STORTINGET (Nettavisen): Lar universiteter og høgskoler svake studenter seile gjennom utdanningen for å sikre sin egen ?
Debatten har gått i Nettavisens spalter den siste tiden.
Nylig skrev Nettavisen at gjennomføringsgraden for en bachelorgrad har økt med 18 prosent på 10 år.
UiO-professor Kristian Gundersen sa til Nettavisen, med en viss grad av glimt i øyet, at det å stave sitt eget navn riktig er nok til å unngå å stryke på eksamen.
– Det er ikke noe insentiv for å stryke noen. Det er bare hår i suppa. Da får ikke universitetene penger for avlagte studiepoeng, studenten blir sur og det blir klager og klagehåndtering. Alle insentiver er mot å være snill, sa professoren.
Les mer: – Hvis du staver navnet ditt riktig, er det nok til karakter E
Giske: – Det er en meget god kandidat
Gundersen mener Kvalitetsreformen (2001) har deler av skylden.
– Ideen var å øke gjennomstrømningen. Det er mange grunner til at det er fint, men det ble ikke lagt inn noen sikringsmekanismer som skulle hindre at det ikke skjedde ved å senke kravene, sier han.
KRITISK: Kristian Gundersen, professor i fysiologi ved UiO, mener kravene er for lave.
Foto: Håvard Hjorthaug Vege (Nettavisen)
Stortingsrepresentant Trond Giske (Ap) tar til motmæle.
– Hva gjelder kandidater til god samfunnsøkonomi, synes jeg at høyere gjennomstrømning ved universitetene er en god kandidat.
Giske sitter i næringskomiteen, og jobber ikke med utdanning. Likevel har han pådratt seg dette intervjuet i kraft av å være mannen bak Kvalitetsreformen.
Den la han fram som kirke-, utdannings- og forskningsminister i Stoltenberg I-regjeringen.
Reformen la opp til lengre semestre, tettere oppfølging fra undervisere og flere vurderingsformer enn avsluttende eksamener.
Middels elever vil også ha en seg grad
Selv har Giske dratt ned snittet for gjennomføring betydelig.
– Jeg begynte som student i 1985 og leverte masteroppgaven i 2023, humrer Ap-profilen, som er utdannet statsviter ved NTNU.
Les også: Her bruker staten over 100 millioner på å konkurrere mot seg selv
Den tidligere utdanningsministeren mener det er helt åpenbare og naturlige årsaker til at kvaliteten har falt.
– At det generelle nivået er lavere enn før, må i hovedsak tilskrives at mange flere får anledning til å ta høyere utdanning, også de med middels karakterer fra videregående skole.
34 ÅR: Kirke- og undervisningsminister Trond Giske åpnet Stortinget i oktober 2001, en oppgave som etter tradisjon faller til den yngste statsråden-
Foto: Erlend Aas (NTB)
Giske forteller at hans reform skulle løse et sentralt problem som dukket opp da antallet studenter økte med flere titalls tusen.
Mange av de nye håndterte ikke den selvdrevne studietiden på universitetene, som igjen gjorde at altfor mange var forsinket med utdanningen, forteller Giske.
Koster staten mange milliarder
Giske minner om at en forsinket student er mye dyrere enn folk tror.
– Det å være student koster ikke ett års studielån, som folk tror, men ett års inntekt. For samfunnet koster det ett års produksjon. Hvis det er på en million kroner per person, og 120.000 forsinkede studenter, er det samfunnstap på 120 milliarder kroner om alle er heltidsstudenter uten jobb.
– Det er bare et grovt regnestykke som illustrasjon, men Norge taper i alle fall flere titalls milliarder på at studenter er forsinket. Det er enorme summer. Vi taper også kritisk arbeidskraft.
Giske understreker at unge, friske mennesker bør inn i arbeidslivet så raskt som mulig.
Den drevne politikeren runder av intervjuet med å få inn et par poeng som er viktig for hans parti.
– Det er alltid en fare at man senker kravene for å få flere gjennom, når gjennomføringen gir penger i kassa. Det skal vi unngå, så vi må øke læringsutbyttet og gjøre det økonomisk mulig å være heltidsstudent.