JAR (Dagbladet): Han snakker med et smil om fortida, men bak minnene fra VM med landslaget ligger en karriere preget av smerte. Gjennom flere år tvang han kroppen til å henge med.
Helt til det ikke gikk mer.
– Jeg hadde vondt overalt. Kneet, ryggen, skulderen … Men jeg elsket å spille fotball. Så jeg presset meg så lenge jeg kunne, sier Erik Thorstvedt til Dagbladet.
Han har fremdeles keeperens kropp: Høy, bredskuldret og rak i ryggen, men med et lunt smil som forteller at han tar livet med litt mindre alvor nå.
I denne artikkelserien tar Dagbladet for seg de ukjente historiene til Norges landslagshelter fra VM i 1994 og VM i 1998.
LEGENDE: Erik Thorstvedt, tidligere målvakt for det norske herrelandslaget i fotball. Foto: Ingar Johansen, SCAN FOTO / NTB
Thorstvedt blir tatt på senga idet Dagbladets reporter drar fram en gammel avisartikkel.
– Hehe, famous last words, det, sier den forhenværende stjernekeeperen – med henvisning til et uttrykk som brukes om utsagn man seinere får angre på.
«STÅR I MÅL TIL JEG ER 40»: Erik Thorstvedt hadde planer om å holde på lenger enn han gjorde. Her ligger han på sykesenga etter å ha operert skulderen, kneet og leggen. Foto: Faksimile, Dagbladet
Brøt løftet
På det dramatiske sykesengbildet – der han ligger med venstre arm i fatle etter en skulderoperasjon og både kne og legg er bandasjert etter inngrep – lovte Thorstvedt at han skulle spille til han var 40 år gammel.
Slik gikk det ikke.
– Jeg hadde ambisjoner om det. Jeg følte meg veldig priviligert som fikk oppleve fotballivet. Jeg synes det alltid var gøy å stå i mål, gå på trening, kaste seg rundt og holde på. Så mentalt ville jeg fortsette, men rent kroppslig var det en liten lettelse da jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle fortsette, sier Thorstvedt i dag.
Thorstvedt likner mest på en som har ramlet ned fra taket,
Han fortsetter:
– Det var en daglig kamp for å komme seg ut av senga. Og så er det noe med det mentale presset med å spille når du ikke føler deg hundre prosent. Når du føler at du bare må gjøre det beste ut av det.
Skadene satte til slutt stopp for rogalendingen, som måtte gi seg allerede som 33-åring. Thorstvedt trekker pusten, lar blikket igjen gli ned over den gamle avisartikkelen der han ligger med fatle, og smiler skjevt:
– Det der hadde jeg helt glemt. Det var smått pinlig, humrer 63-åringen.
FLIRER: Erik Thorstvedt når han snakker om avisartikkelen fra 1994. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
Tok «alt» han kunne få
– Så planen var å spille til VM i 1998 eller?
– Jeg tenkte vel ikke så langt fram. Når er den artikkelen fra, ser du det? spør Thorstvedt.
– Onsdag 6. juli 1994.
– Okay, så det er rett etter VM, det da? Det var nok mer det at jeg synes det var gøy å spille, men jeg hadde hatt enormt mange operasjoner på det tidspunktet. Men likevel var det verdt det, sier Thorstvedt – og legger til:
– Jeg tok alle de pillene, sprøytene og operasjonene jeg kunne få. For jeg visste at jeg hadde bare den ene karrieren. Så fikk smellen heller komme etterpå.
VM 1994: Erik Thorstvedt var en del av Norges tropp under VM i 1994 og svarer på fem kjappe om landslaget nå og da. Video: Cederblad/Sørø Olsen/Dagbladet TV-sporten
Hans første operasjon var i 1989. Siden den gang har han ligget på operasjonsbordet oppmot 20 ganger. I 1996 la han opp.
– Det som gjorde at jeg måtte legge opp var et kne og en rygg, forklarer mannen med 97 landskamper.
Bare John Arne Riise (110), Thorbjørn Svenssen (104) og Henning Berg (100) har flere.
Thorstvedt sier at skulderen etter hvert kom seg, selv om «den henger og slenger litt».
– Har du problemer med den i dag?
– Bare at det er vondt. Jeg har revet av et eller annet der inne, som jeg ikke husker navnet på. Og jeg har hatt perioder der det verker på nettene, og det er litt dumt, for da går det på nedsatt livskvalitet. Men sånn er det ikke nå, og da er det greit.
