– Å tro at Vladimir Putin følger vanlig menneskelig logikk er en stor tabbe, sier Ukrainas ambassadør til Norge, Oleksij Havrysj.
Han har invitert Nettavisen til et intervju på den ukrainske ambassaden for å advare mot det han beskriver som en katastrofe som kan bli like ille som i 1986.
Russland bombarderer den ukrainske energiinfrastrukturen intenst, både med droner og missiler. Det fører til hyppige strømbrudd i hele landet. Men Havrysj trekker fram bekymringen for sikkerheten rundt de ukrainske kjernekraftverkene som det mest bekymringsfulle.
Les mer: Strømnettet sønderbombes: – Jeg hater virkelig Russland
Angrep mot kjernekraftverk-infrastruktur
Forrige uke angrep Russland energiinfrastruktur knyttet til kjernekraftverkene i Khmelnytskyj og Rivne.
Selve kjernekraftverkene ble ikke skadet, men Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha, skrev på X at transformatorstasjoner, som forsyner kraftverkene med strøm, ble truffet.
Grunnen til at dette er skummelt, er fordi kjernekraftverk er helt avhengige av ekstern strømforsyning for å kunne drifte trygt. Lenger ned i artikkelen forklarer dette nærmere.
– Dette var ikke et uhell fra russisk side, men et nøye planlagte angrep, sier Havrysj.
Han har tidligere advart nordmenn mot Russlands flytende kjernekraftverk i Arktis. Angrepene mot ukrainske kjernekraftverk mener han også kan få katastrofale konsekvenser for Norge.
Vil du se neste video?
Putin-video vekker oppsikt: – Hva feiler det han?0:48
Risikerer atomkatastrofe i Europa
– Med disse angrepene risikerer vi en potensiell atomkatastrofe i hjertet av Europa. Og da vil også Norge rammes, advarer ambassadøren.
En slik ulykke vil også ramme Russland hardt, men det tror ikke Havrysj at president Putin bryr seg noe særlig om.
– Han bryr seg ikke om vanlige russere, så hvorfor skulle han bry seg om ukrainere eller nordmenn? spør Havrysj retorisk.
Han håper Norge og andre vestlige land vil hjelpe Ukraina enda mer med luftvern for å beskytte landet mot russiske droner og missiler. Det er i Norge og resten av Europas interesse, mener Havrysj.
En ulykke ved et kjernekraftverk i Ukraina kan fort bli enda dyrere enn prisen for mer luftvern til Ukraina, mener han.
Les også: Pokrovsk: Ukraina flyr inn spesialstyrker
Ukraina trenger hjelp
– Vi trenger også hjelp til å gjenoppbygge energiinfrastrukturen rundt kjernekraftverkene våre. Det er ikke bare penger vi trenger, men også utstyr. Mye av det som må erstattes har lang produksjonstid, og vil ikke bli klart før vinteren er ferdig, forteller han.
Havrysj understreker flere ganger at han er svært takknemlig for hjelpen landet får fra Norge, men sier dette ikke bare er et ukrainsk problem.
– Får vi en kjernekraftulykke i Ukraina vil det ikke bare bli ukrainske flyktninger, men også flyktninger fra andre europeiske land, advarer han.
I starten av fullskalainvasjonen ba Ukraina og president Volodymyr Zelenskyj om hjelp fra Nato til å stenge luftrommet over Ukraina. Det ble aldri noe av, i frykt for at det skulle sees på som en eskalering av Putin og hans menn i Kreml.
Les også: Ukraina sier over 1400 afrikanere kjemper på russisk side
Ber om at Nato kommer på banen
Nå ber Havrysj om at Nato skal komme på banen og hjelpe Ukraina med å skyte ned droner og missiler på vei mot mål i Ukraina.
– La oss sammen skyte ned russiske droner og missiler over Ukraina, ber ambassadøren.
Han mener risikoen ved ikke å gjøre noe med de russiske angrepene mot ukrainsk energiinfrastruktur er større enn risikoen hvis Nato hjelper Ukraina med å beskytte luftrommet.
