«Korrupsjon i NATO». © Montage Indigo Publications/Marine Le Bris – Lenin Nolly/NurPhoto/AFP//Operation 2021/Alamy//John Thys/AFP//Simon Wohlfahrt/AFP//Tolga Tezcan/iStock
Mens NATO-generalsekretær Rutte sjonglerer med atompolitiske trusler mot Russland, begynte påtalemyndigheter og etterforskere for noen måneder siden å banke gjentatte ganger på døren til alliansens mest korrupte organ.
Rainer Rupp.
En kommentar av Rainer Rupp.
Det dreier seg om NSPA-byrået, som ligger i ministaten Luxembourg, nær motorveien, og som blant annet har ansvar for innkjøp av sårt tiltrengt, men knapp ammunisjon, droner og annet militært materiell til Ukraina. NSPA disponerer et årlig budsjett på 10 milliarder dollar – også i euro en enorm sum – og dette har tydeligvis vekket uimotståelige fristelser hos flere NATO-funksjonærer som satt på lukrative våpenkontrakter.
(NSPA i NATO står for NATO Support and Procurement Agency (NATO Støtte- og innkjøpsbyrå). Det er NATOs hovedleverandør av integrerte logistikk- og anskaffelsestjenester til alliansen, medlemsland og partnere. Byrået ble opprettet for å samle NATOs logistikk- og innkjøpsaktiviteter for å tilby kostnadseffektive løsninger. Funksjon: Byrået sørger for anskaffelse og logistikkstøtte, noe som inkluderer alt fra livssyklusstyring av våpensystemer til anskaffelse av medisinske forsyninger under COVID-19-pandemien. Organisering: NSPA er et kundefinansiert byrå som opererer på et «verken for profitt eller tap»-prinsipp. Det har hovedkontor i Luxembourg og flere lokasjoner rundt om i Europa. Red.)
Det er nå kjent at varslere fra NSPA og andre som var direkte involvert i innkjøpsprogrammene først informerte sine overordnede om underslåtte midler, men da disse ikke reagerte, gikk de videre til påtalemyndighetene i Luxembourg og Belgia. Dokumenter og e-postkorrespondanse viste at enkelte innkjøpsbudsjetter egnet seg særlig godt til å tappes for penger – spesielt for produkter som var mest etterspurt, men vanskeligst å skaffe, slik som droner, hvor det ennå ikke fantes et etablert marked. Ifølge de første etterforskningene ble budsjettmidler spesielt ivrig tappet ved dronebestillinger til Ukraina.
Korrupsjonsmetoden er velkjent og enkel, og finnes ikke bare ved våpenanskaffelser, men er utbredt i hele det offentlige innkjøpssystemet, inkludert anbud. Grunnlaget er en avtale mellom representanten for et leverandørfirma X og en representant for den offentlige oppdragsgiveren.
Poenget er at oppdragsgiverens representant manipulerer anbudsgrunnlaget slik at bare firma X kan vinne kontrakten. Kunststykket er å gjøre dette uten at manipulasjonen kan oppdages ved senere gransking. Samtidig inneholder firma Xs tilbudspris usynlig for revisorene en «provisjon» til den korrupte oppdragsgiveren. I min tid i NATO snakket eksperter om 5 prosent når det gjaldt å smøre ministre eller partirepresentanter på regjeringsnivå – noe som ved milliardkontrakter kunne gi enorme kickback-beløp. Pengene overføres sjelden direkte; de går gjerne via slektninger, eller man «kjøper» en villa i utlandet til en særdeles gunstig pris.
Vi ser altså at korrupsjon kan være vanskelig å bevise når den utføres profesjonelt. Men det ser ikke ut til at NATO-folkene i NSPA var spesielt sofistikerte. Med et budsjett på 10 milliarder dollar var fristelsen trolig for stor, kontrollen for svak og gjennomføringen for lett. Uten varslernes henvendelse for et halvt år siden om at midler ment for krigen mot Russland havnet i enkelte kollegers lommer, ville korrupsjonen trolig fortsatt uforstyrret i dag.
