Ny kritikk mot oljefondet:
Oljefondet eier aksjer «i minst 15 israelske selskaper som bryter fondets retningslinjer for etiske investeringer», hevder Historikere for Palestina.
Kort fortalt
Historikere for Palestina kritiserer Statens pensjonsfond utland for investeringer i israelske selskaper.
Fondet har ifølge gruppa aksjer i minst 15 selskaper som bryter etiske retningslinjer.
Finansminister Jens Stoltenberg har tidligere redusert investeringene, men kritikken vedvarer.
Gruppen mener flere av selskapene medvirker til grove folkerettsbrudd.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.
Vis mer
Vis mindre
Det er gruppen Historikere for Palestina som går ut med dette, i en pressemelding om Statens pensjonsfond utland – altså oljefondet – torsdag morgen.
«Statens pensjonsfond utland (SPU) er fortsatt investert i minst 15 israelske selskaper som bryter fondets retningslinjer for etiske investeringer. Det viser en ny gjennomgang Historikere for Palestina har gjort av israelske selskaper i SPU», heter det i meldingen.
Tjener på skrekk-regime
«Grove folkerettsbrudd»
Etter at finansminister Jens Stoltenberg i august tok initiativ til en opprydding, omtrent halverte oljefondet sine israel-investeringer – til 33 selskaper i slutten av august ifølge finansministerens opplysninger.
Gruppen er likevel ikke fornøyd.
«Flere av selskapene som SPU fortsatt er investert i medvirker til grove folkerettsbrudd», heter det.
OPPRYDDING: Finansminister Jens Stoltenberg tok i august i år initiativ til en opprydding i oljefondets Israel-investeringer. Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet
Gruppen nevner blant annet selskaper som leverer teknologi til overvåkningssystemer som Israel bruker til å overvåke palestinere.
Blant selskapene er flere som Dagbladet nylig omtalte i en artikkel om Israels overvåkingsregime på den okkuperte Vestbredden.
Dagbladet har så langt ikke lykkes i å få en kommentar fra Finansdepartementet.
Oljefondet: I dialog
Oljefondet skriver at «vi har vært i dialog med Historikere for Palestina gjennom
høsten og setter pris på at de har delt informasjon med oss. Det er viktig å
understreke at vi offentliggjør hele vår beholdningsliste to ganger i året, og
at neste offentliggjøring først kommer i januar. Vi kan ikke løpende oppgi
hvilke selskaper fondet er investert i.»
De henviser også til et nytt etisk rammeverk som Stortinget 4. november gjorde vedtak om, og skriver at fram til et nytt rammeverk er på plass skal ikke Norges
Bank vedta observasjon eller utelukkelse av selskaper.
«Atferds- og
produktkriteriene ligger likevel fast, og selskaper Etikkrådet identifiserer
skal følges opp gjennom vår ordinære eierskapsutøvelse. Dette innebærer dialog
med selskapene, stemmegivning og eventuelt risikobasert nedsalg dersom vi
vurderer den finansielle risikoen som vesentlig», skriver oljefondet i en e-post til Dagbladet.
Dras for retten – mens fetteren bombes
Avsløringer i sommer
Gruppen Historikere for Palestina spilte en viktig rolle som premissleverandør før sommerens opprydding i oljefondet.
Da finansministeren i august tok grep, skjedde det etter en artikkel i Aftenposten om selskapet Bet Shemesh som leverer vedlikehold til israelske kampfly.
I den seinere pressedekningen kom det fra at dette og en rekke andre selskaper allerede hadde blitt omtalt av Fri Fagbevegelse, og i en rapport fra Historikere for Palestina fra 30. juni som Finansdepartementet fikk overlevert.
Fikk beskjed
Nylig tok finansminister Jens Stoltenberg initiativ til nye midlertidige retningslinjer for oljefondet, og satte det uavhengige Etikkrådet på vent – noe som har skapt sterke reaksjoner.
Dette grunnga Stoltenberg med faren for at det etiske rammeverket som gjaldt fram til da kunne tvinge fondet til å utelukke noen av verdens største tek-selskaper.