Kort fortalt

  • Norsk melkeråvare har stanset bruken av metanhemmeren Bovaer i kufôr grunnet bekymringer i Danmark.
  • Roy Veseth, en bonde fra Leirfjord, advarer mot metanhemmere og frykter negative effekter på dyrevelferd.
  • Veseth mener at kraftfôr og kunstige tilsetninger allerede har gått for langt og kan gjøre kyrne syke.
  • Det er bekymring for et opprør blant bønder hvis Bovaer innføres i norsk melkeproduksjon fra 2027.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Forrige uke ble det kjent at Norsk melkeråvare, som er et datterselskap av Tine, umiddelbart stanset bruken av metanhemmere.

Årsaken er bekymringer om negative effekter i Danmark.

Skepsisen til metanhemmere har vært tydelig også i Norge, der mange frykter negative følger for dyrevelferden.

– Jeg vil sterkt fraråde å begynne med metanhemmere. Staten må gå en annen vei, og ikke la dette gå på dyrenes bekostning. Det er for lettvint, sier bonde Roy Veseth til Dagbladet.

Tilhengerne av metanhemmere viser imidlertid til at tilsetningen kan redusere utslipp fra kuas fordøyelse. Norges Bondelag er blant dem som beskriver det som et viktig klimatiltak.

Metanhemmere

  • Tilsetningsstoffet Bovaer er det eneste fôrtilsetningsstoffet som foreløpig er godkjent til bruk i fôr med formål om å redusere utslipp av metan hos melkekyr.
  • Norsk melkeråvare, et datterselskap av Tine, har midlertidig stoppet bruken av metanhemmeren Bovaer i ku-fôr etter bekymringer fra Danmark.
  • Fra 2027 skal Bovaer etter planen fases inn i all norsk melkeproduksjon. Det er imidlertid en omstridt beslutning.
  • Tilsetningsstoffet hemmer produksjon av metan hos dyra, og blokkerer enzymet som mikroorganismene i vomma hos drøvtyggere bruker til å koble sammen karbondioksid og hydrogen for å danne metan.
  • Bovaer er godkjent til bruk i melkekyr og avlskyr med en dose på 53-80 mg/kg fullfôr. Med denne mengden er det ikke målt rester av tilsetningsstoffet i melk eller vev.

  • Forskningsprosjektet MetanHUB tester flere metanhemmende fôrvarer. Så langt har forskningen vist at Bovaer gir betydelig effekt, med 15 til 25 prosent reduksjon i metanutslipp, ifølge NTB.

Vis mer
Vis mindre

Veseth eier en gård på 3000 mål i Leirfjord i Nordland, der dattera Kristina Veseth – som ble kåret til «Årets ammekuprodusent» i 2020 – står for driften.

Selv jobber han som «kårkall» på gården – en tradisjonell betegnelse for en pensjonert bonde som bor på gården i egen kårstue, men som ikke lenger har ansvaret for driften.

– Dattera mi driver ei næring som er veldig sunn og et pluss for klimaet. Hun har beitedyr, både sau og storfe, ute i fire-fem måneder. Klimaregnskapet går i pluss der. Det blir mye dårligere hvis du tar bort alle beitedyrene, sier Veseth.

– Kua er ikke synderen

Veseth, som har holdt på med gårdsdrift i 40 år, er kritisk til hele ideen om metanhemmere.

– Kua er ikke synderen. Det som gjør at det blir mye utslipp, er at dyra går inne i store fjøs og blir pakket med kraftfôr for å yte mest mulig melk. En melkeku blir så hardt fôret at hun går med konstant diaré – bare for at du skal få økt ytelse. Der har du problemet: Da får du mye mer metanutslipp, sier han.

Han advarer mot å «rote med naturen».

– Det er enzymer i vomma som må være der for å fordøye gresset. Hvis det blir hemning i systemet, så blir kua sjuk. Det er garantert, spesielt når de går inne i fjøs, sier Veseth.

BEITER: På Neppelberg gård i Leifjord i Nordland beiter både storfe og sau i flere måneder. Foto: Privat

Han mener kraftfôr og kunstige tilsetninger allerede har gått for langt.

– Ei ku skal egentlig ikke ha kraftfôr. De skal bare ha gress og mineraler. Kraftfôr er noe vi har funnet på for å øke produksjonen, sier Veseth.

Frykter opprør

De siste månedene har mange bønder protestert mot metanhemmere.

