Regjeringen planlegger kraftige avgiftsøkninger på drivstoff, med 80 øre mer for bensin og 1,17 kroner for diesel allerede fra nyttår. I tillegg skal CO₂-avgiften trappes opp betydelig fram mot 2035, noe som kan gi et samlet hopp på rundt fem kroner literen for bensin og seks for diesel, ifølge beregninger fra Finansdepartementet.
Økningene skjer samtidig som veibruksavgiften også kan bli justert opp i årene fremover, selv om regjeringen foreløpig ikke har tatt stilling til avgiftsnivået etter 2026. Dermed er det fortsatt uklart hvor høye de totale drivstoffavgiftene vil bli mot 2035.
Planene møter sterk kritikk fra bilistorganisasjonen KNA.
– Det virker som politikerne er frakoblet virkeligheten, sier Tor Valdvik i KNA til Nettavisen. Han mener avgiftshoppene rammer dem som allerede sliter økonomisk, særlig dem som bor i distriktene og kjører eldre biler uten realistiske alternativer.
En ny InFact-undersøkelse for KNA viser at inntektsnivå i stor grad henger sammen med hvilke biler folk har, og at grupper med lavest inntekt også har lavest elbilandel. Valdvik mener avgiftene dermed treffer sosialt skjevt og undergraver tilliten til klimapolitikken.
Regjeringen viser samtidig til at Norge skal kutte 70–75 prosent av klimagassutslippene innen 2035, og at veitransporten fortsatt må bidra. Valdvik peker likevel på at nesten 100 prosent av nybilsalget allerede er elektrisk, og at ytterligere økning i CO₂-avgiften derfor er unødvendig.
– Det er uforsvarlig å øke avgiftene med så mye som foreslått og planlagt fra regjeringen, og det rokker ved legitimiteten til både politikken og avgiftssystemet, sier Valdvik. Han advarer også om at avgiftsskjerpelsene begynner å merkes allerede fra januar, lenge før 2035-målet er nådd.