Equinors gransking viser at ventilering fra kjemikalietanker var kilden til giftige gasser som nådde bakkenivået, der de ansatte jobbet.
Arbeiderne ble svimle, kvalme og spydde. De fikk såre øyne og brennende hals, såre slimhinner og vond smak i munnen, og mistet stemmen.
Mageproblemer, hodepine, hjertebank, kaldsvette, tung pust og neseblod er andre symptomer.
Enkelte av dem som er intervjuet, har fortalt at de har slitt med ubehag over lang tid etter hendelsen, heter det i granskernes rapport.
Granskerne mener helseplagene er reelle, og ikke bare utslag av frykt eller psykisk stress.
Noen av de syke har senere hatt langvarige sykefravær. Ifølge rapporten skyldes det likevel ikke at de er utsatt for gass.
«I disse tilfellene vurderes det ikke sannsynlig, med bakgrunn i nåværende medisinske kunnskapsgrunnlag, at de langvarige helseplagene skyldes eksponeringene ved HLNG», heter det.
Tok ikke gassprøver
Plagene oppsto gjentatte ganger i en periode mellom sommeren 2024 og sommeren 2025.
Granskingsrapporten sier at det er svært usikkert hvor mye giftig gass som er lekket ut.
Vurderingene bygger på de målingene som er gjort, men de har ikke pågått sammenhengende.
Etter siste prøve 2. juli 2024 ble det ikke tatt nye gassprøver før i april året etter. Mellom april og august det året er det tatt 31 prøver ved to tanker.
Varslet ikke myndighetene
Forholdene ble offentlig kjent i juni etter at VG gjennomførte en omfattende undersøkelse.
Avisa dokumenterte at Equinor lot arbeidene på Melkøya fortsette selv om arbeiderne gjentatte ganger ble syke av gass.
Havindustritilsynet slo fast at ikke alle uhellene ble rapportert til dem, og startet sin egen gransking – ett år etter de første hendelsene.
I mellomtiden har altså Equinor gjennomført sin egen.
Flere faktorer må ha inntruffet samtidig for at hendelsene skulle oppstå. Vindforholdene førte gassen ned til bakkenivå, skriver selskapet i en pressemelding.
«Reaksjoner på ventilert gass og tilhørende lukt er en årsak til at personell har opplevd ulike helseplager, men det er ikke sannsynlig at eksponeringen har ført til langvarige helseplager», skriver selskapet.
Det er heller ikke klart hvilke gasser som har gitt helseplagene, men det kan være en kombinasjon. Det er målt skadelige konsentrasjoner benzen, og hydrogensulfid og flere flyktige organiske stoffer er også sannsynlige kilder.
Pengemaskinen Hammerfest LNG er koblet til Snøhvit-feltet og produserer flytende naturgass som skipes ut til verdensmarkedet.
Foto: Allan Klo / NRK
Burde gått i dybden
Ifølge rapporten var ikke risikoen vurdert godt nok da prosjektet startet, og det ble heller ikke fulgt opp godt nok underveis.
Det ble ikke gjennomført regelmessig prøvetaking av ventilert gass, og tiltakene som ble iverksatt etter den første hendelsen, var ikke tilstrekkelige for å hindre gjentakelse, skriver Equinor.
Lufting av kjemikalietankene skal i prinsippet ikke føre til utslipp av noe annet enn vanndamp og nitrogen, en ufarlig gass som utgjør mesteparten av luften.
– Vi må erkjenne at vi burde ha gått mer i dybden for å kartlegge årsakene da de første tilfellene av eksponering inntraff på Melkøya i fjor sommer, Christina Dreetz, direktør for landanleggene i Equinor.
– Gjennom tiltak underveis og i etterkant av granskingen har vi nå rutiner som gjør oss i stand til å håndtere risikoen på en bedre måte, sier Dreetz.
I ettertid er det gjort flere typer målinger for å kartlegge sammensetningen av gassen og risikoen for at den rammer folk i området.
– Resultatene viser at de fleste målingene stort sett har vært lave. Målingene av benzen og andre flyktige organiske forbindelser har vært sporadisk og kortvarig, sier Dreetz.
Ifølge Equinors pressemelding er de i mål med nødvendige tiltak.
Det innebærer både tekniske løsninger, prøvetaking av ventilert gass og målinger på bakkenivå.
Publisert
18.11.2025, kl. 10.14
Oppdatert
18.11.2025, kl. 12.27