Kort fortalt

  • Arkeologer fra Vestland fylkeskommune og Universitetsmuseet i Bergen har gjort et unikt funn 1400 meter over havet på Aurlandsfjellet.
  • De oppdaget et 1500 år gammelt massefangstanlegg for reinsdyr som har smeltet fram fra isen, med mange godt bevarte organiske materialer.
  • Prosjektleder Åstveit advarer publikum mot å fjerne gjenstander fra det fredede området, da det er strengt ulovlig.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Tidligere i år gjorde arkeologer fra Vestland fylkeskommune og Universitetsmuseet i Bergen et ekstraordinært funn 1400 meter over havet. 

På Aurlandsfjellet i Sogn fant de nemlig det de mener er et 1500 år gammelt massefangstanlegg, som nå har smeltet fram fra isen. 

– Det som er unikt her, er at det er masse organisk materiale som har smeltet ut av isen. Det er noe vi aldri har sett før. Jeg kan ikke snakke for alle, men i hvert fall i europeisk sammenheng, er det ganske enestående, sier arkeolog ved Universitetet i Bergen, Leif Inge Åstveit til Dagbladet.

Leif Inge Åstveit

Leif Inge Åstveit
Leif Inge
Åstveit

Prosjektleder for de arkeologiske undersøkelsene i Aurlandsfjellet, Unversitetsmuseet i Bergen

– Første gang

Restene fra det store fangstanlegget ble funnet i og rundt en isfonn, der det var mange hundre tilhoggede trestokker. 

– Dette fenomenet med nedsmelting av slike fonner, er noe vi har sett i hele Sør-Norge. Det har vært spesielt mye i Innlandet, men dette er første gang vi finner så mye i Vest-Norge. Det er sporene etter et svært massefangstanlegg for reinsdyr, sier arkeolog ved Universitetet i Bergen, Leif Inge Åstveit til Dagbladet.

Arkeolog i Vestland fylkeskommune, Øystein Skår, er blant dem som har undersøkt fangstanlegget. Foto: Thomas Bruen Olsen / Universitetsmuseet / UiB

Når Dagbladet ringer arkeologen lørdag ettermiddag, har han nylig vært på arkeologi-konferanse i Tromsø. 

– Dette funnet har vekket enormt stor oppmerksomhet her opp også. Internasjonalt også egentlig, sier han fornøyd. 

Funnet ble opprinnelig gjort av turgåeren Helge Titland i fjor høst. 

Han skal ifølge Åstveit og Vestland Fylkeskommune være svært kulturminneinteressert, og oppdaget de tilhoggede stokkene som var smeltet fram, før han varslet arkeologene.

De rakk imidlertid ikke å undersøke det nærmere før vinteren kom, og snøen dekket det til. 

Da de derimot fikk besøkt fonnen tidligere i år, viste det seg å være enda mer smeltet fram enn da den opplyste turgåeren var der i fjor.

SMELTET: Deler av dukket opp av isfonnen på Aurlandsfjellet i Vestland. Foto: Thomas Bruen Olsen / Universitetsmuseet / UiB

– Gjør oss sikre

Delen av anlegget som var minst skadet, var satt sammen av to gjerder av trestaur. Trolig er det det som har ført reinsdyr inn i bingen, bygd av massive trestokker, hvor de har blitt avlivet. 

For i tilknytning til anlegget gjorde arkeologene også funn av rundt 80 til 100 reinsdyrgevir. En stor del av disse skal ha vært svært godt bevart. 

– Dette funnet gjør oss sikre på at anlegget har vore nytta til massefangst. Alle gevirene har hoggemerker, noe som gir oss dypere innsikt i selve fangstaktiviteten, sier en av arkeologene i prosjektet, Øystein Skår, i en pressemelding fra Vestland Fylkeskommune. 

MASSEFANGST: Arkeologene mener funnet tyder på at det har vært Foto: Thomas Bruen Olsen / Universitetsmuseet / UiB

Mystisk gjenstand

Reinsdyrgevir er imidlertid ikke det eneste som ble oppdaget i funnet på Aurlandsfjellet. 

