To av medlemmene i den amerikanske rentekomiteen stemte imot avgjørelsen da Fed satte ned renten i slutten av oktober.
For mindre enn 2 timer siden
Renten ble satt ned til intervallet 3,75–4 prosent den 29. oktober.
Samtidig tok to av medlemmene dissens. Stephen Miran ønsket heller «dobbelt» rentekutt ned til 3,5–3,75, mens Jeffrey Schmid helst så at renten ble holdt i ro.
Samtidig viser referatet fra rentemøtet, som ble publisert onsdag kveld, at komiteen slett ikke er sikre på at det trengs et ytterligere kutt i desember.
«Flere deltakere mente at en ytterligere senking av målintervallet for den føderale fondsrenten godt kunne være på sin plass i desember» dersom økonomien utvikler seg omtrent som forventet i den kommende perioden, heter det i referatet.
Les på E24+
Bitcoin-ras: – Har tapt momentumet
På den annen side:
«Mange deltakere antydet at det, med tanke på deres økonomiske utsikter, sannsynligvis ville være passende å holde målintervallet uendret resten av året.»
Ifølge CNBC er «mange» mer enn «flere» på Fed-språket, noe som kan indikere at flertallet vil holde renten i ro. Samtidig er det ikke tydelig hvem som er «deltakere», for det er 19 som deltar på møtet, mens 12 av dem har stemmerett.
Tvil
– Det er tvil om det blir et nytt kutt i desember, og rentereferatet fra Feds møte i oktober tyder ikke på noe annet. Etter Powells uttalelser under pressekonferansen om at et nytt kutt i desember ikke var garantert, var forventningen også at rentereferatet ville vise det, skriver seniorøkonom Karine Alsvik i Handelsbanken i en kommentar.
Markedet ble dermed ikke overrasket av kommentarer fra flere om at det trolig er passende å holde renten i ro ut året, mener hun.
Les også
Trump med hint om ny Fed-sjef
– Markedet har tydelig dempet kuttforventningene i desember. Uttalelser fra Feds Barkin i kveld indikerer også at dette på ingen måte er avgjort, det er tallene fremover som vil bestemme, sier Alsvik.
Tallene avgjør
Hun viser til at sysselsettingsrapporten «nonfarm payrolls» for september kommer i morgen. Den ventes å vise en vekst på i overkant av 50.000 stillinger – i tråd med såkalt «break even».
– Men disse tallene er allerede noe utdaterte. Vi har fått ADP-tall for privat sysselsettingsvekst som peker mer mot rentekutt, men de er samtidig mer usikre. Det er tallene fremover som vil avgjøre og hvis arbeidsmarkedet viser seg å holde seg oppe, så vil nok hensynet til inflasjonen gjøre det krevende å kutte renten videre, sier Alsvik.
Også da komiteen i september satte ned renten for første gang siden Donald Trump kom til makten, stemte Miran for et større kutt.
Og Miran er ikke alene om å ha vært uenig i år. Tilbake i juli, da Fed holdt renten i ro, stemte to av de tolv medlemmene imot avgjørelsen. Den gang var det Christopher Waller og Michelle Bowman som ville ha en lavere styringsrente – noe president Trump hadde etterspurt i lang tid.