I flere interne notater, blant annet fra NSPA-personalsjefen, ble navnene på fem korrupte ledere avslørt, sammen med mønstrene for korrupsjonen. Varslernes rapporter beskrev i detalj hvordan underslagene foregikk.
Summene som ble betalt for å gi underleverandører tilgang til NATO-kontrakter, varierte fra flere hundre tusen til flere millioner euro. Det betyr at mens europeiske statskasser allerede er blitt skamløst tappet til fordel for krigen i Ukraina, ble også NSPA – etter ukrainsk forbilde – et selvbetjeningslager for korrupte NATO-embetsmenn.
NATOs generalsekretær Mark Rutte svarte med å erklære at «full åpenhet og all mulig støtte» ville bli gitt til dem som «etterforsker mulig korrupsjon». Og faktisk viste det seg at korrupsjonen i NATOs våpenanskaffelser for Ukraina hadde langt større omfang. Etterforskningen, som ble igangsatt av varslere i mai 2025 ved NSPA i Luxembourg, utviklet seg raskt til en NATO-omfattende skandale, med flere målrettede og velbegrunnede arrestasjoner.
Oversikt over NATO-korrupsjonsskandalen
Det som begynte med målrettede arrestasjoner i mai 2025, eskalerte til en multinasjonal etterforskning. Men så, plutselig, ble alle videre etterforskninger i NATO stanset, de arresterte løslatt, og tiltaler henlagt. Alt tyder på et bevisst forsøk på å feie saken under teppet – noe som siden har blitt stadig tydeligere. De fleste medier bidro til fortielsen, etter mottoet: «Det som ikke kan være, det får ikke være». Og når de store «kvalitetsmediene» tier, så eksisterer det heller ikke.
Den kronologiske utviklingen i den påståtte NATO-skandalen:
2021–april 2025: Undersøkelser fra gravejournalister i flere europeiske land avdekket uregelmessigheter i tildelingen av NSPA-kontrakter. Lekkede data viste at enkelte våpenfirmaer fikk tilgang til fortrolige anbudsopplysninger for å slå ut konkurrenter. Bestikkelser i fem- og seks-sifrede eurobeløp ble overført via strålefirmaer for «rådgivningstjenester» drevet av tidligere NSPA-ansatte. Særlig innen kontrakter for ammunisjon, droner og drivstoff til Ukraina – til verdier av titalls millioner – ble det funnet mønstre. Flere varsler og regnskapsrevisjoner bekreftet mistankene.
12.–13. mai 2025: Under «Operasjon Rene Hender» ble det gjennomført koordinerte razziaer i sju land (Belgia, Nederland, Luxembourg, Spania, Sveits, USA m.fl.), med minst fem arrestasjoner:
Tre belgiske statsborgere (tidligere NSPA-ansatte, 40–60 år) mistenkt for å ha opprettet stråleselskaper for kickbacks.
En 58 år gammel tjenestemann i det nederlandske forsvarsdepartementet arrestert på Rotterdam lufthavn for bestikkelser i NATO-kontrakter fra 2023.
Den amerikanske statsborgeren Scott Willason (53, tidligere NSPA-eksplosivspesialist) ble pågrepet i Sveits for lekkasjer om droner og ammunisjon.
To grekere med tilknytning til rumenske selskaper (US/UK-sjøkontrakter), samt sjefen for et tyrkisk ammunisjonsfirma.
Tiltalene omfattet bestikkelser, hvitvasking og forbindelser til kriminelle organisasjoner. Etterforskningen ble ledet av Belgias føderale påtalemyndighet, med deltakelse fra FBI, Eurojust, aktoratet i Brugge og nederlandske myndigheter. Dokumenter ble beslaglagt i NSPAs hovedkvarter i Luxembourg. NATO opphevet immuniteten for tre ansatte.
