En svensk mann fikk i sommer transplantert to nye hender i en dobbel håndtransplantasjon. Etter en ulykke der han mistet begge hendene.
Operasjonen er svært sjelden, og er gjennomført én gang tidligere i Sverige i Göteborg i 2020.
I Norge vegrer kirurger og forskere seg mot å gjennomføre.
Omfattende oppfølging
Drøyt tre måneder etter operasjonen har den svenske pasienten begynt å bruke hendene til å skrive og spise med bestikk, skriver Södersjukhuset i en pressemelding.
Les også: Reagerer kraftig på overvekt-kampanje: – På grensen av det lovlige
– Å miste hendene betyr stor lidelse. Vi har vært i kontakt med pasienten i flere år i forkant av håndtransplantasjonen. Nå er det fantastisk å se hvordan pasienten gradvis gjenvinner funksjon i sine nye hender, noe som er en prosess som tar lang tid og krever omfattende rehabilitering», sier Tobias Laurell, operasjonsleder og håndkirurg ved sykehuset.
OMFATTENDE: Mannen må drive med omfattende rehabilitering og behandling på hendene.
Foto: Clas Fröhling (Södersjukhuset)
Hendene har nå kommet gjennom de første kritiske fasene, men det er ikke før noen år man vil se det endelige resultatet. Pasienten trenger også behandling for resten av livet, for å forhindre at hendene blir avstøtt fra kroppen.
Les også: Ellevill respons etter Eia-dokumentar: – Må få hemmelig nummer
For få pasienter
Ved ortopedisk klinikk på Oslo universitetssykehus, har de fulgt de svenske funnene med interesse. Wender Figved, leder ved klinikken, er imponert over funnene. Han sier det er vanskelig kirurgi svenskene har utført.
– Det er stor kirurgi med høy risiko, og som de svenske kirurgene skriver, er det en viss fare for avstøtning og andre komplikasjoner. Vi håper selvfølgelig at dette går bra, skriver Figved til Nettavisen.
Les også: Norsk slanke-studie ryster eksperten: – De sulter barna
I 2017 var håndtransplantasjon oppe i bestillerforum. Da ble det besluttet at man ikke gikk videre med vurderingen av operasjonen, blant annet som følge av tydelig råd fra fagmiljøet. opplyser Vilde Sundstedt Baugstø, kommunikasjonsansvarlig i Nye Metoder.
– Det er snakk om et svært lite pasientvolum både i norsk og nordisk sammenheng, forklarer hun.
Figved understreker at OUS er et av fem nordiske sykehus som er med i NUA-samarbeidet, en nordisk sykehusallianse med fokus på å behandle sjeldne sykdommer.
– Dersom denne behandlingen viser seg å være riktig å gjøre på flere pasienter i fremtiden vil det være naturlig at det samles i ett nordisk land, fremfor at fem land opererer én slik pasient per år, for eksempel, forklarer Figved.