Havrysj har selv bakgrunn som forretningsmann fra hjemlandet. Der ledet han Naftogaz, et selskap med 56.000 ansatte.
– Er det mulig å ha suksess som forretningsmann hvis man ikke er villig til å ta noen sjanser?
– Nei, svarer han kort.
Les også: Zelenskyj: Russland angrep barnesykehus i Kherson
Europas største kjernekraftverk
Ingar Amundsen er seksjonssjef for internasjonal atomtrygghet ved Direktoratet for strålevern og sikkerhet. Til Nettavisen sier han at det er vanskelig å sammenligne skadepotensialet fra Ukrainas fire kjernekraftverk med Tsjornobyl-ulykken.
– Det er også viktig å skille mellom de tre kjernekraftverkene som fortsatt er operative i Ukraina og kjernekraftverket i Zaporisjsja, forklarer han.
Kjernekraftverket i Zaporisjsja har vært under russisk okkupasjon siden våren 2022, og reaktorene ble stengt ned samme høst.
– Skadepotensialet i et nedstengt kjernekraftverk er mindre enn i et operativt ett. Likevel er vi svært bekymret over at det har vært veldig mange hendelser med bortfall av den eksterne strømforsyningen til anlegget, forteller Amundsen, og legger til at det er store mengder kjernebrensel på anlegget.
Amundsen sier det fortsatt er behov for nedkjøling av reaktorene ved det nedstengte kjernekraftverket, som er Europas største. Til det er man avhengig av ekstern strøm.
Les også: Norske milliarder til Russland: Krever stans
Strømbrudd ved kjernekraftverk
I månedsskiftet september/oktober i år var kjernekraftverket uten ekstern strøm i fire uker. Da ble nødstrømgeneratorer benyttet for å sørge for nødvendig nedkjøling.
– Det trengs også strøm for drift av viktige sikkerhetskomponenter på anlegget, forklarer Amundsen, som sier man er bekymret for situasjonen.
Totalt ti ganger har Europas største kjernekraftverk mistet den eksterne strømforsyningen.
Amundsen forteller at man har sett en økning i angrep på ukrainsk energiinfrastruktur, noe som også påvirker kjernekraftverkene i landet.
– Men vi har ikke sett noen angrep direkte mot kjernekraftverkene, understreker han.
Dette er første gang i verdenshistorien at det foregår en aktiv krig i et land med operative kjernekraftverk. Det bekymrer Amundsen og hans kollegaer.
Nettavisen +: «Selvmordsoppdraget»: Fryktet ny Tsjornobyl-eksplosjon kunne utslette halve Europa
Kjernekraftverk ikke laget for krig
– Kjernekraftverkene er ikke laget for å tåle krig. Det er bekymringsfullt, sier han, men understreker at han likevel sover godt om natten.
En ting er angrep på infrastrukturen rundt kjernekraftverkene, men Amundsen sier de også frykter direkte treff på kjernekraftverkene.
– Enten et direkte treff på en reaktor, eller at man slår ut viktige sikkerhetskomponenter på anlegget.
Han understreker at kjernekraftverkene i Ukraina er av en annen type og tryggere enn kjernekraftverket i Tsjornobyl.
Les også: Oppsiktsvekkende Norge-beskjed fra kjernekraft-topp
Kan få konsekvenser i Norge
Han sier det er vanskelig å dra en direkte sammenligning av konsekvensene ved en ulykke på et kjernekraftverk i Ukraina i dag og det som skjedde i Tsjornobyl.
– Men vi har gjort beregninger som viser at ved et «verstefalls-scenario», og hvis vær og vind blåser mot Norge kan vi få radioaktivt nedfall her til lands, sier han.
Amundsen sier DSA er mest bekymret for de aktive kjernekraftverkene som går for full maskin.
– Situasjonen i Ukraina er veldig alvorlig, understreker han.
Les også
Vindkraft har passert kjernekraft i Sverige