Nyhet, Økonomi | Alvorlig bekymret: – Vi kan ikke fortsette å jobbe på samme måte

Den siste dagen i oktober la kommunedirektør Jon Sverre Bråthen fram sitt forslag til budsjett for 2026 og økonomiplan 2026–2029. I forslag til budsjett er det lagt inn innsparingstiltak på totalt 10,6 millioner kroner. Samtidig varsler han betydelige utfordringer de kommende årene, og nå er sentrale medlemmer av Senterpartiet i Nes bekymret for hva som kan vente.

– Nes kommune har en god økonomisk startposisjon med lav gjeldsgrad og god kapitalbase. Men kommunedirektørens forslag til investeringer skaper alvorlig bekymring, sier Tom Roterud, som for anledningen har åpnet døra hjemme på Åserud.

Ute er det fremdeles grønt. Neste års budsjett ser ut til å gå langt bedre enn først fryktet, men nå mener Roterud og flere andre i partiet at det må tas grep for å sikre stø kurs i årene som kommer.

For varsellampene blinker allerede rødt.

– Blodrøde tall

Roterud byr på kaffe og lange linjer inne på kjøkkenet. Sammen med resten av kommunestyregruppa til partiet, etterlyser han nå et langsiktig perspektiv. I økonomiplanen for 2027, 2028 og 2029 er det varslet betydelige underskudd.

– Når man leser økonomiplanen, får vi mistanke om at det ikke er lagt nok arbeid i den, og at budsjettet for neste år har fått mest fokus. De tre neste årene er det blodrøde tall. Vi kan ikke fortsette å jobbe på samme måte når vi står foran det vi gjør, sier Roterud.

LEGGER FLERE FORSLAG PÅ BORDET: Tom Roterud (Sp) er bekymret for de varslede blodrøde tallene, og mener det er behov for en skikkelig gjennomgang av kommuneøkonomien.
Foto: Oda Scharning Nakken

Det er enighet rundt bordet om at problemet med mange av kuttforslagene er at de rammer dem som er svakest.

– I tillegg satses det for lite på forebyggende tiltak, sier Eli Anne Nyerrød Kvarme, og viser til at kommunen står overfor utfordringer som høyt sykefravær og mange innbyggere som mottar stønad fra NAV, sammenlignet med andre kommuner.

– Vi har store utfordringer med økte kostnader innen helse og velferd, blant annet knyttet til sykefravær og vikarbruk. Vi begynte 2025 med en underbudsjettering på området, og det er gjort en justering i år, men det er nesten lagt til 50 millioner kroner ekstra. Å leie inn eksterne firmaer er omtrent dobbelt så dyrt som å bruke egne ansatte, og dette bidrar til at det fort går millioner, sier Nyerrød Kvarme.

– Nes kommune er en veldig kostnadseffektiv kommune når det gjelder tjenestene. Imidlertid har kommunen scoret dårlig på kvalitet på alle tjenestene i samme statistikk, noe som kan henge sammen med effektiviteten. Man må passe på at man ikke blir så effektive at man glemmer å forebygge, sier Nyerrød Kvarme.

For å redusere vikarbruken, foreslår Sp-politikerne å bruke gulrøtter og premiere egne ansatte for å ta ekstravakter, spesielt helgevakter – og viser til at det er en tilnærming som har vært vellykket i andre kommuner.

Gjenbruk og slanking

Dersom kommunen skal fortsette å styre mot null i eiendomsskatt, noe Senterpartiet støtter, mener de at det må gjøres andre grep enn de enkle kuttene kommunedirektøren har foreslått.

– Nå må planlagte investeringer under lupen, og vi må se på muligheter for gjenbruk, sier Stabbetorp.

Hovedinnvendingen mot budsjettforslaget er de ambisiøse investeringene.

– For ny Årnes skole er det for eksempel lagt inn 460 millioner kroner. Vi mener det må være mulig å gjenbruke noe av det som er der, siden lokalene er brukbare, og kun bygge til det som trengs, sier Stabbetorp, som også mener man må vurdere om de store investeringene på vann- og avløpssiden kan fordeles over litt flere år.

Kaffekoppene på bordet er snart tomme, og når man først er inne på emnet, mener partimedlemmene at man snarest også bør se på slanking av administrasjonen.

– Det bør vurderes å slanke administrasjonen på rådhuset. Kommunedirektøren må gjennomføre en større gjennomgang av hele organisasjonen. Det å fjerne 50 millioner kroner i kostnader er en utfordring kommunedirektøren må ta, legger han til, og viser til at det er budsjettert med et netto negativt driftsresultat på 51 millioner kroner i 2028. For 2027 er det budsjettert med et negativt resultat på 18 millioner, og i 2029 et negativt resultat på 43 millioner.

Lokalpolitikerne viser til at kommunen de siste årene har blitt reddet av bedre skatteinngang enn prognosert, og ekstra midler fra Stortinget.

– Vi trenger en tverrpolitisk enighet om mer langsiktighet. For å styrke inntektene og trekke til oss skattebetalere, er det også viktig å være en attraktiv bokommune.

– Så håper jeg at Sp lykkes med å forbedre kommuneøkonomien i forhandling med Regjeringa, sier Roterud.

Budsjett for 2026 og økonomiplan 2026–2029 skal opp til siste politiske behandling i kommunestyret 16. desember.