Kort fortalt

En ny rapport i The Lancet hevder at ultraprosessert mat bidrar til global økning i sykdommer som fedme og diabetes.

43 forskere fra 20 land kritiserer matindustrien for å prioritere profitt over helse og påvirke forskning og politikk.

Helsedirektoratet støtter rapportens forslag om tydeligere merking og økonomiske virkemidler for sunnere matvalg.

Sundfør og NHO Mat og Drikke mener sammenligningen med tobakksindustrien er overdrevet og unyansert.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Vis mer
Vis mindre

En ny rapport publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet slår fast at ultraprosessert mat er en hovedårsak til en global økning i sykdommer som fedme, diabetes, hjerte- og karsykdom og kreft.

43 forskere fra 20 land står bak rapporten, som beskriver hvordan matindustrien «prioriterer profitt over helse» og bruker sin makt til å påvirke forskning og politikk.

FÆRRE INGREDIENSER: «Clean label»-trenden er kjempe stor og har nå kommet til Norge. Video: Embla Hjort-Larsen

Aftenposten omtalte rapporten først.

Usunne verstinger

– Det er dekning for å si at en del ultraprosesserte matvarer gjør oss syke, sier klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør ved Bærum sykehus til DinSide.

ADVARER: Ernæringsfysiolog Tine Sundfør advarer mot for mye industrimat, men sier det handler om balanse. Foto: Astrid Waller

Hun viser til verstingene som brus, sjokolade, snacks, kjeks, junkfood, pølser og burgere, som inneholder mye salt, sukker og mettet fett.

– Et høyt inntak av slike produkter øker risikoen for sykdom, slår Sundfør fast.

Verstingene

Ifølge rapporten er disse matvarene mest problematiske:

  • Sukkerholdige drikker – brus, energidrikker og søtede juicer.
  • Snacks og søtsaker – sjokolade, kjeks, kaker, potetgull og godteri.
  • Ferdigretter og fastfood – pizza, burgere, pølser, friterte produkter og mikromat.
  • Bearbeidet kjøtt – bacon, pølser, kjøttpålegg og andre produkter med mye salt og fett.
  • Frokostblandinger og barer med mye sukker og lite fiber.

Rapporten understreker at ikke all prosessert mat er usunn. Produkter
som grovt brød, yoghurt, fiskefileter og hermetiske grønnsaker kan
være næringsrike, selv om de er bearbeidet.

Vis mer
Vis mindre

BILLIG: Forskerne vil ha strengere regulering av usunn mat, mens Helsedirektoratet peker på pris som den viktigste faktoren for hva folk faktisk kjøper. Foto: Terje Pedersen / NTB

Ernæringsfysiologen peker på at de som spiser mye sukker og fett ofte også har flere risikofaktorer som mindre fysisk aktivitet og dårligere økonomi, som også påvirker helsen.

– Vi har et matmiljø der billige produkter ofte er de minst næringsrike. Industrien lager mye billig mat som er fristende. 

Foreslåtte tiltak mot ultraprosesserte matvarer:

  • Varselmerking og reklameforbud for barn
  • Høyere avgifter og nei til ultraprosesserte matvarer i skoler og sykehus
  • Vil ha slutt på selvregulering og  strengere lover og kontroll
  • Mer støtte til lokale produsenter og ekte mat
  • Globalt samarbeid for å kutte forbruket av ultraprosesserte matvarer

Kilde:  The Lancet, 2025

Vis mer
Vis mindre

Derfor mener hun at det er svært viktig å fortsette å informere om at frukt og grønnsaker er sunt. 

– Vi må spise mer av det og fullkorn, som virkelig fremmer god helse, sier Sundfør til DinSide. 

Forskning viser samme mønster

Sky News, som også har omtalt The Lancet-serien, viser til at en rekke studier har koblet ultraprosessert mat til ulike sykdommer. 

Sundfør advarer likevel mot å trekke bastante konklusjoner, siden de fleste studiene er observasjonsbaserte.

– Vi vet mye, men ikke alt. Mange studier viser sammenhenger, men ikke nødvendigvis årsak, sier Sundfør.

– Vi heier på forskning

Det samme sier Helsedirektoratet, men de hyller likevel rapporten.

– Vi heier på forskning, og rapporten peker på mange viktige ting, blant annet flere tiltak land bør iverksette for å få folk til å spise mindre usunne produkter, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, til DinSide.

Granlund sier de støtter flere av tiltakene forskerne
foreslår, som tydeligere merking og økonomiske
virkemidler for å gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere.

Linda Granlund

Linda Granlund
Linda
Granlund

divisjonsdirektør folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet

– Forslagene om merking og avgifter er i tråd med det vi
allerede gjør, som Nøkkelhullsmerket. For kort tid siden trådte
også forbudet mot markedsføring av visse næringsmidler, særlig rettet mot barn, i
kraft – et tiltak mange land misunner oss.

Helsedirektoratet vet at pris er den viktigste faktoren når folk handler mat.

– Jeg forstår at folk synes sunn mat er dyr. Vi vet at det er store prisforskjeller, for eksempel at fisk har blitt mye dyrere enn kjøtt. Pris er ofte viktigere enn både smak og helse når folk handler, og det må vi ta på alvor, sier hun.

Samtidig mener Helsedirektoratet at begrepet «ultraprosessert mat» er for upresist til å brukes i norske kostråd.

– NOVA-klassifiseringen, som blir brukt i rapporten, legger både sunne og usunne produkter i samme kategori. Du finner alt fra brus og snacks til grovt brød og fiskeprodukter. Derfor bruker vi ikke begrepet i våre råd, sier Granlund til DinSide.

FROKOST: Mange typer pålegg regnes som ultraprosessert. Helsedirektoratet mener det er trygt å spise pålegg som del av et balansert kosthold. Foto: Terje Pedersen / NTB

Hun viser til at mange ultraprosesserte produkter faktisk kan være sunne.

– Det er helt greit å spise brød og pålegg, selv om det teknisk sett regnes som ultraprosessert. Vi anbefaler tvert imot å øke inntaket av grove kornprodukter.

Direktoratet mener folk flest ikke bør være bekymret, men heller fokusere på et balansert kosthold.

– Overdrivelse å sammenligne

Forskerne bak The Lancet-rapporten mener verden ligger langt bak i arbeidet mot ultraprosessert mat, og sammenligner situasjonen med tobakkskontrollen for flere tiår siden.

Sundfør mener rapporten går for langt når den sammenligner matindustrien med tobakksindustrien.

FÆRRE INGREDIENSER: «Clean label»-trenden er kjempe stor og har nå kommet til Norge. Video: Embla Hjort-Larsen

– Matindustrien produserer livsnødvendige varer og sørger for at vi får mat på bordet. Det lages også mange sunne, prosesserte produkter, blant annet grove brød, fiskefileter og pålegg. Det er feil å skjære alt over én kam, sier hun.

Også NHO Mat og Drikke reagerer på sammenligningen med tobakksindustrien.

– Tobakk har ingen helsemessig nytte, mens mat må alle ha. Norske produsenter lager både festmat og hverdagsmat, og denne sammenligningen er helt feil, sier administrerende direktør Petter Haas Brubakk, til DinSide.

Han avviser også påstanden som kommer fram i rapporten, om at industrien forsøker å påvirke forskning og politikk.

– Norsk matindustri deltar med full åpenhet og kommer med faglige innspill i saker som berører bransjen. Dette er helt normale demokratiske prosesser, sier Brubakk.