Debatten om fremtidig drift av redningshelikopterbasen i Tromsø har skapt inntrykk av at basen først og fremst skal være en del av «totalberedskapen» i nord. Det er viktig å slå fast hva denne basen faktisk handler om: å redde liv til havs og på land – hver eneste dag. Redningstjenesten er en samfunnskritisk funksjon, og den må vurderes ut fra evne til å levere rask, effektiv og trygg hjelp når ulykken er ute.

I debatten har det også blitt fremmet påstander om CHC sin operasjon som er feilaktige, og det er viktig at beslutningstagerne som skal bestemme fremtiden til redningstjenesten til befolkningen i Troms, har de riktige faktaene.

Les også

Flere AW101 – for en styrket totalberedskap i nord


Vi flyr like langt som SAR Queen

Både på redaksjonell- og kronikkplass har det blitt skrevet at helikoptrene til sivile aktører ikke kan nå Svalbard fra Tromsø. Dette er feil.

Våre helikoptre har rekkevidde som matcher Forsvarets maskiner, og vi har aldri kansellert oppdrag på grunn av rekkevidde. Vi kan fly mellom Tromsø og Svalbard uten å mellomlande på Bjørnøya som er et alternativ. Vi har i tillegg gjennomført medisinske evakueringer så langt nord som 86 og 87 grader.

CHC leverer minst like godt som Forsvaret – til lavere kostnad

Siden 2022 har CHC Helikopter Service driftet Tromsøbasen med ekstremt høy kvalitet. Over 99 prosent tilgjengelighet og responstid på 15 minutter, døgnet rundt. Våre resultater er minst på nivå med 330-skvadronen, og vi gjør det til en lavere kostnad for samfunnet.

Hvis forsvaret skal drifte Tromsø-basen i fremtiden vil det medføre milliardutgifter til både kjøp av helikoptre, bygging av ny base samt en mye høyere kostnad per flytime enn det CHC i dag har. I en tid med pressede offentlige budsjetter og et forsvar som trenger å investere mye i nytt materiell bør dette være et tungtveiende argument.

Les også

Sleip trenering fra Arbeiderpartiet

Nytt redningshelikopter snart operativt.

CHC Helikopter Service driver redningsbasen i Tromsø med helikoptertypen Sikorsky S-92.
Foto: Ole Åsheim

Sivil drift gir en mer robust redningstjeneste

Et viktig argument for å videreføre en sivil redningshelikopterbase i Nord er at det gir en mer robust tjeneste. Hovedredningssentralen har vært opptatt av å ha andre helikoptertyper tilgjengelig for ekstra robusthet dersom det skulle oppstå problemer for SAR Queen, og disse skulle bli satt på bakken. Det er vi kjent med blant annet fra Hovedredningssentralens faglige anbefaling om å videreføre Florø-basen som sivilt drevet redningshelikopterbase tilbake i 2022. Det er ikke uvanlig når det kommer til helikoptre at alle av en viss type settes på bakken, og det er et faktum at dette skjedde for SAR Queen i 2024. Hvis vi bare har denne helikoptertypen i redningstjenesten betyr det at vi står helt uten helikopterdekning i Norge dersom SAR Queen må settes på bakken.

Les også

La redningstjenesten være sivil og Forsvaret produsere forsvar


Viktig at debatten ikke går i feil spor

Men det aller viktigste for oss er at denne debatten må handle om det som faktisk er oppgaven vår: Å være en sivil redningstjeneste som redder folk i nød i fjellet, som henter opp fiskere fra ekstreme værforhold i havet og som raskt kan frakte livstruende skadde til sykehus. I debatten trekkes det inn argumenter om at Tromsøbasen vil være viktig for totalberedskapen og for helikopterkapasiteten i en krigssituasjon. Men det som faktisk er det viktigste er at Hovedredningssentralen for Nord- Norge har en helikopterkapasitet som de kan råde over når folk i Troms har gått seg bort på i naturen eller når en skikjører ligger begravd i et snøskred i Lyngen.

La oss bygge videre på suksessen

CHC har i flere tiår levert redningshelikoptertjenester i Norge, både i Florø, på Svalbard og i Tromsø. Vi har moderne teknologi, dedikerte mannskaper og internasjonale standarder for sikkerhet. Tromsøbasen er ikke en militær base – den er en livredder for fiskere, turister og industriarbeidere i nord. Det bør være utgangspunktet for debatten.

Vi oppfordrer Stortinget og nordnorske politikere til å basere beslutningen på dokumenterte resultater, ikke antakelser. Bevar sivil drift i Tromsø etter 2028 – for nord, for Norge.