Klima, EU | Norge må bruke milliarder på klimakvoter grunnet EU-krøll

Norge opplever nå konsekvensen av å inngå avtaler, der spillereglene ikke er avklart på forhånd.

Grunnplanken i Norges klimapolitikk er at vi er en del av i EUs klimapolitikk og kvotesystem: Alle som driver industri innad i EU-systemet må ha kvoter for sine utslipp.

Én kvote gir rett til ett tonn CO2-utslipp. Innen 2030 skal 62 prosent av kvotene fjernes.

Systemet er laget for å få utslippskutt der det er enklest og billigst. For systemet er det ikke viktig om et kutt skjer i Tyskland, Polen eller Norge.

Problemet som nå har oppstått er at Norge og EU ikke er enig om hvor mye av disse kuttene som skal regnes som «norske» i Parisavtalen.

– Norge har flere ganger tatt opp at vi ønsker en avklaring. Senest i oktober ba jeg om et møte med EUs klimakommissær for å avklare spørsmål om bokføring, sier klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til Nettavisen.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Foto: Jan Langhaug

Det er flere måter å regne på hvordan dette skal fordeles mellom Europas land. Forskjellen på regnemåten utgjør ifølge departementet «mange millioner» tonn CO-utslipp for Norges del.

Hvis vår andel blir liten, må Parisavtalen nås på andre måter.

EU vil gi Norge mindre enn før

Forrige gang klimakvotene skulle fordeles, var i 2020. Den gangen ble regelverket først avklart året før regnskapet skulle gjøres opp.

Da endte man på en løsning som beskrives som fordelaktig for Norge.

Etter det Nettavisen forstår, er ikke EU-kommisjonen positiv til en gjentakelse av den samme modellen for 2030-målene. De ønsker en annen måte å regne på.

EU, her representert med Ursula von der Leyen, er ikke så sikker på om vi skal regne på samme måte som før.
Foto: SEBASTIEN BOZON

En avklaring vil man trolig ikke få før i 2029. Får Norge en dårlig deal, har man ikke tid til å gjøre store endringer før 2030-målet skal være nådd.

Norge må derfor være forberedt på at dette ender dårlig.

I statsbudsjettet påpekes det at man heller ikke er enighet om de to andre hovedpunktene i samarbeidet: og skogregelverket.

Dette problemet kommer på toppen av at Norge nå ligger mye lenger bak egne klimamål enn vi trodde for et år siden. Selv om vi gjør alt vi har planlagt, ligger Norge an til å slippe ut 13,3 millioner tonn mer CO₂ enn vi har fått lov til i avtale med EU.

Les også:

Sikkerhetsventil til 15 milliarder kroner

Denne usikkerheten bekymrer regjeringen så mye at de nå innfører en stor og kostbar sikkerhetsventil.

Da forslaget til statsbudsjett ble lagt fram, ba regjeringen om lov til å nær doble pengebruken til klimakvoter utenfor EU.

Opp til 15 milliarder kroner skal brukes på slike kvoter for å være sikker på at vi når 2030-målet om 55 prosent utslippskutt. Det skal kutte opp til 15 millioner tonn CO₂.

– Vi vet ennå ikke hvordan oppgjøret med EU blir. Forslaget om å øke rammen til kvotekjøp utenfor EU er et risikoreduserende tiltak, i tilfelle EU-samarbeidet ikke tar oss helt i mål. Kjøpsavtalene kan ta lang tid å lande. Det ville vært for sent å begynne å kjøpe kvoter i 2029 dersom vi så at utslipp nasjonalt og samarbeidet med EU ikke tar oss helt i mål, sier Bjelland Eriksen til Nettavisen.

Denne sikkerhetsventilen er dermed like dyr som det regjeringen mener vil være ekstrakostnaden for de nye 2035-målene.

Til E24 sa statminister Jonas Gahr Støre at man nå har «brutt den sirkelen» av urealistiske klimamål, ved å «supplere med nye virkemidler for å nå dem».

Grepet Stortinget ikke vil ha

Dette er nettopp den typer kvoter Stortinget har vedtatt at regjeringen ikke skal planlegge å bruke for å nå 2035-målene.

Stortinget vil nemlig at hele kuttet skal skje innenfor EU-systemet, hvor det også er mulig å kjøpe kvoter.

Les også: Skjult klimapris: – 175 milliarder i året

Men milliardkjøpene kommer på toppen av de planlagte kvotekjøpene som skal kjøpes innenfor EU-systemet. Det er allerede planlagt å bruke rundt 3 milliarder kroner på dette.

Hva man kan få til er derimot usikkert: Regjeringen tror ikke det vil bli nok kvoter å kjøpe, fordi de fleste land i EU sliter med å nå klimamålene:

– Gitt at EU samlet ikke når forpliktelsen under innsatsfordelingen, vil det ikke være nok utslippsenheter for å dekke alle landenes kjøpsbehov, skriver regjeringen i Statsbudsjettet.

Hva prisen eventuelt blir, vet ingen.

Langsiktige avtaler med andre land

Klimakvoter utenfor EU har et veldig dårlig rykte, fordi FNs gamle system var nær verdiløst.

Men igjen er FN-kvoter en sentral del av Parisavtalen, i forbedret utgave. Fagfolkene kaller det Artikkel 6-kvoter.

Det nye er at det understrekes at avtalene skal være av «høy kvalitet». En forutsetning er at kvotekjøpene skal gi ekstra utslippskutt.

EU har kastet seg over disse kvotene for sitt nye nye klimamål.

Dette er ikke et vanlig marked der du bare kjøper kvoter. I stedet er det 10-årige avtaler mellom land. Norge betaler for nye tiltak i andre land som de selv ikke har råd til, og kan bokføre (deler av) utslippskuttene selv i den perioden.

Fordi det er stor risiko for at prosjektene ikke leverer etter intensjonen, og regjeringen regner dermed med at utbetalingene vil bli mindre.

Norge har allerede én avtale med Usbekistan, og jobber med avtaler med Indonesia, Senegal og Zambia.

Kongstanken bak hele ordningen er at verden bare har én atmosfære. Et utslipp i Afrika gjør like mye skade som et utslipp i Europa. At rike land betaler for utslippskutt, er dermed et gode.

PS! Klimasatsing gjennom bistandsbudsjettet, gir ikke Norge kvoter på samme måte.

Kvotekjøp til 2030 kan hjelpe på 2035-målene

Det interessante er at når man først inngår en slik avtale, med det målet om å nå 2030-målene, vil effekten også vare i årene etterpå.

Rent teknisk kan kvotekjøp som gjennomføres for å nå 2030-målene, også brukes for å nå 2035-målene. Men det har Stortinget altså sagt at regjeringen ikke skal planlegge for.

Ifølge Bjelland Eriksen er det ingen motsetning her:

– Nei, for det er ikke automatikk i at kjøp av artikkel 6-kvoter «slår inn på målet». Vi kan også bruke kvoter som vi kjøper gjennom fullmakten på 15 milliarder kroner til å nå Norges klimanøytralitetsmål. I tillegg vil kjøp av slike kvoter kunne brukes som en sikkerhetsventil i det tilfellet at samarbeidet med EU ikke tar oss helt i mål.