– Det er ondt blod, sier ekspert.
Verken Donald Trump eller J.D. Vance er invitert i begravelsen til Dick Cheney.
Anna Moneymaker / AFP / NTB
Verken Donald Trump eller visepresident J.D. Vance er invitert til tidligere visepresident Dick Cheneys begravelse.
Det skriver blant annet CNN.
Torsdag ettermiddag norsk tid skal Cheney gravlegges i Washington’s National Cathedral. Det er ventet at over 1000 personer skal delta. Blant annet alle gjenlevende tidligere visepresidenter, og to tidligere presidenter.
Men dagens president og visepresident er altså ikke invitert.
Tidligere visepresident Dick Cheney ble 84 år gammel.
Paul J. Richards / AFP / NTB
– Det er uvanlig, men det hender.
Det sier USA-ekspert og Civita-rådgiver Eirik Løkke til ABC Nyheter.
– Trump ble heller ikke invitert i John McCains begravelse, da enken ønsket en «verdig begravelse», legger han til.
Flere grunner
Ifølge CNN har ikke Trump offentlig uttrykt sin kondolanse eller kommentert Cheneys død. Men pressesekretær Karoline Leavitt fortalte journalister at Trump var «klar over» at den tidligere visepresidenten var død, og bemerket at flaggene var blitt senket til halv stang.
Eirik Løkke, USA-ekspert og rådgiver i Civita.
Anna Julie Nytrøen Bergesen / ABC Nyheter
Løkke tror at Vance og Trump ikke blir invitert av flere grunner.
– For det første anses Trump og Vance som moralsk fordervet, og bidrar ikke til å gjøre begravelsen verdig, sier han og fortsetter:
– For det andre har Trump personlig angrepet Cheney-familien på en stygg måte, noe som gjør at familien ikke ønsker Trump tilstede i begravelsen.
– Det er ondt blod
Professor ved Høgskulen på Vestlandet, Hilmar Mjelde, påpeker også det dårlige forholdet mellom Trump og Cheney-familien.
– Det er ondt blod. Cheney-familien har jo vært noen av Trumps argeste kritikere. Cheney-familien ville ikke ha Trump og Vance der, og Trump og Vance ønsket garantert ikke å være der, heller. Så da er det like greit at begge parter sparer seg ubehaget, sier han til ABC Nyheter.
Dick Cheney var visepresident under George W. Bush i to perioder.
Luke Frazza / AFP / NTB
Dick Cheney var regnet som en konservativ republikaner. Men overrasket i fjor da han ga sin støtte til Demokratenes kandidat Kamala Harris.
– Han kan aldri få makt igjen. Som amerikanske borgere har vi alle en plikt til å sette land foran parti for å forsvare grunnloven vår. Derfor kommer jeg til å stemme på Harris, uttalte Cheney da.
– Ironisk
Mjelde påpeker at det ikke er så mange av de tidligere visepresidentene i nyere tid som har gått bort.
– Av USAs visepresidenter helt tilbake til 1977, så er det kun Walter Mondale og nå Cheney som er død, med unntak av president George Bush Sr., som også var visepresident. Så vi har ikke en lang historikk her i moderne tid, sier han.
Professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, Hilmar Mjelde.
Mauricio Ramirez / Høgskulen på Vestlandet
Men ifølge Mjelde er det vanlig at visepresidenter stiller opp i slike begravelser.
– Det er imidlertid litt ironisk at visepresident Vance ikke er der. En av en visepresidents hovedoppgaver er nemlig å gå i begravelser til prominente politiske personer. Som Gerald Fords visepresident Nelson Rockefeller beskrev jobben sin: «Jeg går i begravelser og besøker jordskjelv-rammede områder», sier Mjelde.
Mektig og polariserende
De fire gjenlevende visepresidentene som deltar i begravelsen er Kamala Harris, Mike Pence, Al Gore og Dan Quayle.
Ifølge ABC News skal også tidligere president Joe Biden være til stede. Og George W. Bush, som var president da Cheney var visepresident i to perioder, skal også holde tale i begravelsen.
Liz Cheney ble hedret av tidligere president Joe Biden.
Chris Kleponis / AFP / NTB
Kongresskvinne Liz Cheney, Dick Cheneys datter, skal også si noen ord, skriver ABC News. Også hun er kjent for å være sterkt kritisk til Donald Trump.
Dick Cheney døde 84 år gammel den 3. november. Han var regnet som en av USAs mektigste og mest polariserende visepresidenter.
Noe av grunnen var da han markerte seg som en klar forkjemper for invasjonen av Irak i 2003 og regnes som arkitekten bak «krigen mot terror», som Bush kunngjorde etter terrorangrepene i USA 11. september 2001.