Dette var altså ingen småsak – og likevel forsvant alt snart i stillhet, som om det aldri hadde skjedd.
Tilsløringen
August–september 2025: De fleste arresterte, blant dem belgierne og den nederlandske tjenestemannen, ble løslatt i stillhet, uten tiltale og uten mediedekning. Varslere ble i stedet utsatt for represalier eller oppsagt av NATOs personalavdeling og samtidig pålagt taushetsplikt. NATO kommenterte ikke lenger generalsekretær Ruttes tidligere løfter om «nulltoleranse for korrupsjon».
Oktober–november 2025: Enkelte medier begynte likevel å grave i saken igjen. Blant dem det nederlandske «Follow the Money (FTM)», franske «La Lettre de l’Expansion», og belgiske «Knack» og «Le Soir», som avdekket både skandalen og dens tildekking. Samtidig droppet det amerikanske justisdepartementet brått tiltaler mot fire hovedmistenkte (blant dem lederen for det tyrkiske ammunisjonsfirmaet) med begrunnelsen «utilstrekkelige bevis» – til tross for beslaglagte dokumenter som viste bestikkelser over 100 000 euro.
Hvorfor ble sakene henlagt og skandalen tiet i hjel?
Til tross for «sterke bevis» (som bankoverføringer og e-poster) kollapset sakene på grunn av geopolitiske hensyn og internt NATO-press. Det amerikanske justisdepartementet viste til «prosedyrefeil», men troverdige rapporter peker på at Washington ønsket å unngå ytterligere konflikter med sin vanskelige allierte Tyrkia – et land som kontrollerer nøkkelen til operasjoner i og rundt Svartehavet, og som USA desperat trenger 155 mm ammunisjon fra. En rettssak mot den tyrkiske ammunisjonsdirektøren kunne ha skadet forholdet mellom USA og Tyrkia midt i NATOs stedfortrederkrig i Ukraina.
NATO selv tier. Varslerne ble ifølge rapporter sparket fordi deres anklager «ikke var overbevisende». Generalsekretær Rutte kommenterte bare indirekte, ved å understreke behovet for å bevare enheten i alliansen.
Alt tyder på at en så omfattende korrupsjonsskandale kunne ha satt milliarder av euro og dollar i bistand til Ukraina i fare – og derfor ble dysset ned.
Interessante kommentarer har dukket opp på X (tidligere Twitter). Den franske politikeren Florian Philippot kalte saken «NATOs død», bekreftet gjennom medienes taushet. Enkelte Benelux-medier brøt muren av stillhet og navnga både personer og firmaer. Podkasten til FTM beskrev i detalj hvordan USA grep inn for å begrave saken.
Til slutt er det kanskje ikke korrupsjonen i seg selv som er den egentlige skandalen – men hvordan NATO behandlet varslerne, de som våget å avsløre den. Rutte lovet «full åpenhet og all mulig støtte». Resultatet ble det motsatte: oppsigelser og straff.
Oversatt fra:
Korruptionsskandal in der NATO | Von Rainer Rupp
Rainer Rupp er en kjent figur som tidligere DDR-spion (kodenavn «Topaz») i NATO-hovedkvarteret i Brussel fra 1977–1989, der han overleverte tusenvis av hemmelige dokumenter til Stasi. Han ble dømt til 12 års fengsel i 1994 for landsforræderi, men frigitt i 2000. I dag skriver han ofte kritiske artikler om NATO, militærpolitikk og korrupsjon, særlig på plattformer som apolut.net (tidligere Rubikon) og i podkaster som Tagesdosis. Hans tekster fokuserer hyppig på NATOs indre svakheter, inkludert korrupsjon, for å understreke at alliansen er «genetisk kodet» med død og korrupsjon – et tema som matcher din beskrivelse.
Bloggen hans er her:
Rainer Rupp – Kundschafter des Friedens