Hjørnesteinsbedriften Finnfjord i Senja kan rammes av EUs beskyttelsestoll. – Blir verre enn i dag, sier toppsjefen.
Publisert: Publisert:
For mindre enn 3 timer siden
– Det spiser opp marginene, og det er noe du ikke liker når du holder på i denne bransjen her. Vi vil ha gode marginer så vi vet vi tåler alle mulige slags markedsnedturer, sier administrerende direktør Geir-Henning Wintervoll i Finnfjord AS.
Han tar imot E24 på smelteverket i Finnsnes i Troms. Det har kun gått et par dager siden regjeringen sa at EU nærmer seg en avgjørelse om at Norge omfattes av beskyttelsesestoll på såkalt ferrolegering.
På smelteverket produserer Finnfjord ferrosilisium, som brukes i stålindustrien.
Egentlig skulle den endelige avgjørelsen komme samme dagen som besøket, men rett før intervjuet kommer beskjeden om at avgjørelsen i EU er utsatt til over helgen.
– Vi er konkurransedyktige, så vi klarer det. Men det blir verre enn i dag, sier toppsjefen.
Les på E24+
Årets børskomet: – Får den verdien man fortjener
Store smell
Vinterens første store snøfall har kommet til Finnsnes, som ligger i Senja kommune, på motsatt side av en bro som binder bygda til øya Senja.
Vi går fra administrasjonsbygget gjennom et snøvær så tett at det knapt er mulig å se smelteverket før vi er inne på det avsperrede området.
Mens det ute er minusgrader, holder ovnene inne i den store arbeidshallen over 2000 grader.
En arbeider går opp en trapp og beveger seg mot det de kaller tappehullet. Det kommer store smell og gnister opp fra hullet mens han jobber.
En kran frakter noen minutter senere en enorm øse over et åpent område. Det spruter igjen gnister når innholdet helles ut, før vann blir helt over metallet for å «sjokkfryse» materialet.
– Nå er det nesten ferdig. Metallet skal bli kaldt, og så blir det hentet opp i hauger for å kjøles ned videre, sier Wintervoll.
Kunne ikke se det for seg
Det norskeide selskapet har 150 årsverk og en omsetning på litt over 1,5 milliarder kroner årlig.
Bakgrunnen for at smelteverket i Troms kan rammes av EUs beskyttelsestoll, er unionens ønske om å beskytte egen metallindustri.
– EUs forslag er ikke primært rettet mot Norge, men det vil omfatte norsk eksport, har næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) uttalt.
EUs komité for beskyttelsestiltak, Safeguard Committee, kommer med avgjørelsen mandag.
– Nå har vi begynt å gjøre noen mentale øvelser: Hva gjør vi dersom det verste skjer? Fra og med neste uke må vi kanskje finne nye kunder til 30 prosent av produksjonen vår, sier Wintervoll.
– Skummelt
Finnfjord-sjefen anslår at 85–90 prosent av produksjonen deres går til det europeiske markedet.
– Vi må se etter andre markeder. Det kan være Asia, men det føles litt motstrøms. Det kan også være USA, men nå om dagen oppfører de seg på sin måte. Jeg hadde ikke kunne se for meg at vi ikke skulle vært en del av det indre marked, sier han.
Han sier Norge er et lite land som oppfører seg ordentlig.
– Vi er en av verdens reneste og mest effektive produsenter. Plutselig blir det brukt mot oss at vi ikke er en del av Europa. Det synes jeg er skummelt, sier han.
Regjeringen har også uttalt at de mener EØS-avtalen ikke åpner for at Norge kan omfattes av slike tiltak.
Over halvparten av global stålproduksjon fra Kina.
– I dag er det snakk om å knytte seg til effektive og forutsigbare forsyningslinjer. Det er veldig fokus på at man skal frigjøre seg fra Kina og være selvforsynt med kritiske materialer, sier Wintervoll.
Han kommer samtidig med en oppfordring til norske politikere.
– Jeg regner med at de kommer ordentlig på banen hvis dette blir noe av.
