Det er et signal, og slike signaler reiser raskere enn både båter over Den engelske kanal og politiske prosesser i Brussel.
Les også: Norge er en «trygg», men naiv havn for asylsøkere
Uhåndterbar situasjon
Europa står overfor en migrasjonssituasjon som ikke lenger lar seg håndtere med fragmenterte, nasjonale tiltak.
Storbritannias nye linje er mer midlertidighet, skjerpet returpolitikk og sterkere kontroll. Det vil bli nøye observert i store deler av verden.
Man skal ikke undervurdere hvor mye slike politiske signaler betyr i opprinnelsesland, transittland og migrantnettverk.
Slike signaler reiser raskere enn både båter over Den engelske kanal og politiske prosesser i Brussel
Sarah Gaulin
Dette må også Norge våge å si høyt: Det trengs en felles, realistisk og nordisk modell som Europa kan lære av som ikke er gunstig for menneskesmuglere.
Sarah Gaulin
Sarah Gaulin er daglig leder i Likestilling, integrering, mangfold (LIM). Hun er opprinnelig fra Iran, kom til Norge som syvåring og vokste opp på Søndre Nordstrand i Oslo. Hun har studert økonomi og forretningsjus på BI Nydalen og er engasjert i Arbeiderpartiet.
Danmark viser vei
Danmark har i over ti år gjort det mange andre europeiske land har unngått.
De har gjennomført tydelige og konsekvente innstramminger som har hatt bred politisk forankring. De har brukt midlertidig beskyttelse som hovedregel, også for syrere. De har sendt personer tilbake når hjemlandet ble vurdert som trygt.
Og de har definert integrering som en plikt, ikke et individuelt valg uten statlige forventninger.
Resultatet er klart. Danmark har i dag langt lavere antall asylankomster enn de fleste land det er naturlig å sammenligne seg med.
De har forstått noe grunnleggende. En politikk som signaliserer varig opphold uansett situasjon, skaper økt migrasjonspress.
Storbritannia bygger nå videre på denne linjen, men i en enda skarpere form.
Det Europa trenger nå, er et samlet løft. Ikke flere tilfeldige enkeltland som trekker i hver sin retning
Sarah Gaulin
Flyktningstatus skal som utgangspunkt være midlertidig. Ventetid på permanent opphold kan vare i flere tiår. Reglene for klager og rettigheter strammes betydelig inn. Og ytelser og boligordninger skal ikke lenger gis automatisk til alle asylsøkere.
Man kan mene mye om den britiske modellen.
Den er streng, omdiskutert og juridisk krevende. Men den er samtidig basert på en erkjennelse mange europeiske politikere fortsatt ikke vil ta inn over seg.
Systemet slik det har vært fungerer ikke lenger.
Les også: Slår alarm om Norges asylpolitikk: – Har advart i flere år
Europa har et problem
Migrasjonspresset mot Europa kommer til å øke i årene fremover.
Det skyldes ikke tilfeldige bølger, men en verden som blir stadig mer ustabil. Krig, uro, autoritære regimer, økonomisk kollaps og klimaendringer tvinger millioner på flukt.
Ingen velferdsstat kan bestå hvis tilstrømningen blir større enn kapasiteten til å integrere
Sarah Gaulin
I tillegg er Europa kjent for sterke velferdsstater og høy grad av sosial trygghet, noe som gjør kontinentet til et naturlig mål for mennesker som søker sikkerhet og fremtidshåp.
Dette presset vil ikke forsvinne. Det er en langsiktig realitet Europa må forholde seg til med en helt annen tydelighet enn i dag.
Ingen velferdsstat kan bestå hvis tilstrømningen blir større enn kapasiteten til å integrere.
Derfor er ikke spørsmålet om Europa skal møte utfordringen, men hvordan. Skal rammene bestemmes av europeiske demokratier eller av de kriminelle nettverkene som i dag kontrollerer mange av fluktrutene?
Så lenge europeiske land fører ulike linjer, vil menneskesmuglere alltid styre trafikken mot de mest liberale inngangspunktene.
Dagens uforutsigbare system skaper polarisering, sosial uro og en høyrebølge som vokser fordi mange opplever at myndighetene ikke har kontroll – eller favoriserer nykommere fremfor egne borgere.
En tydelig og samordnet europeisk innstramming vil ikke bare gjøre politikken mer bærekraftig, men også ta luften ut av radikale miljøer som lever av kaos og misnøye.
Les også: Video avslører Europas problemer med masseinnvandring
En nordisk modell
Europa trenger en samlet strategi, og de mest effektive verktøyene finner man i den nordiske erfaringen. Det handler ikke om å kopiere alt, men om å bruke prinsippene som faktisk gir kontroll og legitimitet.
En moderne nordisk modell bør bygge på:
- Midlertidige tillatelser som hovedregel, og varig opphold når hjemlandet er utrygt
- En returpolitikk som gjennomføres i praksis
- Integrering som plikt, med klare krav til språk, arbeid og deltakelse
- Samordnet innvandringspolitikk mellom europeiske land
- Nulltoleranse for ekstremisme, segregering og parallellsamfunn
- Felles europeisk kamp mot menneskesmugling
Danmark har vist at en slik linje virker, og Norge og Finland har beveget seg i samme retning.
Det Europa trenger nå, er et samlet løft. Ikke flere tilfeldige enkeltland som trekker i hver sin retning.
De rikeste landene i Midtøsten må ta ansvar
Det er på tide å si tydelig fra om noe som ofte forbigås i stillhet.
Flere av verdens rikeste land, særlig i Gulf-regionen, tar nesten ingen flyktninger.
De har enorme økonomiske ressurser, men har likevel valgt å holde grensene stengt for mennesker som flykter fra krig og forfølgelse i nærområdene.
Kulturelt og språkmessig ville det vært bedre og enklere å bli integrert i Gulf-statene for veldig mange hvis landene hadde åpnet sine grenser og tatt imot noen av de mest sårbare flyktningene i deres regioner.
Samtidig bærer land som Libanon, Jordan, Egypt og Tyrkia en helt uforholdsmessig byrde.
Så lenge europeiske land fører ulike linjer, vil menneskesmuglere alltid styre trafikken mot de mest liberale inngangspunktene
Sarah Gaulin
Libanon, et land med mindre befolkning enn Norge og en økonomi i kollaps, har tatt imot flere flyktninger enn hele Gulf-regionen samlet. Det er ingen rimelig balanse i dette, og det er rart at FN ikke gjør noe her.
Europa og FN må slutte å late som om denne skjevfordelingen er normal.
En rettferdig global ansvarsfordeling krever at også rike land i Midtøsten bidrar. Det handler ikke om kulturkritikk, men om ansvar og kapasitet.
Her kan du lese mer av Sarah Gaulin
Signaleffekt er et reelt politisk fenomen
Storbritannias innstramminger vil få raske konsekvenser.
Migrasjonsnettverk sprer informasjon umiddelbart, og smuglere tilpasser rutene sine nesten over natten.
Politiske beslutninger i London blir raskt omsatt til konkrete råd og advarsler i lokalsamfunn langt fra Europa.
Derfor er spørsmålet ikke om Norge liker den britiske modellen. Det viktige spørsmålet er hvordan denne dreiningen vil påvirke migrasjonsstrømmene inn i resten av Europa.
Slike endringer påvirker rutevalg, ankomster og presset mot land som fører mer liberale linjer.
Uten samordnet europeisk politikk vil ubalansen bare øke.
Europeiske land må derfor møte situasjonen samlet, ikke hver for seg.