Det legendariske Manchester-bandets «Mani» ble bare 63. – Totalt sjokk, melder Oasis-vokalist Liam Gallagher.
Oppdatert torsdag 20. november kl. 18:42
Daily Mail melder dødsfallet. Avisen viser til et innlegg fra bassistens bror Greg på Facebook.
– Det er med det tyngste hjerte jeg må kunngjøre den triste bortgangen til min bror. Gary Mani Mounfield RIP, skriver han der.
I kommentarfeltet legger han til:
– Gjenforent med sin vakre kone Imelda.
Mounfield skal ha kollapset i hjemmet sitt i Heaton Moor Stockport. Ambulanse ble tilkalt, men han kunne ikke reddes.
Dødsfallet kommer bare to år etter at hans kone Imelda døde av kreft. Hun fikk diagnosen tarmkreft for tre år siden.
Paret etterlater seg to tvillingsønner, født i 2012.
The Stone Roses inspirerte en drøss band etter sin sagnomsuste debutplate i 1989.
Ikke minst Oasis, hvis vokalist Liam Gallagher uttrykker forferdelse på X:
– I totalt sjokk og fullstendig knust over å høre nyhetene om Mani, min helt. Hvil i fred, skriver han.
IN TOTAL SHOCK AND ABSOLUTELY DEVASTATED ON HEARING THE NEWS ABOUT MANI MY HERO RIP RKID LG
Mounfield, som var fra Crumpsall i Manchester, ble kjent da han sluttet seg til The Stone Roses på åttitallet.
– Hvil i fred, Mani, skriver bandets vokalist Ian Brown på X.
Mani spilte på begge bandets album før de ble oppløst i 1996. Senere ble han med i Primal Scream.
I 2011 forlot han Primal Scream for å gjenforene The Stone Roses. Den påfølgende turneen samlet enorme publikumstall i Storbritannia, og tok bandet til Øyafestivalen i august 2012.
Mani spilte i Norge en rekke ganger. Da The Stone Roses turnerte for første gang på flere år i 1995, var Oslo første stopp.
Da hadde bandets trommeslager allerede takket for seg, og gruppen fislet ut mens en rekke britpopgrupper inspirert av dem – som Oasis – herjet listene.
Bassisten fant imidlertid et nytt kreativt hjem i Primal Scream, som spilte i Oslo med ham flere ganger – på Rockefeller i 2000, på Øya i 2007 og på Sentrum Scene i 2011.
The Stone Roses var i spissen av «Madchester»-bølgen som herjet både i og utenfor Storbritannia ved overgangen fra åtti- til nittitallet.
De ble kjent for å gi nytt liv til psykedelisk-klingende rock med sekstitallsrøtter, kombinert med det nyeste av klubbmusikk. Ikke minst på singelen «Fools Gold» fra 1989.
Bandets momentum ble imidlertid dempet av en flere år lang juridisk strid med deres første plateselskap.
Andrealbumet «Second Coming» var stenket med mer tradisjonelt, bluesbasert gitarspill à la Led Zeppelin, og fikk blandet mottagelse. Platens kvaliteter diskuteres fortsatt av fansen.
Har du tips?
Send oss informasjon, bilder eller video.