– Må kutte kablene
– Vi er bekymret, men vi stoler på han der, sier Gaute Lysberg og peker på Wintervoll. Han sitter ved et langbord i en korridor før han skal inn i arbeidshallen.
– Jeg er jo mot EU jeg, da, sier han.
Det er det liten tvil om at mange av kollegaene hans også er.
– Vi må kutte kablene og stanse strømmen i vinter, sier en stemme bak oss.
Det er Gissur Soleng, som har jobbet i Finnfjord siden 1996. Han tar seg en kopp kaffe før det skal jobbes.
Wintervoll prøver å moderere synet på EU noe, men sliter med å få gehør for argumentene sine. Gjennom dagen gjentar dette seg med flere ansatte.
Hvis det hadde vært EU-avstemning på smelteverket i Finnfjord denne helgen, tilsier vår uformelle og metodisk svake valgdagsmåling et overveldende flertall for at vi forblir utenfor unionen.
Etter EU-diskusjonen skifter Lysberg og Soleng om til arbeidsklær i en garderobe og går inn i arbeidshallen.
Wintervoll begynte å jobbe i Finnfjord, der bestefaren og faren hans tidligere har vært toppsjefer, i 2003. Fire år senere tok han over stafettpinnen og ble administrerende direktør.
Selskapet har røtter tilbake til 1960-tallet, men dagens Finnfjord oppsto etter en konkurs tidlig på 1980-tallet.
Wintervoll sier han husker alle krisene godt, da Kina for alvor tok opp konkurransen om stålproduksjon i 2005, finanskrisen i 2008, koronapandemien i 2020. Nå kan han stå overfor en ny.
– Denne bransjen her er syklisk. Så jeg pleier å si at det er om å gjøre å ikke bli kjepphøy når det går bra. Og så må du ikke bli depressiv når det går dårlig, sier han.
– Veldig viktig
77 år gamle Steinar Svendsen pensjonerte seg i 2020 og hadde jobbet i smelteverket siden 1983.
– Han der jobbet på «ferroen», sier han og peker på en mann som går forbi bordet der vi sitter på kjøpesenteret i Finnsnes.
Like etter hilser han på nok en mann som går forbi. Også han har jobbet på «ferroen».
– Det er klart at Finnfjord har vært en veldig viktig arbeidsplass, sier han.
Finnsnes har rundt 5000 innbyggere, med en hovedgate med et par hoteller, noen kjøpesentre og tre puber.
Han sier Finnfjord tidligere kanskje var den viktigste bedriften.
– I dag er det flere andre store selskaper også, blant andre Salmar og rekefabrikken, sier Svendsen.
– Hva tenker du når du leser om EUs mulige …
– Enda en fra «ferroen», han der borte.
– … mulige beskyttelsestiltak som rammer Norge?
– Jeg tenker at jeg håper at de klarer å få stoppet det så det ikke blir noe av. Det ville vært ille, det ville gått utover arbeidsplasser, sier han.
I administrasjonsbygget på smelteverket møter vi de ansattes tillitsvalgte Liv-Mette Storelvmo. Hun sier den største bekymringen er at de ennå ikke vet hva de skal bekymre seg for.
– Hvor mye snakker de ansatte om dette?
– Det er litt bekymring, men jeg tror det er vanskelig å skjønne ordentlig, siden det er veldig usikkert. Ingen har visst hva man skal forholde seg til.
Hun sier det ville vært urettferdig og unødvendig fra EUs side å holde Norge utenfor.
– De bør ikke påføre oss noen ulempe, sier Storelvmo.
Wintervoll sier at de gjennom å gjenvinne energi fra prosessen kan produsere opp til 340 gigawattime elektrisk kraft. Ifølge ham gjør det dem til verdens mest energieffektive produsent av ferrosilisium.
Han sier de har flere investeringer de venter på å gjøre, blant annet å utvide en satsing på å bruke alger til å rense CO2 fra prosessen.
– I denne bransjen investerer man med en horisont på 10–15 år, og man vil derfor ha så klare rammebetingelser som mulig, sier Wintervoll.