Arbeidsledigheten vokser. Færre jobber lyses ut. Nyutdannede får ikke jobb. Nettavisen skriver om mørke skyer over arbeidsmarkedet – og ja, det er alvor.

Men vi må stille oss spørsmålet: Er dette bare starten på en krise, og er det et tegn på at arbeidslivet endrer seg raskere enn vi klarer å følge med?

Les mer her: Mørke skyer truer: Får ikke tilbud om jobb

Vi har solgt en drøm som ikke stemmer

I generasjoner har vi fortalt unge mennesker at «du kan bli hva du vil». Det er en vakker tanke, men også en illusjon. Arbeidsmarkedet er ikke en drømmefanger – det er et marked.

Og akkurat nå endres spillereglene i rekordfart.

World Economic Forum (WEF) har lenge advart om at utdanningssystemene henger etter arbeidslivets behov. De kaller det «The Reskilling Revolution» og peker på at millioner av jobber vil forsvinne eller endres dramatisk innen få år.

Kunstig intelligens og automatisering gjør ikke bare noe med IT-roller – det påvirker alle yrker. Kompetansekravene skifter raskere enn utdanningssystemet klarer å tilpasse seg.

Les også: Fullstendig overmannet av KI: – Håpløst

Mismatchen er vår største utfordring

Vi har ikke bare en ledighetskrise – vi har en kompetansekrise. Samtidig som nyutdannede står uten jobb, skriker vi etter folk i yrker som holder samfunnet i gang. Her er noen eksempler:

  • Matematikklærere og realfagslektorer: Studieplasser står tomme, og frafall er høyt.
  • Sykepleiere og spesialsykepleiere: Behovet øker dramatisk, men utdanningskapasiteten henger etter.
  • Fotterapeuter: Helt avgjørende for forebygging og behandling, spesielt for eldre og diabetikere.
  • Ortopediteknikere: Spesialister som lager proteser og ortopediske hjelpemidler.
  • Logopeder og ergoterapeuter: Kritiske for rehabilitering og inkludering.
  • Yrkesfaglærere og fagarbeidere: Innen bygg, elektro og industri.
  • Tannpleiere og tannleger: Særlig i distriktene.
  • Ambulansearbeidere og paramedisinere: Økende behov, men krevende utdanning.
  • IT-sikkerhetseksperter og dataanalytikere: Etterspørselen eksploderer, men søkningen henger etter.
  • Laboratorieingeniører og bioingeniører: Helt avgjørende for helse og forskning.

Dette er ikke små nisjer – det er samfunnskritiske roller. Når vi utdanner tusenvis til jobber med lav etterspørsel, mens disse fagene mangler folk, er det ikke ungdommen som har feilet – det er systemet.

Vi må slutte å skylde på de unge

Nyutdannede som ikke får jobb, har gjort det vi ba dem om: tatt utdanning, jobbet hardt, fulgt drømmene sine. Problemet er at vi har gitt dem feil forventninger og for lite informasjon om hvor jobbene faktisk finnes.

Vi har et utdanningssystem som er for tregt, og rekrutteringsprosesser som fortsatt henger igjen i en tid der CV og karakterer var det viktigste.

Les også: Simen Velle fortjener millionlønn

Hva må vi gjøre nå?

Vi må være ærlige. Vi må gi unge mennesker en realitetsorientering – ikke for å knuse drømmer, men for å koble dem til muligheter. Fremtidens arbeidsliv belønner de som tør å lære, tilpasse seg og gripe nye roller. Det betyr:

  • Livslang læring som norm, ikke unntak.
  • Tettere samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv.
  • Mer fokus på potensial og læringsevne i rekruttering – ikke bare CV.
  • Karriereveiledning som starter tidlig og viser hvor jobbene faktisk finnes.

Vi har fortalt unge mennesker at de kan bli hva de vil. Det var aldri helt sant – og nå er det farlig å late som. Arbeidslivet endrer seg raskere enn noen gang, og vi må slutte å gi råd som hører hjemme i en annen tid.

Nei, du kan ikke bli hva du vil. Men du kan bli noe som gir deg trygghet, frihet og mening – hvis du tør å lære og tilpasse deg. Det er ikke å knuse drømmer. Det er å koble dem til virkeligheten.