Det var den erfarne journalisten og forfatteren Vibeke Knoop Rachline som først gjorde meg oppmerksom på den nye Ifop-undersøkelsen. Hun delte tallene på sin Facebook-vegg.
Jeg er glad hun gjorde det.
For dette er ikke bare en fransk debatt. Det er et varsel for hele Europa, og også for Norge.
Les også: Ordfører slår alarm: Innvandrere økte med 132 prosent
Bør Norge bruke mer penger på å integrere innvandrerne som har kommet hit? Dette temaet er dagens snakkis. Delta i diskusjonen i kommentarfeltet her.
Befolkningens oppfatning er noe annet enn sannheten
I Frankrike anslår man at det bor omtrent seks millioner muslimer. Det utgjør rundt sju prosent av befolkningen. Men befolkningens oppfatning er noe helt annet. Franskmenn tror i snitt at landet består av 31 prosent muslimer. Tallene viser hvor mye polarisering og forvirring som preger debatten.
Men det mest interessante er ikke antallet. Det er retningen.
Les også Sarah Gaulin: Norge må ta grep: Innvandringsreformen virker
Ifop-undersøkelsen viser at franske muslimer blir stadig mer religiøst konservative. Ikke mer sekulære, slik mange håpet. Ikke mer franske i verdier. Men mer opptatt av religiøse normer, mer styrt av sosial kontroll og mer i konflikt med samfunnets grunnleggende prinsipper.
Dette kjenner vi igjen i Norge.
Almir Martin
Almir Martin er statsviter med bakgrunn fra UDI, IMDi, barnevern og kommune og har lang erfaring med integreringsarbeid, særlig knyttet til negativ sosial kontroll, ungdomskriminalitet og kulturforskjeller. Martin er også nestleder i LIM (Likestilling, integrering, mangfold).
De unge blir mer konservative enn foreldrene
Det mest oppsiktsvekkende funnet er dette: Den yngre generasjonen muslimer i Frankrike er mer konservative, mer religiøse og mindre åpne for modernisering enn foreldrene sine.
Blant muslimer under 25 år i Frankrike:
- Bare 12 prosent ønsker modernisering av islam
- Nesten halvparten av unge kvinner bruker hijab
- 59 prosent av de som bruker hijab oppgir sosialt eller seksuelt press som årsak
- 1 av 3 sympatiserer med fundamentalistiske retninger
- 1 av 4 har sympati for Det muslimske brorskapet
Vibeke Knoop Rachline.
Foto: Jørgen Berge (Nettavisen)
Og kanskje mest alvorlig:
- 43 prosent mener religiøse regler står over franske lover
- 65 prosent mener religion har rett hvis den kolliderer med vitenskap
Dette er ikke små tall. Dette er en utvikling.
Les også Almir Martin: Hvor langt skal det norske samfunnet gå for å tilpasse seg?
Gjenkjennelig for alle som jobber med norsk integrering
Når jeg leser Ifop-tallene, ser jeg igjen mekanismer som går igjen i norsk skole, norsk arbeidsliv og norsk integreringspolitikk. Jeg beskriver dem i boken min, «Integreringen som ikke gikk seg til»:
- Normimport som presser tilbake sekulariteten
- Sosial kontroll som rammer særlig unge jenter
- Religiøse krav i skolen, strukturer som splittes og regler som gradvis islamiseres
- Et økende press rundt ramadan, hijab og kjønnssegregering
- Religiøs identitet som blir viktigere enn samfunnets felles regler
Franske tall er ikke en kuriositet. Det er en parallell.
Les også Lily Bandehy: La oss gjøre som muslimske land
Thomas Legrand har et poeng, men mister helheten
Den politiske kommentatoren Thomas Legrand sier at den økte religiøse konservatismen blant unge muslimer må sees i sammenheng med en generell identitetsbølge i Vesten.
At konservative kristne og konservative muslimer utvikler seg parallelt.
Det er bare delvis sant.
For selv om religiøs identitet vokser i flere miljøer, er konsekvensene ikke like.
- En konservativ kristen nekter ikke kvinnelige lærere å håndhilse.
- En konservativ jøde presser ikke barna rundt seg til å faste hele skoledagen.
- En konservativ protestant krever ikke egne rom for bønn i skoletiden.
- En konservativ katolikk starter ikke sosial overvåking av medelever som drikker vann i friminuttet.
Det er forskjell på personlig konservatisme og kollektiv kontroll. Og det er forskjell på trosutøvelse og normative krav til resten av samfunnet.
Les også Sarah Gaulin: Når vold og død vinner, taper vi alle
Hva betyr dette for Norge?
Det betyr at Norge ikke kan lene seg tilbake og tro at integrering går av seg selv.
Vi må lære av Frankrike.
Vi må forstå hva som skjer lenge før tallene blir dramatiske. Og vi må beskytte skolens sekularitet og samfunnets felles verdier før presset blir for stort.
Derfor trenger vi:
1) En tydelig sekulær skole
Ingen bønnerom. Ingen religiøse tilpasninger midt i undervisningen. Ingen gruppepress rundt ramadan. Skolen skal være et fristed fra sosial kontroll.
2) Et arbeidsliv som ikke forhandles bort
Profesjonalitet kan ikke bøyes etter religiøse særkrav.
3) En integreringspolitikk som forstår dynamikken i normimport
Vi må forholde oss til at enkelte miljøer ikke blir mer liberale over tid, men mer konservative.
4) En offentlig debatt som faktisk tør å se tallene
Fakta må få større plass enn frykten for å fornærme.
Europa har fortsatt tid. Norge har fortsatt tid. Men ikke hvis vi fortsetter å late som.
Vi kan fortsatt velge
Integrering handler ikke om prosenter eller identitetspolitikk. Det handler om hvilke normer som får feste i hverdagen. Det handler om barns frihet. Læreres trygghet. Fellesskapets rammer.
Det handler om samfunnet vi skal bygge videre på.
Frankrike viser oss hvor det bærer hvis vi ikke tar dette på alvor. Spørsmålet er om vi leser varsellampene nå, eller først når tallene slår inn i vår egen virkelighet.
Vi kan fortsatt velge.
Men da må vi tørre å si det som det er.