STUPTE NESTEN KRÅKE: Erik Thorstvedt med en spesiell reaksjon da Tsjekkias Tomas Skuhravy scoret på straffespark i EM-kvalifiseringen i 1995. Foto: Petr Josek / REUTERS / NTB
VMs beste: Reagerer
Til tross for at han bare spilte tre kamper, ble Thorstvedt av Dagbladets daværende sportsredaktør Esten O. Sæther kåret til mesterskapets beste keeper.
Hovedpersonen selv stusser noe over avgjørelsen.
– Det er vel litt med norske øyne, for det er veldig sjelden at en som spiller tre kamper blir plukket ut på noe sånt, svarer Thorstvedt, før han ut av det blå kommer med en oppsiktsvekkende avsløring:
BEST: Dagbladet kåret, kanskje med norske briller, Erik Thorstvedt til den beste målvakten i VM i 1994. Norges målvakt slapp bare inn ett mål på sine tre kamper. Likevel gikk ikke Norge videre fra gruppespillet. Foto: Faksimile, Dagbladet
– Jeg gikk inn i mesterskapet i 1994 og trodde at jeg ikke kunne spille, for jeg hadde så jækla vondt i skulderen. Men så sier Egil til meg på et eller annet møte at: «Du står». Det var ingen tvil. Da tenkte jeg: «Okay, men da gjør jeg det». Men jeg kunne for eksempel ikke kaste ut ballen.
Lange kast var et av Thorstvedts offensive våpen.
– Man står i mål på trening, hiver seg rundt og tar hundre skudd, men på kamp er det kanskje ett eller to. Det skjer ikke så mye. Derfor gikk det greit.
Thorstvedt vet ikke hvorfor han hadde så mange skader, men han peker likevel på noe: Han trente kanskje unødvendig mye.
– Det var viktig for meg å føle meg godt forberedt, sier han i dag.
– Hvordan da?
– Jeg måtte ha gjort noen vektøvelser dagen før og trente på kampdagen. En del sånne ting. En del av de tingene var nok ikke bra for meg i lengden, men jeg følte likevel at jeg måtte gjøre det, for hvis jeg gikk inn i kampen uten å føle meg klar og godt forberedt, så gjorde det et eller annet med skallen min.
ELEV OG LÆRER: Erik Thorstvedt og Egil Olsen på Ullevaal Stadion i 1993. Foto: Erik Johansen / NTB
– Flaut
På tre kamper slapp Thorstvedt inn bare ett mål i gruppespillet. Likevel gikk Norge ikke videre.
Scoringen kom mot Italia i kamp to. Norge var én mann mer etter at Thorstvedts keeperkollega på motsatt banehalvdel Gianluca Pagliuca ble utvist etter å ha felt Øyvind Leonhardsen som bakerste mann utenfor sekstenmeteren.
Pagliuca skrev seg inn i VM-historien med å bli den første målvakten som fikk direkte rødt kort i en VM-sluttspillkamp.
Dino Baggio ble matchvinner for Italia med et hodestøt. Thorstvedt husker scoringen med skrekk og gru.
– Det var veldig flaut å slippe inn det målet. Det synes jeg. Vi hadde et ganske stort selvbilde, og var ranket ganske høyt. Vi hadde hatt enorm suksess de foregående årene. Og når vi da tapte for et lag med ti mann, så er det ikke bare dumt. Det er en skam. Det slo selvtilliten ut av oss – akkurat det der.
HER GLIPPER DET: Dino Baggio header ballen i mål bak Erik Thorstvedt. Italia vant kampen 1-0. Foto: Mike Blake REUTERS / NTB
Øyeblikket på streken glemmer han ikke:
– Som keeper stor du ofte og hopper litt på streken. Men akkurat da han headet den ballen, så var jeg oppe. Så jeg må ned og satse igjen. Jeg vet ikke om det hadde gjort noen forskjell. Det var fra ganske kort hold. Og de som går rett over hodet på deg er ofte de vanskeligste. Jeg vet ikke … Men det var uansett sabla kjipt.
«Er han seriøs?»
På landslaget delte Thorstvedt ofte rom med Gøran Sørloth. Om romkameraten sa Thorstvedt i 1994:
– Gøran er mer ute og fyker om kveldene enn meg. Jeg liker å dorme litt i bingen. Fordelen med Gøran, er at han alltid betaler telefonregningene.
