(Nordnorsk debatt): Tirsdag ble Cecilie Myrseth (Ap) sendt ut foran kameraene for å gi norsk næringsliv de dårlige nyhetene. Det skjer ofte for tiden.

Er det noe statsmannsaktig å hente fra lobbyturene til EU, er det Stoltenberg eller Støre som tar til mikrofonene. Men når det kniper til med dårlige nyheter, slik det gjorde tirsdag, er næringspolitikken brått på næringsministerens bord.

Det var da også tilfelle på tirsdag. Og torsdag da Myrseth i hast dro til Brussel. For å formodentlig gjøre noe som Stoltenberg og Støre ikke fikk til. Få Norge ut av en fryktelig lei knipe.

Støre og Stoltenberg la personlig prestisje i intens lobbyarbeid for å unngå å havne bak tollmuren til EU.

Det funket ikke. De tenkte at EØS-avtalen skulle berge skinnet for norsk industri. EU var uenig. Tirsdag ble det klart at Norge også får toll på ferrolegeringer.

Panikken brer seg både i industrien og i fagbevegelsen. Og mens Stoltenberg oversetter «tollmur» til å egentlig bety «minstepris», er EU ganske klare selv.

Dette er en tollbeskyttelse for EU. Unionen forsøker å samle seg, sikre ro i indre gemakker og konsolidere sin egen maktutøvelse.

Stoltenberg får ikke styrt historiefortellingen i sin retning, til tross for sine store talenter som selger.

EU-medlemskap kommer ikke til å skje

EU vil sikre seg selv. Norge er ikke med i EU. Det er så enkelt som det. De såkalte norgesvennene i EU er ikke så gode venner. Det er feil å si. Norge har lent seg på medlemmer i EU som har egne interesser å beskytte.

En av Norges fremste «venner», EU-kommissær Maroš Šefčovič, er slovak. Slovakia vil beskytte egne smelteverk. Det er ingenting uvennlig med det. De er tross alt med i unionen og forventer å få uttelling for det.

EU har riktignok vært splittet i saken. Og diskuterte den i nesten ett år. Men demokratiet i EU-systemet har fungert for EU sine medlemmer. Det har mange her i landet sett på som en åpning til å starte en prosess om EU-medlemskap for Norge også.

Det kommer ikke til å skje. Du får ikke den store folkelige bevegelsen for eller mot EU basert på ferrolegeringer.

Grunnen er at altfor få arbeidsplasser påvirkes av dette.

Skal man få en folkeavstemning, må større saker stå på spill. Og de vil stå på spill. Det er grunn til å tro at Cecilie Myrseth igjen vil bli sendt ut for å fortelle oss dårlige nyheter.

Laksen og torsken må stå på spill. Gassen må stå på spill. Olja må stå på spill. 150 arbeidsplasser i Finnfjord på Senja er ikke nok. Noen få 1000 arbeidsplasser på landsbasis er ikke nok. Noen få smelteverk er ikke nok.

For å få EUs tollmurer til å bety noe for en befolkning som i stadig større grad er fjernet fra produksjon og industri, må disse murene svi.

Derfor vil ingen partier tjene på en prematur politisk debatt om EU-medlemskap.

Men de bør sannelig ta debatten om EU likevel, selv om man ikke lyser ut en avstemning med det første.

Les også: EU vil endre reglene: Norge må bruke mange milliarder

EU stenger Norge ute

EU stenger Norge ute til tross for at 43 prosent av unionens handel med ferrolegeringer kommer fra Norge. Til tross for at EØS-avtalen i utgangspunktet omfatter denne type handel. Og til tross for at disse legeringene er nødvendige for stålindustrien, og for opprustingen av europeiske våpenlagre.

EU stenger Norge ute, fordi EU i dag er et annet beist enn det var for knappe tre år siden.

Det har ikke nordmenn et begrep om, fordi vi i lang tid har forholdt oss til EU som et teoretisk, byråkratisk spetakkel som ikke angår oss.

Det angår oss. Og vi bør ikke utsette større debatter om fordeler og ulemper med et EU-medlemskap til siste liten.

Ursula Von der Leyen har ringt til Støre og lovet at toll på ferro, er et enkeltstående tilfelle. Det kan man velge å tro på.

Eller så kan man velge å sikre egne interesser. Ved å ta debatten i god tid før avstemningen om medlemskap klorer på dørene i de tusen hjem.

Et nei til en EU-debatt nå er en politisk forsømmelse. Det vil bare føre til større polarisering i samfunnet, når laksen og torsken, gassen og olja en gang står på spill.