Yevhen Karas, ukrainsk nazist, under «Bandera readings» 5. februar 2022.

Den London-baserte tenketanken Chatham House har vært vertskap for den beryktede ukrainske nynazisten Yevhen Karas som taler på et arrangement kalt «Krigen i Ukraina: Slagmarken for Europas fremtid».

Tenketanken presenterte Karas som kommandør for den 413. separate bataljonen av ubemannede systemer, «raidet» av Ukrainas væpnede styrker, og unnlot å nevne hans fargerike nynazistiske bakgrunn.

Karas er kjent som grunnleggeren av den beryktede høyreekstreme paramilitære gruppen S14, opprettet i 2010 som en ungdomsavdeling av det høyreekstreme Svoboda-partiet.

Karas var da leder for C 14, en nynazistisk ungdomsorganisasjon som får støtte fra ukrainske myndigheter. Han fortalte også at de støttes av Vesten, det vil si NATO-land, og gjør «oppgaver for Vesten». Ukraina var allerede på det tidspunktet sterkt væpnet av NATO, med flest «Javelins» i Europa utenom Storbritannia, sier han.

(Javelin er et bærbart, mellomdistanse panservernmissil. Beskrivelse: Det er et «fire-and-forget»-missil, som betyr at operatøren kan trekke seg tilbake etter at missilet er avfyrt, da det styrer seg selv mot målet ved hjelp av infrarød styring.)

«S14, også kjent som C14 (…) er en nynazistisk, ukrainsk nasjonalistgruppe grunnlagt i 2010 (…)

Høsten 2019 kunngjorde S14-leder Yevhen Karas opprettelsen av den nye politiske bevegelsen ‘Society for the Future’, som har som mål å forene flere radikale nasjonalistiske grupper, inkludert S14, Misanthropic Division og noen veteraner fra den oppløste OUN-bataljonen. I mars 2020 omdannet S14 offisielt til ‘Foundation for the Future’ (Основа майбутнього), som vil fungere som ungdomsfløyen til Society for the Future». (Wikipedia)

I 2019 fortalte NATO-finansierte Bellingcat at Karas var i møte med Ukrainas president:

«I forrige måned møtte Shatrovsky (til venstre) og Yevhen Karas (til høyre, leder av den nynazistiske gruppen C14) president Zelenskyy i et møte tilrettelagt av Oksana Koliada, ministeren for veteransaker, og hennes stedfortreder og VMU-medlem, Anton Kolumbet».

Norske medier har ofte benyttet seg av Bellingcat og skrytt av Bellingcat som enestående på sitt område. Men akkurat denne saka har de latt være å rapportere.

Yaras er en 100% knallhard nazist. Dette var de provestlige mediene Wikipedia og Bellingcat enige om, og skulle man være i tvil kan man lytte til det Yaras sjøl sier.

Dette forhindrer altså ikke den britiske imperialismens viktigste tenketank Chatham House fra å beære ham gjennom å gi ham en plattform.

Chatham House har lenge satset på Ukraina og var aktive allerede under den såkalte Orange-revolusjonen i 2004.

Under Maidan i 2014 spilte de en viktig rolle for å legitimere denne bevegelsen og det statskuppet som fulgte 22. februar 2014.

Chatham House-forskere, som Orysia Lutsevych (leder for Ukraine Forum), publiserte artikler som kritiserte Yanukovych-regimets korrupsjon og understreket at suspensjonen av «EU-avtalen var et resultat av russisk press». På det tidspunktet var det et flertall i Ukraina mot tilslutning til EU. De hevdet at Maidan representerte «en bred folkelig motstand mot «crony-kapitalisme» og et ønske om vestlige normer».

Dette bidro til å forme den internasjonale narrativen om Maidan som en pro-europeisk, demokratisk bevegelse.

Derfor er det helt logisk at akkurat Chatham House inviterer en blodtørstig nazist til å holde foredrag om framtida for Ukraina.

Chatham House ble grunnlagt i 1920 av medlemmer av den britiske delegasjonen til Versailles-konferansen, med direkte røtter i Royal Institute of International Affairs, som igjen sprang ut av Milner-gruppen (Alfred Milners “Kindergarten” fra Sør-Afrika-tida).

Lionel Curtis, en av grunnleggerne, var en uttalt imperialist som så på det britiske imperiet som en modell for en fremtidig verdensorden. Han snakket åpent om å omdanne imperiet til et Commonwealth som fortsatt skulle ledes fra London.

Den første store finansieringen kom fra Rhodes Trust (Cecil Rhodes’ formue) og fra britiske gruveinteresser i Sør-Afrika – altså direkte kolonial kapital.

Institusjonen ble født i hjertet av det sene britiske imperiet og med et eksplisitt mål om å bevare britisk innflytelse etter imperiets formelle slutt.

Etter 1945 døde det klassiske koloniveldet, men Chatham House videreførte rollen som Storbritannias fremste utenrikspolitiske tenketank. De viktigste verktøyene ble ikke lenger kanonbåter, men nettverksbygging, påvirkningsoperasjoner og narrativkontroll. Dette er det mange kritikere kaller “neo-kolonialisme med akademisk ansikt”.