Thorstvedt forklarer uttalelsen på denne måten:
– Det er litt sånn som jeg liker å uttale meg. Folk forstår kanskje ikke helt: «Er han seriøs?»
– Men som jeg sier: Han (Gøran) må ha litt avsporing, altså underholdning, mens jeg kunne ligge og ta det med ro, men han betalte telefonregningen. Det er fint, for det var en telefon på rommet, og noen måtte dekke den.
– Hvem var det dere ringte?
– Det var de hjemme.
– Hvordan var det å dele rom med Sørloth?
– Veldig bra. Og nå har vi to sønner som har blitt veldig gode kompiser. Så Gøran var en veldig fin fyr å dele rom med.
Thorstvedt delte rom med mange andre også, men:
– Jeg har nok et halvt år av mitt liv på rom med Gøran.
– Dere kjenner hverandre på godt og vondt da?
– Ja, men Gøran er en strålende fyr.
GODE VENNER: Gøran Sørloth og Erik Thorstvedt delte rom en rekke ganger. Her under en lagsamling i Princeton under fotball-VM i USA 1994. Foto: Tor Richardsen / NTB
– Kniven på strupen
– Hva husker du best fra VM i 1994?
– Jeg husker at da vi kom ut av flyet, så trodde vi at noen kødda med oss. Det var som å gå inn i en glovarm vegg. Jeg tenkte: «What the fuck?! Seriøst? Er det virkelig sånn?»
Under VM i USA i 1994 var det ekstremt varmt, med temperaturer ofte mellom 30 og 38 grader, noe som preget både trening og kamp.
– Vi tok oss veldig ut i første match. I etterkant har det blitt sagt at vi kanskje burde fått noe rett i armen etter kampslutt. Kanskje ikke meg, for jeg sto der bare og hang, men de som faktisk måtte løpe litt. Jeg tror det er lov å gi restitusjonsvæske rett inn i årene.
PÅ MED STØVLER: I likhet med Egil Olsen tar også Erik Thorstvedt på seg slagstøvler. Foto: Foto : Kristin Svorte / Dagbladet
SATT SOM ET SKUDD: Erik Thorstvedt synes støvlene var svært behagelige, blant annet på grunn av foringen, og lurer på om han kan få beholde dem. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
Det var stor kamp om plassene på laget. Det gjorde at det på treningene ble trent knallhardt. For hardt?
– Ja, sannsynligvis. For det var kniven på strupen, sier Thorstvedt.
Dagbladet spør om noe burde blitt gjort annerledes. Her har Thorstvedt mye på hjertet.
– Nå har det blitt en greie å drite ut dette med søppelsekkene. Jeg forstår ikke helt hvorfor det var så latterlig. Det var veldig vanlig i England. Der trente vi sånn. Gazza trente sånn hele veien. Han var litt stor og trengte å slanke seg litt, svarer Thorstvedt.
– Da driter jeg i alt
Han erkjenner at landslaget hadde mye å lære på den tida, men synes at troppen likevel var godt forberedt.
– Etterpå ser man kanskje at de som har vært med flere ganger vet muligens mer enn oss, med tanke på hotellet vi bodde på og den type ting. Men jeg er sånn at når jeg drar på en sånn greie, er jeg helt inne i en boble. Da driter jeg i grunn i alt. For meg er det ett fett. Jeg konsentrerer meg om det jeg skal gjøre, og alt det andre er bare …
Thorstvedt tenker seg om før han fortsetter:
– Det er mange som synes det blir lenge å ligge i en leir. Det så vi kanskje i VM i 1998, med Myggen (Erik Mykland) og Henning Berg, men jeg er sånn at jeg ikke har noen problemer med det. Jeg trenger ikke så mye sånt, men noen må ha det. Det må man ta hensyn til.
Han trekker fram fritidsaktiviteter og andre ting som bør arrangeres, sånn at spillere, både da og i dag, ikke går på veggen.
– Det er veldig stor forskjell på om du spiller og føler at du har en viktig rolle – kontra å være en som har mistanke om at en aldri kommer utpå. Det er ganske stor forskjell. Det er mye mer gøy å være i et VM når du faktisk er med å spille, enn når du ikke er det, sier Thorstvedt.
Og:
– Det er stas å være med i Norges tropp til USA og Mexico uansett, men det er enda mer stas å være der når du føler at du faktisk får spille.
Om Ståle: – En løs kanon
– Hva slags utfordringer venter Norge i VM neste år?