I artikkelen «Opprør mot klimasatsing på melk: – Vil ikke være med på dette tullet» fra Aftenbladet, kommer det fram at flere melkebønder – blant dem sju produsentlag i Sør-Rogaland – hadde sendt et åpent brev til Tine, der de gikk hardt ut mot klimasatsingen og bruken av metanhemmere.

Roy Veseth sier at han er bekymret for at det blir opprør dersom Bovaer fases inn i all norsk melkeproduksjon fra 2027 – slik det ble enighet om i årets jordbruksoppgjør.

– Bekymringen min er at det blir opprør. Når man går inn på gruppene på Facebook med bønder og alle mulige folk, ser man motstanden, sier han.

Dagbladet skrev nylig om Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedums uskyldige frokostbilde med et glass melk som satte fyr på Facebook.

Kommentarfeltet hans fyltes av reaksjoner på Bovaer-debatten. 

Mange mente bildet traff midt i striden om metanhemmere i norsk melkeproduksjon. 

Vedum selv avviste at innlegget hadde noen skjult agenda og sa at han bare delte et vanlig morgenøyeblikk.

LAGDE RABALDER: Trygve Slagsvold Vedums bilde av melk førte til furore. Foto: Trygve Slagsvold Veum / Facebook

Aner ikke konsekvensen

Roy Veseth deler Frps landbrukspolitiske talsperson Tor André Johnsens oppfatning om at det er et «grasrotopprør» på gang.

– Det er jeg helt enig i. Vi har en veldig gammel generasjon som driver med dette. Men nå kommer det flere og flere unge bønder – noe som er veldig positivt, sier han.

Han ber staten om å ikke rote med «naturen og matproduksjonen».

– Vi spiser jo maten. Vi har ikke anelse om hva det kan ha for kostnad for et menneske når de begynner å rote med det, sier han.

Han frykter at beitenæringa kan «forsvinne totalt».

– Det beste for hele landbruket, vil jeg påstå, er å bli fri fra staten og få stå på egne bein. Etter min mening er det et halvkommunistisk system, sier Veseth.

DYREHOLD: Storfe avbildet i fjøset på Neppelberg gård i Leifjord. Foto: Privat

Føre-var-prinsipp

Innføringen av Bovaer har kommet lenger i EU-landet Danmark enn i Norge. Her til lands har stoffet foreløpig vært brukt på rundt 70 gårder.

Det er per i dag ikke kjente negative effekter som har dokumentert sammenheng med bruk av metanhemmere i Norge, ifølge Norsk melkeråvare.

I en pressemelding opplyste de videre at forsøk har vist at Bovaer kan gi 15 til 25 prosent reduksjon i metanutslipp fra melkekyr, uten at det har konsekvenser for melkekvalitet eller dyrehelse.

Lederen i Norsk melkeråvare, Johnny Ødegård understreket overfor Dagbladet at det ikke er dokumentert noen direkte sammenheng mellom bruken av Bovaer og sykdommen på de danske kuene.

– I Danmark er det observert sykdom på dyr etter introduksjon av Bovaer. Det er ikke uvanlig at dyr blir syke, og det er ikke dokumentert noen direkte sammenheng mellom bruk av Bovaer og sykdom, men fagfolk i Norge og Danmark kan heller ikke utelukke en sammenheng, sa han, og fortsatte:

AVVENTER: Johnny Ødegård i Norsk melkeråvare, som eies av Tine. Foto: Tine

– Inntil vi får et klarere svar fra Danmark har vi satt den norske uttestingen på pause. Vi ønsker å være føre var, og trekke lærdom fra Danmark før vi går videre.

 – Har dere fulgt med i debatten, og i så fall: Har dere tatt kundenes bekymringer på alvor?

– Våre kunder stiller klare krav om at vi tar bærekraftansvar, og er nok minst like bekymret for klimaavtrykket fra verdikjeden som vi. Når vi velger å sette den praktiske uttestingen på pause er det er en faglig vurdering av Norsk melkeråvare – og ikke en kommersiell beslutning, sa Ødegård. 

Han understreket at planen er å starte opp igjen med Bovaer. 

– Som det tydelig framgår av informasjonen vi har gått ut med, er målet å fortsette prosjektet så snart vi har fått gode svar på de spørsmålene som nå reises i Danmark. For oss ligger det ingen dramatikk i dette. Dette er vanlig praksis innenfor forskning og kunnskapssøkende prosjekter. Landbruket har en klimaavtale med myndighetene, der metanreduserende fôr inngår som ett av flere viktige tiltak, sa Ødegård.