Helgen varer fra mandag til fredag på Fornebu. Der man kunne starte uken med Benson Boone, kan man avslutte den med Zara Larsson.

I sommer varmet svensken opp for Tate McRae på kanadierens «Miss Possessive»-turné.

Mot slutten av de 28 forskjellige datoene spredd utover Canada og USA, slapp Larsson sitt femte studioalbum.

I løpet av oppvarmingsgiggene i Nord-Amerika og hennes egen europaturné har det florert med videoer av 27-åringen, der hun smeller til med samkjørt koreografi på turné, eller synger egne riff med sin kraftige, Rihanna-modellerte vokal på TikTok, og hun har blitt en favoritt i populærkulturens mange feeder.

Suksessen hun alltid har ønsket, som hun selv gir uttrykk for på dokumentaren som nylig ble gitt ut, «Up close», virker nærmere enn noensinne. Artisten og personaen Zara Larsson har bestemt seg for å få det til i statene.

Hun har til og med nylig blitt nominert til Grammys uten «svenske» foran.

Den nyeste platen «Midnight Sun» har – med sin skamløse nostalgitrip, en konsekvent estetikk som legger seg et sted mellom fargesprakende Lisa Frank og Winx Club, samt en akselerert synligheten på scener utenfor Europa – solgt seg inn som noe mer helhetlig.

Utrullingen av platen har flyttet søkelyset mot henne selv.

En artist synger i et sterkt opplyst rom under en konsert. Hun har langt, bølgete hår og bærer en glitrende, rosa topp. Hennes arm er pyntet med flere fargerike armbånd. Mikrofonen holdes i høyre hånd, og hun ser ut mot publikum.

Foto: Kim Erlandsen / NRK P3

Men her hjemme har det ikke stått på berømmelsen. I Norge har hun vært på VG-lista sin toppliste 15 ganger. Helt siden sin første originale singel, «Uncover» i 2013.

Nå fyller hun Unity Arena i Bærum med sin «Midnight Sun»-turné. Hun er kjent for å nærmest perfeksjonere festivalscenen her i landet, hvordan blir det på arenakonsert?

Et dundrende kjør

Zara Larsson jobber seg gjennom et show i fire deler og rundt 22 låter, mens midnattssolen senkes og står opp igjen bak henne.

Scenen er dekket i gresstuer med blomster på. Med seg har 27-åringen en på trommer, en på keys og en vekslende mellom bass og gitar, i tillegg til seks dansere (der to av dem også fungerer som korister).

Hun åpner med «Midnight Sun» og treffer stavelsene så livlig på beaten at det føles som hele låten blir et sprettball. Første del byr også på «Can’t tame her» i reggaeton-drakt.

En kvinnelig artist står på scenen iført en glitrende topp og en kort, gul nederdel. Hun holder en mikrofon i høyre hånd og danser med en energisk holdning. I bakgrunnen er det et fargerikt, dramatisk scenebilde med mørke skyer og blomster. En annen kvinne kan sees i silhuett til venstre.

Foto: Kim Erlandsen / NRK P3

Fra start er det klokkeklart at Larssons vokal er kveldens fokus.

Det er ikke et snev av lip syncing på åpningslåten «Midnight Sun». Det føles nesten arrogant med tanke på arenakonsertenes rykte, og modig når vokalens fremste konkurrent er hovedpersonen egen dansing.

Det byr også på noen skjærende øyeblikk. Som på «I would like», der det eneste som er spissere inn i ørene enn trommemaskinen, blir vokalen.

Som en «Hollaback Girl» via K-pop, kommer låten «Pretty Ugly» et steg nærmere sitt rettmessige hjem på flerbruksarenaen Unity. Larsson og hennes dansere er som tatt rett ut cheerleader-filmen «Bring it on».

Fem dansere utfører en løfteteknikk under en forestilling. Den midterste danseren løftes over hodet av de andre, iført en gul kjole. Danserne har på seg fargerike kostymer i rosa og lyseblått. Bakgrunnen viser en lysende, kunstnerisk scenografi.

Foto: Kim Erlandsen / NRK P3

Og den egentlig platte future bass-låten «Wow» får så mange forskjellige breaks at den blir en hel fest i seg selv.

Men i konsertens første del tar det aldri helt av. Larsson selv går hardt ut, og med et så dundrende kjør at flere av låtene føles som de startet midt i eget klimaks. Slik som på synthpop-låten «All the time».

Publikum på tribunene blir stort sett sittende og nikke hodet mens hovedpersonen rister og svinger i vei og lar publikumsfrieriene bestå av forventning rundt virale øyeblikk eller la vente på seg helt.

Der løsnet det!

I tredje del løsner det til de grader. Etter at «Saturn’s Return» glir fra studioversjonens eteriske alt-pop til noe mer seig pop, riktignok.

Når Larsson trer nærmest ubemerket opp på en scene midt i salen, lykkes ikke bare fanprosjektet om å lyse opp arenaen som en solnedgang, noe som får Larsson på gråten. Hun får også vist akkurat hvor store hitlåtene hennes er.

