Epstein-saken

Donald Trumps helomvending i Epstein-saken er enda et tegn på at han er i ferd med å miste grepet.

FORRÆDER: Marjorie Taylor Greene, republikaneren fra Georgia, pleide å være Donald Trumps største fan. Men nå er det slutt mellom dem etter at Greene sto opp mot presidenten. I helga kalte Trump henne en «forræder» og trakk all støtte til henne. Dagen etter snudde han likevel i Epstein-saken da han innså at opprøret mot ham ville vinne fram. Foto: Elijah Nouvelage / AFP

I ukevis har Trump brukt alle midler til å presse republikanere i Representantenes Hus til å stemme mot å frigi Epstein-dokumentene. Han har truet med å motarbeide dem i kommende valg, han har kalt dem inn på teppet i Det hvite hus, og han har skjelt dem ut etter noter.

Ingenting har virket.

Særlig har det gått hardt ut over Maga-dronninga Marjorie Taylor Greene, som i det siste har hatt en overraskende oppvåkning og bedt om tilgivelse for alt det fæle hun har gjort mot sine motstandere og ikke minst sagt om dem. Hun pleide å være Trumps største fan og bedyrer at hun fortsatt er en svoren tilhenger, men Trump tolererer som kjent ikke den minste uavhengighet. I helga slo han hånden av henne, påsto hun hadde gått fra vettet og kalte henne Marjorie «traitor» Greene.

Når Trump gir sine egne stygge kallenavn, pleier det ikke å gå lang tid før de bøyer nakken og ber om nåde. Men det skjedde ikke denne gangen. Greene står på sitt, både i Epstein-saken og når det gjelder usosiale kutt i budsjettet, tross at Trumps utfall mot henne som vanlig har ført til drapstrusler. 

Søndag var det Trump som måtte kaste inn håndklet. Ikke bare var det klart at han kom til å tape avstemningen i representantenes hus om offentliggjøring av Epstein-dokumentene, men det gikk rykter om at opptil 100 republikanere ville trosse presidentenes ønske og stemme for.

De er ikke redde for ham lenger.

Er det noe Trump hater så er det å tape. Da snudde han like godt 180 grader og ivret plutselig for offentliggjøring:
«Vi har ingenting å skjule,» hevdet han og gjentok mantraet om at hele Epstein-saken er demokratenes konspirasjonsteori, kokt sammen av raddiser på venstresiden for å dekke over hvor elendig de gjør det.

NEKTER Å SVARE: USAs president nektet å svare på Epstein-spørsmål og ba reporteren være stille. Video: NTB / AP. Reporter: Vegard Krüger

Projisering er Trumps faste strategi når ting ikke går hans vei. Men Trumps grove feilvurdering av egne partifeller er enda et tegn på at han ikke lenger har stålkontroll og at frykten er i ferd med å miste taket. Han er en «lame duck», en president som ikke skal gjenvelges og snart er på vei ut. Hans popularitet har stupt. Meningsmålingene er blodrøde på de fleste politikkområder, men særlig når det gjelder økonomien. Fordelen av å være inne i varmen, veier ikke lenger opp for ulempene ved å være en Trump-kandidat. Det kan snarere være positivt å markere avstand til det sittende regimet når velgerne sliter økonomisk og legger skylda på Trump. I delstatsvalgene for noen uker siden ble Trumps utvalgte knust i det som normalt burde vært jevne valg.

Det forteller også at republikanerne forbereder seg på et tronskifte. Det er så åpenbart at Trump har kommentert spekulasjonene om en begynnende splitt og lederstrid i Maga-bevegelsen: Det var jeg som fant opp Maga, det er jeg som er Maga, fnøs han av tanken på at noen skulle overta hans livsverk.

Men selv ikke hans mest lojale tilhengere tror at den store lederen er udødelig. En dag må selv han gi seg, og den dagen nærmer seg med stormskritt. Da står yngre folk allerede klare til å overta. Hva de overtar er mer uvisst. Det er tegn til at strekket mellom grasrota og de superrike er blitt for stort og synlig til å holde den brede bevegelsen samlet. Velgere begynner å få øynene opp for den tøylesløse korrupsjonen og de brutale ICE-angrepene på minoritetsbefolkningen. 

EPSTEIN: Nylig uttalte president Donald Trump at Jeffrey Epstein hadde «stjålet» folk fra spaet hans inne på Mar-a-Lago-eiendommen hans i Florida. To dager senere kom ytterligere sjokkerende uttalelser fra den amerikanske presidentene. Reporter: Edward Stenlund. Video: AP / Reuters

Marjorie Taylor Greenes plutselige omvendelse tolkes som ren posisjonering i en gryende splittelse. Inntil nylig var hun mest kjent som en vulgær og hatsk Maga-dronning, som la ut anti-semittiske poster på X, mobbet unge overlevende etter skoleskytinger, ropte skjellsord til president Joe Biden under State of the Union og spredte ville konspirasjonsteorier. Hun var også kjent som Trumps usvikelig lojale våpendrager. 

Men med ett vendte hun seg mot ham. Hun ledet an i protestene mot Trumps hemmelighold av Epstein-dokumentene, men kritiserte ham også for usosiale kutt i budsjettet. Hun hørtes til forveksling ut som en demokrat når hun snakket om hvordan folk slet for å overleve. Liberale nyhetsprogrammer kunne ikke få nok av den nye Greene, en del av medieverden hun tidligere hånet som «fake news» og venstrevridd. Med et fromt smil og en hånd på korset rundt halsen, bedyret hun at hun angret at hun hadde bidratt til splittelse og hat mellom amerikanere og ba om tilgivelse.

Omvendelsen var så ulikt henne at folk nektet å tro sine egne øyne. Det måtte ligge noe bak. Innså hun at Maga-basen var blitt for liten og motstanden for stor? Hadde hun til og med ambisjoner om å stille som presidentkandidat? Det siste virker fantasifullt, men Greene har alltid vært flink til å se hvor vinden blåser.

E-POSTER: Under en pressekonferanse fikk pressesekretær Karoline Leavitt spørsmål om lekkede e-poster som Jeffrey Epstein skrev om Trump i 2011. Video: Reuters / AFP / Davidoff Studios / Getty Images.

Trumps helomvending er kanskje mindre overraskende. Det er knapt første gang han snur tvert fra det ene øyeblikket til det neste, og han er nå tilbake til det han lovet i valgkampen. Det betyr at også senatet vil stemme for offentliggjøring, og at Trump vil undertegne vedtaket, hvis han da ikke snur igjen.

Det er dårlig nytt for en rekke mektige menn som vil bli gransket og hengt ut for sin forbindelse med en sexforbryter. Kongressen har allerede varslet høring. Trump hevder som sagt at han ikke har noe å skjule, og at det er demokratene som bør frykte offentliggjøringen. Hva med Bill Clinton? Han bør granskes!

Bill Clinton har svart at han heller ikke har noe å skjule, og i likhet med Trump visste han ingenting om hva som foregikk. Så mye hemmelighold, så lite å skjule, skal vi tro. Til slutt vil velgerne endelig få se selv.