Tirsdag ble det kjent at Norge vil bli rammet av EUs beskyttelsestiltak for egen stålindustri. Beskyttelsestiltakene blir innført onsdag og skal gjelde i tre år.
– Norge har gjennom EU-regelverk lite handlingsfrihet for hvordan vi styrer vår egen strømeksport. Og så skal de komme her å innføre toll som er helt i strid med de avtalene vi har? Vi har hatt tollfrihet siden starten av 70-tallet, sier Vedum til Nationen.
Han legger ikke to fingre imellom om at tollen må få konsekvenser for Norges forhold til EU.
Foreslår EU-avgift på strøm
Et av forslagene Vedum har, er å innføre en avgift på norsk strømeksport til EU. Dette mener han også vil senke strømprisen innenlands også for norsk næringsliv:
– Regjeringa må fryse hele eller deler av EØS-midlene også må man begynne med å ta kontroll over strømeksporten og innføre en eksportavgift akkurat som de innfører en toll på ferrolegering til Norge.
Vedum mener regjeringa må holde igjen EØS-midlene inntil Norge er skånet for EU-tollen.
– Ideen om å bukke, nikke og neie er bare tull. Det er interessepolitikk og nå må den norske regjeringa stå opp for nasjonale interesser og tørre å være tydelige tilbake igjen, sier han.
EU-kommisjonen sier ifølge Reuters at de vil vurdere tiltakene mot Norge og Island i konsultasjoner hver tredje måned.
Vil kutte «vanvittig» EØS-etterslep
MDG-leder Arild Hermstad mener derimot mottiltak mot EU vil svekke norske interesser. Han ber heller regjeringen sette farten opp i innføringen av EU-direktiv.
– Vi mener at fjerde energimarkedspakke bør innføres. Hovedgrunnen til det er oppfølgingen av klimasamarbeidet med EU, og at det da blir lettere å nå målene i den norske klimapolitikken.
Samtidig er MDG-politikeren usikker på hvor mye de resterende EU-direktivene i fjerde energimarkedspakke, som regjeringen har gitt en garanti om å ikke innføre, har hatt å si for EUs avgjørelse om å holde Norge på utsiden av egen tollmur.
– Uansett bør Norge gjøre noe med det vannvittige etterslepet vi har, sier Hermstad.
Avviser mottiltak
Næringsminister Cecilie Myrseth og Espen Barth Eide hasteinnkalte til pressetreff etter EU-nyheten. På spørsmål fra pressen om Senterpartiets ønske om å innføre mottiltak mot EU, svarte Myrseth:
– Det er ikke i Norges interesse å komme med mottiltak. Vi er en liten og åpen økonomi.
Utenriksminister Espen Barth Eide og næringsminister Cecilie Myrseth holdt pressetreff i Utenriksdepartementet om EUs avgjørelse om innføring av toll på jernlegeringer.
Foto: Jonas Fæste Laksekjøn/NTB
– Det å komme med ulike tiltak for å skulle straffe det (tollen på jernlegeringer, journ. anm), er ikke i norske interesser eller i norske næringslivsinteresser. De som eventuelt mener det, burde ta seg en samtale med industrien i Norge før de påstår det så hardt, fortsatte hun.
Næringsministeren understrekte også viktigheten av EØS-avtalen og viste til at denne har høy oppslutning i Norge.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er enig og sa at det er helt uaktuelt med mottiltak. Regjeringen skal drøfte saken videre med partene i arbeidslivet og med de andre EØS-landene.
Les også
EU innfører toll på jernlegeringer – Norge rammes
Vil trenere strøm-direktiv
Rødts energipolitiske talsperson Sofie Marhaug mener det norske svaret til EU må være å trenere EU-direktiv på strøm. Hun mener en konsekvens bør være at Norge ikke lytter til jevnlig kritikk fra Eftas overvåkningsorgan ESA om at Norge ikke overholder forpliktelsene i EØS-avtalen.
– En måte å straffe dem på, er å gjøre som vi vil på de feltene som vi ønsker å ha større demokratisk kontroll over. Det er jo kraft. Hvorfor skal vi følge EU-direktiver der, når de ikke gir oss fordeler?
– Så vi skal hevne oss med å trenere EU-direktiv?
– Det handler ikke om hevn. Det handler faktisk bare om å føre en politikk for norske interesser.
MDG-leder Hermstad mener trenering av EU-direktiv er et dårlig mottiltak.
– Det har vi allerede gjort. Det går ikke an å trenere mer enn Norge har gjort, sier han.
Rødts utenrikspolitiske talsperson Bjørnar Moxnes etterlyser at regjeringen kommer på banen for industrien som rammes.
– Dette er et angrep fra EU på flere tusen norske industriarbeidsplasser i Sauda, Finnfjord og på smelteverket i Mo. Når EU angriper norsk industri med å reise en tollmur mot oss, må regjeringa beskytte norsk industri mot EUs strømpriser. Regjeringa må tilby norske strømpriser til bedriftene som rammes i stedet for de importerte, skyhøye, europeiske strømprisene.
Ut mot EU-smisk
Marhaug peker også på norsk jernbanepolitikk. ESA åpnet nylig sak mot Norge etter at Vy fikk midlertidig kontrakt på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen.
– Hvorfor skal vi i alle dager godta udemokratisk markedsstyring fra Brussel når de ikke gir oss adgang? spør hun.
Mangeårig utenriksminister og favoritt til å bli Høyre-leder Ine Eriksen Søreide har tatt til orde for å innføre de resterende energidirektivene i fjerde energimarkedspakke for å blidgjøre EU. Også Harald Solberg i Norsk Industri har uttalt at regjeringen bør bryte sin egen om å ikke innføre resten av Ren energi-pakken for å komme på godfot med EU.
Men det avviser Marhaug.
– EU ba om fornybardirektivet, vi innførte det. Vi fikk en regjeringskrise. Det hjalp ikke. Så det er ikke på grunn av de siste EU-direktivene at dette skjer, sier Rødt-politikeren, og legger til:
– Det å smiske for EU, det fungerer ikke.
MDG-leder Arild Hermstad etterlyser en reell diskusjon om fordeler og ulemper ved norsk EU-medlemskap i de fire neste årene.
– Situasjonen i EU begynner å bli ganske tilspisset. De tenker på egne medlemsland og egne interesser. Da er det større risiko for et lite land, som Norge er.
Høyres Ine Eriksen Søreide kaller det «spesielt alvorlig» at regjeringen ikke har nådd fram med argumentasjonen om at EØS-avtalen gjør at Norge bør være på innsiden av tolltiltakene.
– Dagens beslutning i EU vil bety at det i praksis etableres to ulike deler av det indre marked. Dersom den forståelsen blir grunnlaget også for framtidige saker, har det svært store konsekvenser på flere områder for norsk næringsliv. EUs beslutning er også et klart bilde på det som har vært en utvikling over tid, om at det skal være større forskjell på å være medlem og å ikke være medlem av.