– Det blir et styr. Mange er vant med å leve i den tilværelsen. Men for mange blir det nok spesielt. Det blir en hype og enormt fokus i Norge. Det blir nok mye oppmerksomhet og mange forespørsler. Det må styres på en eller annen måte, sier Thorstvedt.
– Men det er klart, da vi dro til VM i 1994, så var det sikkert et par hundre mennesker på Gardermoen som tok farvel med oss. Da Irland dro fra flyplassen i Dublin var det 50 000. Så vi er relativt sindige likevel.
Han peker på at Norge under Ståle Solbakken har bygget «et gigantisk støtteapparat», og at landslaget dermed har mange folk å spille på i ulike roller.
– Så er vi litt førstereisende igjen, med tanke på at det er så lenge siden vi var der, men nå har de god til til å forberede seg. Og Ståle er en type trener som er ganske underholdende å ha som spiller. Han er en løs kanon. Han sier syke ting, som en landslagstrener egentlig ikke skal si.
HYLLER SOLBAKKEN: Erik Thorstvedt liker Ståle Solbakken godt i rollen som landslagssjef. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Thorstvedt, som i en årrekke har dekket landslaget som fotballekspert hos TV 2, fortsetter:
– Men for spillerne er Ståle glimrende. Han stiller strenge krav, kan være enormt direkte i beskjedene, og driter i om alle på Ullevaal hører det. Han er på mange måter gal, men det er ganske underholdende. Det betyr noe i en gjeng som skal være samlet over så lang tid.
– Hvordan er han å intervjue?
– Det er mange trenere som er bra å intervjue, for de sier virkelig noe. Kjetil Knutsen sier noe. Det gjør Ståle også. Han kan kødde, men du får også en god del substans. Han er ganske avslørende i måten han prater på. Han tør å si en god del ting. Det er en drøm for media. Du får begge deler.
SJELDEN: Den lille bamsen er et av få fysiske minner Erik Thorstvedt har fra VM i 1994. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
Skattejakt loftet: – Helt sykt
Dagbladet har allerede utfordret Thorstvedt på om han hadde noe fra VM i 1994 liggende hjemme.
– Jeg var oppe på loftet, så det jeg klarte å finne fram var denne fra VM i 1994, og en drakt. Det tror jeg er en VM-drakt, sier Thorstvedt, mens han holder drakten foran seg.
– Vi hadde skulderputer på den tiden. Det var mote, vet du. Draktene var svære. Det er helt sykt. Jeg vet ikke hvorfor det var sånn.
IKONISK: Denne landslagsdrakten fant Erik Thorstvedt på loftet. Foto : Kristin Svorte / Dagbladet
– Hvilke minner bringer den fram?
– Ikke noe sånn … Jeg er ikke en minne-person, må jeg innrømme. Det tok vel noen år etter at jeg la opp før jeg fant ut av at det er lov å kjenne på stolthet for det jeg har vært med på. Vi er opplært som mennesker at vi skal opp og fram. «On to the next one». Men det er fint. Stas å ha vært med på.
Norge i kvalik og VM 1994
Norge havnet i kvalifiseringsgruppe 2 til VM i 1994, sammen med Nederland, England, Polen, Tyrkia og San Marino.
02.09.1992: Norge – San Marino 10-0
14.10.1992: Nederland – Norge 2-1
11.11.1992: Norge – England 1-1
24.03.1993: Norge – Nederland 2-0
28.04.1993: San Marino – Norge 0-2
02.06.1993: Norge – Polen 1-0
09.06.1993: England – Norge 0-0
08.09.1993: Norge – Tyrkia 3-1
13.10.1993: Polen – Norge 0-3
17.11.1993: Tyrkia – Norge 1-2
Norge vant gruppa med 20 poeng (6 seire, 2 uavgjorte, 2 tap) og kvalifiserte seg dermed direkte til VM – landets første siden 1938.
I VM i USA 1994 havnet Norge i gruppe E, sammen med Italia, Mexico og Irland.
19. juni 1994: Mexico – Norge 0-1 (mål: Kjetil Rekdal)
23. juni 1994: Italia – Norge 1-0
28. juni 1994: Irland – Norge 0-0
Alle lagene i gruppa endte med fire poeng og 1-1 i målforskjell, men Norge røk ut på færre scorede mål – en av de mest jevne gruppene i VM-historien.
Vis mer
Vis mindre