Norge styrker luftvernet med flere milliardkjøp, drevet av krigen i Ukraina og europeisk opprustning.
Oppdatert fredag 15. august kl. 14:59
Norge tar lærdom av krigen i Ukraina og investerer tungt i nye forsvarssystemer.
I dag signeres to viktige avtaler som skal styrke det norske luftforsvaret betydelig.
Til VG bekrefter forsvarsminister Tore O. Sandvik at Norge kjøper antidronesystemer og nye varmesøkende missiler.
Den totale prislappen blir på over 2,7 milliarder kroner.
– Flere stater står i kø for å ruste opp. Derfor er det veldig viktig at vi får disse kontraktene nå, slik at vi sikrer trygghet for Norge, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.
Skal stoppe droner opp til 150 kilo
– Vi har erfaring fra Ukraina med at droner endrer krigen. Det må vi ta lærdom av, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik til VG.
Ministeren peker på at droner kan true både personell og dyre militære systemer.
– Du kan ødelegge svært dyre ting med billige ting. Derfor er det viktig at vi nå kjøper antidronerkapasitet, forklarer Sandvik.
For å beskytte Forsvarets fly, har Forsvarsmateriell fredag signert en rammeavtalerammeavtaleEn avtale som fastsetter vilkårene for fremtidige kontrakter mellom partene i en viss periode verdt inntil 938 millioner kroner med britiske Operational Solutions Ltd. om levering av nye antidronesystemer.
Disse systemene kommer i løpet av 2026, ifølge Forsvarsmateriell.
Les også: Dronekrigen: Dette vet vi om operasjon «Spindelvev»
De nye systemene, som kalles Counter Unmanned Aerial Systems eller C-UAS, er designet for å oppdage, identifisere og nøytralisere ubemannede luftfartøyer, som droner.
Ifølge leverandøren skal systemet beskytte norske baser og militære installasjoner mot droner som veier opptil 150 kilo.
Antidronesystemet består av:
- kommando- og kontrollsystemerkommando- og kontrollsystemerSystemer som brukes til å styre og koordinere militære operasjoner.,
- sensorer og
- såkalte effektorer – både kinetiskekinetiskeVåpen som bruker fysisk kraft for å ødelegge eller nøytralisere et mål og ikke-kinetiskeikke-kinetiskeVåpen som bruker metoder som elektronisk krigføring eller cyberangrep for å nøytralisere et mål uten fysisk ødeleggels våpen.
Systemene skal jobbe sammen med andre luftvern, kobles til styringssystemene på basene og samarbeide med sivil luftfart.
Vis mer
Antidronesystemene kjøpes gjennom en rammeavtale på fire år med mulighet for forlengelse.
Sandvik åpner for at avtalen utvides etter den første perioden.
– Avtalen vi nå har fått på plass vil sikre Forsvaret en kapasitet til å bekjempe mindre ubemannede luftsystemer, sier direktør Gro Jære i ForsvarsmateriellForsvarsmateriellEn etat under Forsvarsdepartementet i Norge som har ansvar for anskaffelse og forvaltning av materiell til Forsvaret.
direktør i Forsvarsmateriell
Hun fremhever at avtalen gjør det enkelt å anskaffe mer kapasitet raskt, og at det britiske selskapet har levert lignende systemer til andre kunder tidligere.
Dronekrigen
Droner spiller en stadig større rolle i moderne krigføring og har fått særlig stor oppmerksomhet i Ukraina-krigen.
Droner blir brukt til alt fra overvåkning og etterretning til presisjonsangrep.
- Typer droner: Omfatter blant annet FPVFPVFirst person view-droner som krasjer i målet og eksploderer, overvåkningsdroner og maritime droner.
- Produksjon: Kan bygges industrielt eller improviseres med kommersielle deler. For eksempel bruker Ukraina ofte egenutviklede droner, mens Russland også benytter iranske Shahed-droner.
- Fordeler: Billige, raske å produsere, presise og egnet til både angrep og overvåkning.
- Utfordringer: Sårbare for elektronisk krigføring som kan forstyrre styringen, og har ofte kort levetid i kamp.
- Påvirkning: Skaper frykt blant sivile, forårsake ødeleggelser, og brukes i propaganda for å vise teknologisk utvikling og overlegenhet.
- Finansiering: Kan komme fra statlige budsjetter, private donasjoner eller internasjonal støtte.
- Betydning: Viktig verktøy i krig, men ikke alene avgjørende for utfallet.
Vis mer
Les også: Dronekrigen: Russland på fremmarsj i Ukraina
Missiler for 1,8 milliarder
Den norske regjeringen kjøper nå amerikanske missiler som skal styrke Norges luftvern, får VG bekreftet.
ForsvarsmateriellForsvarsmateriellEn etat under Forsvarsdepartementet som har ansvar for anskaffelse og forvaltning av materiell til Forsvaret har inngått en avtale med amerikanske myndigheter gjennom en såkalt FMS-avtale,FMS-avtale,Foreign Military Sales-avtale, en ordning der den amerikanske staten selger militært utstyr til andre land om levering av nye Sidewinder-missilerSidewinder-missilerEt varmesøkende kortholdsmissil som brukes til å angripe fiendtlige fly – én av tre missiltyper som skal styrke det norske NASAMS-systemet.
Kontrakten har en verdi på cirka 1,8 milliarder kroner, sier forsvarsminister Sandvik til VG.
Av sikkerhetsmessige hensyn går regjeringen ikke ut med når disse missilene er på plass.
Kjøpet er del av en større satsing på luftvern som følger opp den nye langtidsplanen for Forsvaret. Norge skal doble antallet mellom- og kortdistanse luftvernsystemer og kjøpe to nye langtrekkende Patriot-systemer.
Prosjektet er vedtatt av Stortinget og har en total kostnadsramme på cirka ti milliarder kroner.
I 2024 bestilte Forsvarsmateriell fire ny, moderniserte NASAMS-batterier. Dagens avtale sørger for at også missilene blir moderne.
– Det hjelper veldig lite å kjøpe sånne systemer uten at du har ting å skyte med, påpeker forsvarsministeren.
Stor etterspørsel etter våpen
Forsvarsministeren, Sandvik, understreker at etterspørselen etter militært utstyr er høy.
Forsvarsministeren viser til at mange land nå ønsker å kjøpe våpen samtidig, og at hele Europa er i ferd med å ruste opp.
Han peker på at mye militært materiell er donert til Ukraina, samtidig som flere land øker forsvarsbudsjettene sine.
Har du tips til oss?
Send oss informasjon, bilder eller video