Kommuner over hele landet sliter med å få endene til å møtes. Det gjelder også i Finnmark, fra lille Loppa til vekstkommunen Alta.
Det sier oss at det handler om kronisk underfinansiering av lokalsamfunnene vi faktisk befinner oss. Det er der vi merker det aller best når basale velferdstilbud hangler.
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) er opptatt av at det ikke er noen krise i Kommune-Norge. Det er kanskje opportunt å mene når de blant annet skal forhandle med Senterpartiet om kommunebudsjettet, men det er ikke nødvendigvis musikalsk å mistro kommunenes opplevelse av å kjempe med ryggen mot veggen.
Hovedsaklig sliter de for å finne penger til tjenester som folk oppfatter som viktige, enten de er lovbestemt eller rent faktisk er avgjørende for velferd og trivsel i primærkommunene.
Kanskje det da er behov for en ny og kvalitetssikret gjennomgang av de tjenestene nasjonen Norge mener kommuner og fylkeskommuner skal ta seg av, blant annet tjenester som de er pålagt av sentralmakten opp gjennom årene.
Hvis kommunene på rekke og rad føler at de blir pålagt finansiering det ikke er grunnlag for, er kanskje dimensjoneringen helt feil mellom de ulike forvaltningsnivåene.
Med mer enn 20.000 milliarder kroner på bok er det i beste fall paradoksalt at både administrasjonene og politikerne må hugge løs på kommunale helse- og omsorgstilbud, mens det reises regjeringsbygg og et par kilometer togspor for enorme summer.
Om det ikke er noen protestbevegelse på gang, føler vi at mange kommuner virkelig sparer inntil beinet i øyeblikket, i så stor grad at de håper at Senterpartiet blir en reell korreksjon til regjeringens planer for kommunene i 2026-budsjettet.
De fleste skjønner nok at sparekniven må fram i fossillandet Norge etter hvert som det blir mindre penger å rutte med i omstillingen, men det er veivalgene som må bli selve eksamen. For eksempel rundt i landet der matstasjoner må til for å hjelpe i juletider.
Det er blant annet derfor vi ikke skjønner forslaget om å reversere løsningen med at de aller fattigste familiene beholder barnetrygda.
Før ble barnetrygda regna som inntekt når sosialhjelp var med i regnestykket. Vil vi virkelig tilbake til den ordningen?
At barnetrygda tilfaller alle, bortsett fra de som har sosialhjelp, skjærer i hjertet til de fleste. Kommunene er i førstelinje og kjenner ofte trykket aller mest.
Send inn ditt debattinnlegg til redaksjonen@altaposten.no, og merk innlegget med Debatt