På «Uncover» kan Larsson riffe uanstrengt i vei med vokalen mens publikum holder låten gående fra start til slutt.

masse folk på stolerFem dansere opptrer på scenen, iført fargerike kostymer. De viser ulike bevegelser samtidig, med en dramatisk bakgrunn. Scenen belyses av sterke lys, og det er en vannflaske synlig på gulvet. Bak scenen vises en stor skjerm med et digitalt landskapsmotiv.

På «Ruin my life» gir koristene låten mer tekstur og en arenaverdig fylde (som nesten bøter på et blendende scenelys rettet midt på publikum i en mørklagt sal), før brasiliansk funk møter Charli XCX på «The Ambition» – uten at sjangerleken forsvinner i arenaens harde kanter.

«This One’s for you» får samtlige til å veive som om det er EM i 2016.

I studioversjonen er EDM-låten som å høre Major Lazer i en blender uten lokk på. Men i Zara Larssons egne, forkortede utgave blir det viktig momentum for stemningen som har mer å gå på.

Som en svenske på fyllecruise i Finskebukta

Zara Larssons nye plate føles nesten som en lærdom om at man kan være såpass uoriginal at man blir noe helt eget i seg selv.

Både det visuelle og det lydmessige på «Midnight Sun» minner om eurodance som lider av overernæring.

Det er sammensurium av Kylie Minogue, forkledd som Christina Aguilera sin «Dirrty»-periode, stappet gjennom MTVs reality-serie «Jersey Shore» og slukt av en svenske på fyllecruise fra Helsingfors til Tallinn (som har bedt DJ-en spille Swedish House Mafia minst fire ganger på to timer og er sterk forkjemper for EU).

En kvinne opptrer på scene med mikrofon i hånden. Hun har på seg en lyserosa topp og en gul, volangkjole. Bakgrunnen er fylt med en rød farge som gir liv til fremføringen.

Foto: Kim Erlandsen / NRK P3

Refrenget på popkorn-låten «Eurosummer» tar publikum med på det cruiset, selv uten et trekkspill på scenen.

Her er det bare badehåndkleer og mer av konsertens lystige koreografi, som en amerikansk drøm om Europa.

På den tropiske «Lush life» tar hun en publikummer med opp på scenen for å synge og danse til alles jubel. Sommer gjennom høst og vinter står igjen som en helt glimrende ide.

←

  • En kvinne står på scenen og synger med en mikrofon i hånden. Hun har på seg en fargerik drakt med gule og rosa detaljer. Bakgrunnsbelysningen viser en dramatiske rød himmel som bidrar til scenens atmosfære. Kvinnen har lange bølgete hår og er omgitt av dyktige lyssettinger fra scenen. Foto: Kim Erlandsen / NRK P3
  • En gruppe fans holder opp mobiltelefonene sine på en konsert. En mann i en fargerik tie-dye t-skjorte står i midten. Noen av dem holder også opp en plakat med tekst. Omgivelsene ser ut til å være en innendørs konsertlokale, med dempet belysning. Foto: Kim Erlandsen / NRK P3
  • Flere personer sitter på en forhøyning i en scene, med beina hengende ned. De har på seg fargerike drakter. Bak dem er en bakgrunn med blomster og fargekombinasjoner. Bildet viser en kunstnerisk fremføring med fokus på bevegelse og uttrykk. Foto: Kim Erlandsen / NRK P3
  • En stor folkemengde samles på en konsert, mange holder telefoner oppe for å ta bilder. Publikum står tett sammen, kledd i ulike klær, og utstråler entusiasme. Det er et lys- og lydmiljø som bidrar til den festlige atmosfæren. Bakgrunnen viser en stor arena med svake lysprikker fra andre enheter. Foto: Kim Erlandsen / NRK P3

→

Det hun gjør aller best

Zara Larssons karriere har vært preget av store, enkeltstående hitlåter, uten et definerende uttrykk.

Fjerdealbumet «Venus» oste av jakten på identitet og uttrykk, uten å finne ut av det. Platen fikk en firer her i NRK, som leses mer som en treer, og som i ettertid høres ut som en toer.

Nå er hun på vei til å ta igjen sine største hitlåter, med scenen som hennes domene, først og fremst. Likevel blir hennes enorme utholdenhet og kraft på scenen også det som til tider gjør konserten flat.

En person synger foran et fargerikt lysbilde med rød bakgrunn. Hun har på seg en rosa topp og en gul skjørt med volanger. Hennes lange, bølgete hår henger nedover skuldrene. Hun holder en mikrofon og ser mot gulvet under framføringen.

Foto: Kim Erlandsen / NRK P3

Men når kvelden avsluttes med en av-orkesterifisert versjon av «Symphony», setter Larsson to streker under svaret på det hun gjør aller best: Ukomplisert pop som får en til å ville svinge armene over hodet og vurdere extensions for å ha enda mer hår å kaste rundt på.

Steget fra festivalscenen til arenaer er absolutt for Zara Larsson.

Publisert

22.11.2025, kl. 01.11