DEKKTESTDEBATT: – Det er slett ikke måleresultatene alene som avgjør rangeringen av dekkene, mener innsenderen.
Foto: NIKLAS CARLE

DEBATT:

Små forskjeller blir gjort altfor store i Motors dekktest, mener leserbrevforfatteren.

Dette er et leserinnlegg.
Innholdet gir uttrykk for innsenderens meninger. Ønsker du å sende et leserinnlegg til Motor? Send til redaksjonen@motor.no

I samarbeid med andre bilorganisasjoner bringer Motor omfattende dekktester vår og høst. Jeg går ut fra at mange, i likhet med meg, har lagt testresultatene til grunn for valg av nye dekk. 

Måleresultatene virker jo tilsynelatende svært nøyaktige, her er det bremselengder på nærmeste centimeter og tidsangivelser på tidels (og i noen tilfeller hundredels) sekunder.

Se testene her og i videre lenker – eller nederst i denne artikkelen

Dette gir leserne inntrykk av grundighet, pålitelighet og objektivitet. Men når man dukker litt ned i materien, forandrer inntrykket seg raskt. For det er slett ikke måleresultatene alene som avgjør rangeringen av dekkene. 

Det er to hovedårsaker til dette:

1. Motor bruker en femdelt skala fra 1 til 5 poeng. Det betyr at det skiller 20 prosent mellom hvert trinn i skalaen. Små forskjeller blir dermed gjort altfor store.

2. Subjektive poeng. Motor skriver: «Hver deltest får karakter fra 1 til 5, basert på måleresultatene og hvor mye de avviker fra snittet og beste resultat. Kjøreegenskaper og støy vurderes også subjektivt.» Men bladet opplyser ikke om i hvilken grad poengtallet skyldes objektiv måling eller subjektive oppfatninger. Som vi skal se, er subjektiviteten tidvis helt urimelig.

Urimelige poeng

La oss ta kategorien «Drivstofforbruk». Her er forskjellen 0,4 liter/100 km mellom beste og dårligste dekk i piggdekk-klassen. Det er en forskjell på 6,3 prosent. Alle dekk burde derfor fått 5 poeng, siden dette trinnet i skalaen strekker seg fra 80 til 100 prosent i den femdelte poengskalaen som Motor bruker. 

Alle ligger altså klokkeklart innenfor 5 poeng. Likevel får 5 dekk 4 poeng, og to dekk 3 poeng. I kategorien «Støy» varierer karakterene for piggdekk fra 1 til 5, uten at noen måleresultater er angitt.

Det er jo oppsiktsvekkende at et dekk produserer fem ganger mer støy enn et annet, slik man må lese resultatet. Støy vurderes altså subjektivt (og urimelig?), selv om det burde være lett å måle.

Poeng-givningen er altså beviselig gal når det gjelder drivstofforbruk, og antakelig upålitelig når det gjelder støy.

Omvendte resultater i 2024 og 2025

Det er også en oppsiktsvekkende forskjell mellom vinterdekktestene i 2024 og 2025 i kategorien «Kjøring på is» er det en klar forskjell mellom dekk med og uten pigger.

I 2024 fikk det beste piggdekket (Nokian) en rundetid på 47,8 sek. Det beste piggfrie dekket (Continental) hadde til sammenligning 64,6 sek. Piggdekk-klassen var generelt klart best i denne deltesten.

Men i år har det beste piggdekket i samme disiplin (Nokian) en rundetid på 84 sek., mens det beste piggfrie dekket (Continental) får 56,9 sek. Nå er de piggfrie dekkene plutselig helt overlegne!

Har noen forbyttet resultatene her? Det står jo ikke til troende at resultatene blir snudd helt på hodet fra det ene året til det andre, selv om jeg skjønner at resultatene vil variere fra år til år på grunn av klimatiske variasjoner, dekkdimensjon og valg av testbil.

Grafikk til besvær 

Men det er flere ting som skurrer i presentasjonen av testresultatene:

Grafikk gir en god oversikt over forskjellene mellom resultatene – om den brukes riktig.

Her går det i flere tilfeller aldeles galt for Motor. Det groveste eksempelet er kanskje disiplinen «Bremsing på snø» for piggdekk. Det beste dekket har en bremselengde på 11,13 m, det dårligste 11,82 m. Det har med andre ord 69 cm lengre bremsestrekning, en forskjell på 6 prosent.

I grafikken ser det ut som det dårligste dekket har en bremsestrekning som er fem–seks ganger så lang som det beste dekket. Grunnen er at x-aksen ikke går fra 0 til 12 meter, men fra 11 til 12 meter, slik at den lille forskjellen ser ekstremt stor ut. 

Når forskjellene er så små som her, er det ingen grunn til å korte inn (bryte) x-aksen (dvs at den ikke starter på null). 

For det andre: Hvis man ønsker å korte inn aksen, skal dette vises tydelig. Dette elementære prinsippet brytes konsekvent i Motors grafikk.

Manglende seriøsitet?

Jeg sendte inn et kritisk innlegg i fjor, som bladet ikke tok inn. Men redaktør Raaum svarte i en e-post til meg bl.a.: 

«Å sette karakter i prosent passer dårlig når man kjører på en bane med svinger, delvis fordi et prosenttall ikke sier noe om hvordan dekket samarbeider med sjåføren. Slipper det alt grep plutselig – eller er det en progressivitet på grepgrensen som tidlig advarer sjåføren om at grensen nærmer seg og dermed forblir kontrollbart, selv om man har gjort en dårlig vurdering av underlaget eller svingen. Videre har testbanene rette strekninger, der det ikke er noen forskjell av betydning på dekkene. Det er bare visse partier av banen hvor forskjellene viser seg, og vi legger i testen stor vekt på hvorvidt dekket forblir forutsigbart og lettkontrollert i de situasjonene – også for sjåfører som ikke har erfaring med hvordan dekkene oppfører seg.»

For det første burde testen da nettopp hatt kategorier for de egenskapene Raaum nevner. For det andre skulle man jo tro at disiplinene med rundetider på bane ville avsløre i alle fall noen av disse forskjellene. For det tredje er det helt urimelig at Motor ikke en gang opplyser om hvor stor innvirkning testernes subjektive vurdering har på resultatet. For det fjerde kan han vel ikke mene at kategoriene støy og drivstofforbruk påvirkes av veigrep, eller «hvordan dekket samarbeider med sjåføren»?

Beundrer sjåførene

Om dekket Maxtrek, (som får 1 av 5 mulige poeng (!) for kjøring på tørr asfalt), står det i en kommentar at «Maxtrek vil helst ikke svinge.» Til tross for dette oppnår dekket 90 prosent av resultatet for beste dekk ved kjøring på is, 97 prosent i kjøring på snø, og 94 prosent i kjøring på våt asfalt. Disse deltestene beskrives som gjennomsnitt av rundetider på bane.

Når Maxtrek rangeres som det dårligste dekket i testen, må man nesten beundre testsjåførene som oppnår såpass hederlige resultater. Karakteristikken om dekket som helst ikke vil svinge, kan leses som en humoristisk og sleivete overdrivelse, men spesielt seriøs er den vel ikke?

NAF, med sitt hovedorgan Motor, har en fortjent høy anseelse for upartisk og undersøkende journalistikk, ikke minst den fortjenestefulle og grundige oppmerksomheten om uforklarlige akselerasjons-ulykker med elbiler. 

Da kan man ikke være bekjent av å servere en dekktest som er beheftet med betydelige og vilkårlige svakheter. Motor kan bedre enn dette!