Godt bevarte objekt som bearbeidede tregjenstander, spydskaft, pilskaft, deler av buer og flere spydspisser av jern var også blant det som dukket opp i og rundt isfonnen. 

Det er foreløpig knyttet noe usikkerhet til funksjonen av disse objektene, men trolig har det blitt brukt i sammenheng med fangsten som er funnet. 

Tidsperioden dette knyttes til kalles «eldre jernalder».

MYSTERIUM: Arkeolog Leif Inge Åstveit viser fram noe av det som overrasket dem mest i kartleggingen av fangstanlegget. Foto: Thomas Bruen Olsen / Universitetsmuseet / UiB

Det største mysteriet var imidlertid en åre i furu, som altså ble funnet 1400 meter over havet. 

– Hvorfor de har dratt en åre opp på 1400 meter, vet vi jo egentlig ikke. Det er jo absurd å tenke på at en av Europas best bevarte skipsdeler fra eldre jernalder er funnet i indre Sogn, så høyt over havet, i en isfonn. Det er ganske utrolig. 

UTSKJÆRT: Årene hadde også ornamentikk langs sidene, noe arkeologene ikke visste at var vanlig. Det er ikke klart hvorfor de ble funnet sammen med fangstanlegget. Foto: Thomas Bruen Olsen / Universitetsmuseet / UiB

Det er også gjort funn av en unikt utformet «draktnål» av gevir. 

– Det har vi heller aldri funnet i Norge. Den hadde form som en liten øks, og var enda sylspiss, så det var et utrolig fint funn. 

LITEN ØKS: Draktnålen har trolig mistet av en fangsmann i kampens hete. Foto: Thomas Bruen Olsen / Universitetsmuseet / UiB

– Eksepsjonelt godt bevart

Fellestrekket blant flere av de 1500 år gamle gjenstandene som er oppdaget i funnet, er at de er i svært god stand. 

Det er et sammenfall av flere forhold som har ført til dette, ifølge prosjektleder Åstveit. 

– For det første har anlegget ligget i et område der det har hopet seg opp snø som ikke har smeltet gjennom sommeren. Det har også skjedd rundt midten av 500-tallet, som var inngangen til en kald klimaperiode, sier han og fortsetter:

– Det som antakeligvis har skjedd er at anlegget har etterhvert blitt dekket av snø og is, og ikke lenger vært funksjonelt. Så har det rett og slett blitt innkapslet i isen. 

Kulde, mørke og passe fuktighet i isen kan ha gitt optimale bevaringsforhold for de organiske materialene. 

– Så langt fremme som det er nå, har det ikke vært på 1500 år. Det materiale som kommer ut nå, er helt eksepsjonelt godt bevart. 

Advarer publikum 

Nå ligger funnene hos konserveringsavdelingen hos Universitetsmuseet i Bergen, hvor det må ligge en lengre periode for tørking. Spydspissene i jern skal også konserveres, slik at de skal kunne tåle mer.  

Prosjektlederen er samtidig noe urolig for funnet som har fått mye oppmerksomhet de siste dagene. 

Som arkeologer er de nemlig ofte i en skvis om de skal opplyse om funn de gjør. 

– Vi får ofte kritikk for at vi ikke er flinke nok til å formidle de resultatene vi kommer med. Men når vi gjør det, er det gjerne sånn at da kommer det folk og forsyner seg.

En av grunnene til at de gikk ut med funnet seint, var at de ønsket at veien over fjellet skulle være vinterstengt først. 

Kinesiske skattejegere gjorde et enormt historisk og arkeologisk funn på havets dyp. Video: KameraOne. Reporter: Vegard Krüger.

Et større område av Aurlandsfjellet er fredet etter kulturminneloven. 

Derfor kommer han med en klar beskjed til andre som kan være nysgjerrig på resten av det spektakulære funnet. 

– Jeg er veldig bekymret for at folk skal dra opp dit og forsyne seg. Dette er fredet, og det er strengt ulovlig å fjerne ting derfra, sier Åstveit.