel at de har hatt kjernekraft der tidligere. Det sikrer god nett-tilgang, de har kjølevann tilgjengelig og det er god støtte i lokalbefolkningen. Dermed kan de komme kjapt gang, sier Hesthammer.

Han mener enkelte norske kommuner, som Austrheim og Alver utenfor Bergen, har lignende forutsetninger – med støtte i lokalbefolkningen, egnet infrastruktur og stort kraftbehov i industrien.

Bygges på fabrikk

Rolls-Royce kaller SMR-konseptet sitt «fabrikkbygde» kjernekraftverk: Modulene skal i stor grad settes sammen på fabrikk og fraktes til byggeplassen, noe som skal redusere byggetid og kostnadsrisiko sammenlignet med tradisjonelle, store reaktorer. Selskapet oppgir at hver reaktor skal levere rundt 470 MW elektrisk effekt, nok til å forsyne omtrent én million hjem i 60 år eller mer.

Britiske myndigheter sikter mot å koble de første reaktorene til strømnettet i midten av 2030-årene.

Europeisk kappløp

Rolls-Royce har allerede fått innpass i flere europeiske land. Det tsjekkiske energiselskapet ČEZ har inngått en strategisk avtale med Rolls-Royce SMR om mulig utbygging av opptil 3 GW kjernekraft, og den britiske reaktortypen er også i siste runde i en teknologikonkurranse i Sverige.

Den britiske regjeringen ser SMR-satsingen som en eksportmulighet i et globalt marked som Det internasjonale energibyrået anslår kan bli verdt nær 500 milliarder pund innen 2050.

Sverige er blant landene som raskt har tatt opp igjen kjernekraftplanene. Regjeringen i Stockholm har vedtatt en «massiv» utbygging av kjernekraft, med mål om ny kapasitet tilsvarende minst to store reaktorer innen 2035, og opptil ti nye store reaktorer innen 2045.

Kjernekraftutvalget leverer i april

Kjernekraftforkjemper: Jonny Hesthammer.
Norsk kjernekraft

Norge har ingen kjernekraftverk i drift. De fire norske atomreaktorene som har eksistert, alle til forskning, ble stengt mellom 1960- og 2010-tallet. De to siste, Haldenreaktoren og JEEP II på Kjeller, ble lagt ned i henholdsvis 2018 og 2019. Kjernekraft har aldri vært en del av det norske kraftsystemet, som historisk har vært basert på vannkraft.

I juni 2024 oppnevnte Energidepartementet et nytt Kjernekraftutvalg, ledet av Cicero-direktør Kristin Halvorsen. Utvalget skal utrede kjernekraft som mulig energikilde i Norge, og levere sin utredning til departementet i april 2026.

Samtidig pågår den første formelle prosessen for et kommersielt kjernekraftverk i Norge. Norsk Kjernekraft AS har sendt inn meldinger med forslag til utredningsprogram for kjernekraftverk basert på SMR-teknologi på ti steder i Norge. Det første er Taftøy Næringspark i Aure og Heim kommuner. Her er planen en samlet effekt på inntil 1500 MW, med årlig produksjon rundt 12,5 TWh – på nivå med et stort, tradisjonelt kjernekraftverk.

Tar 10-15 år

–  Noen anslår at Norge kan komme igang med kjernekraft allerede på 2030-tallet, mens Rystad Energy mener 2050 er mer realistisk. Hva tenker en kjernekraftforkjemper som deg selv?

–  Vi er enige med Rystad i at det tar 10-15 å bygge kjernekraftverk, men der Rystad har som utgangspunkt at Norge ikke starter prosessen før i 2035, mener Norsk Kjernekraft at vi må starte forberedelsene nå. og vi er godt gang. Jeg registrerer også at den politiske viljen har økt – både Høyre, Venstre, Frp, KrF, Rødt og MDG omtaler kjernekraft i positivt i sine partiprogrammer. Så blir det spennende å se Kjernekraftutvalgets innstilling i april, avslutter Hesthammer.

Motargumenter mot kjernekraft i Norge

Løser ikke kraftmangel før om mange år: Kjernekraftutvalget ble nedsatt 21. juni 2024 for å utrede kjernekraft som mulig energikilde, med bredt mandat og tidshorisont på flere tiår – brukt politisk som argument for at det ikke er et relevant klimatiltak før langt etter 2030. 

Kostbart og teknologisk umodent: SV peker på lang byggetid, høye kostnader og at flere av de foreslåtte løsningene (som små modulære reaktorer, SMR) ikke er kommersielt utprøvd, som grunn til å si nei til kjernekraft i Norge. 

Kan forsinke andre klimatiltak: MDG-leder Arild Hermstad sier kjernekraft kan være del av løsningen «på lang sikt», men advarer om at det i dag brukes som unnskyldning for å utsette klimatiltak som fornybarsatsing og energisparing.

Usikker støtte når det blir lokalt og konkret: CICEROs analyser av Norsk medborgerpanel og egne klimaundersøkelser viser flertall for kjernekraft nasjonalt, men forskerne understreker at holdninger kan snu når utbygging går fra hypotetisk til konkrete lokaliseringer. 

Avfall, sikkerhet og sårbarhet i krig og terror: Et medborgernotat fra UiB oppsummerer at motstandere særlig peker på risiko knyttet til atomavfall, samt sårbarhet ved væpnet konflikt – aktualisert gjennom kampene rundt Zaporizjzja-kraftverket i Ukraina. Mandatet til kjernekraftutvalget understreker at atomsikkerhet, beredskap, sikring og ikke-spredning er sentrale problemstillinger som må utredes nøye før eventuell satsing.