– Jeg fikk beskjed om å forlate Norge innen tre uker. Vi blir tvunget til å flytte til Ukraina. Hvis jeg dør, er det Norge som ikke har passet på at vi er trygge, sier Tetiana Sergan til Nettavisen.

Mens vennene hennes fra hjembyen Rivne i Ukraina fikk innvilget kollektiv beskyttelse da de kom til Norge, måtte Sergan søke om individuell beskyttelse siden hun ikke var bosatt i Ukraina da den fullskalainvasjonen startet i februar 2022.

Da krigen brøt ut i hjemlandet Ukraina, bodde hun nemlig i Midtøsten. Der jobbet Sergan som flyvertinne for Emirates, men drømmen var å bli pilot.

Da arbeidsvisumet i Emiratene utløp, visste hun ikke hvor hun skulle dra. Nettavisen møtte henne først i sommer. Da hadde hun stått i asylkø hos UDI i over ett og et halvt år.

– Jeg levde i uvitenhet. Hvor lenge må jeg vente? Jeg hadde null rettigheter, ikke rett til å jobbe og ingen økonomisk støtte fra staten.

Les første sak her: Tetiana kan bli sendt ut av Norge: – Da går alle pengene mine tapt

Brukt over 650.000 kroner

Sergan har bodd her før, kan norsk, har en norsk samboer nå og har ukrainske venner og familie som bor i Norge på grunn av krigen.

REISTE I PANIKK TIL NORGE: Da Tetianas arbeidsvisum i Emiratene gikk ut, visste hun ikke hvor hun skulle dra. Valget falt på Norge siden hun har bodd her før og kan språket. Her avbildet på skitur.
Foto: Privat

Hun studerer i Sandefjord for å bli pilot og har brukt over 650.000 kroner på studiet. Disse pengene frykter hun nå går i vasken.

– Hvis jeg avbryter studiene, mister jeg alt: tiden min, energien min og økonomien. Jeg er ikke sikker på om jeg vil være i live. Det er krig hjemme.

Norske myndigheter har avvist asylsøknaden hennes og skal sende Sergan hjem.

Advokaten hennes har klagd på vedtaket, men hun har fått et nytt avslag. Neste steg er Utlendingsnemnda.

Nettavisen har sett avslagene, klagen og dokumentasjonen på skolepengene.

Les også: Hver femte ukrainer med beskyttelse i Norge er en mann i stridsdyktig alder

Hvis hun må forlate Norge, tviler hun på at hun får fullført utdanningen sin. I Ukraina er det ingen mulighet for å få den nødvendige flytreningen hun trenger.

– All flytrafikken er stengt. Jeg vet ikke hva som skjer med livet mitt og fremtiden min. Det føles som jeg ikke har menneskerettigheter.

Utdanningen må også fullføres innen september 2026 for at den skal være gyldig.

– Jeg våkner opp hver dag og lurer på om jeg rekker å fullføre skolen, eller om jeg blir kastet ut tidligere? Om beskjeden kommer om fem måneder eller 11 måneder, det vet jeg ikke. Jeg har allerede begynt å pakke i hodet mitt.

Alt hun vil ha er oppholdstillatelse i Norge.

– Jeg har ikke bedt om en eneste krone. Jeg hadde oppsparte midler da jeg kom hit. Jeg begynte å studere. Jeg hadde lyst til å gjøre alt selv.

Hun anslår at hun har brukt rundt en million kroner av egne midler til nå.

Du får nemlig ikke store summer av norske myndigheter mens du venter på at søknaden din

Hvis hun kunne, hadde hun søkt om studielån. Men hun fikk avslag siden hun har tatt utdanning i Norge allerede.

Les også: – Vi i Norge har spilt oss selv ut over sidelinjen

Kritisk til UDI

UDI mener det ikke foreligger menneskelige hensyn som tilsier at Sergan ikke bør sendes hjem til Rivne i Ukraina.

Norges begrunnelse for å sende Tetiana Sergan hjem til Ukraina

Denne begrunnelsen er hentet fra avslaget Tetiana Sergan fikk i september 2025.

«Vi mener at det ikke er sterke menneskelige hensyn i saken din.

Vi er kjent med at den sosiale og humanitære situasjonen har blitt mer utfordrende i Ukraina etter Russlands invasjon. Dette er ikke forhold som i seg selv som danner grunnlag for tillatelse etter utl. § 38.

Lokale myndigheter, lokale og internasjonale organisasjoner, NGO-er og frivillige har sammen bidratt med humanitær hjelp til befolkningen på ditt hjemsted i Rivne fylke. De humanitære tiltakene omfatter blant annet distribusjon av mat og andre behovsartikler, informasjonsformidling, rettshjelp og ulike former for økonomisk bistand i tillegg til boligstand.

Dårlig økonomi er en av de mest utbredte utfordringene både blant ikke-fordrevne og internt fordrevne. Ukrainske myndigheter bistår imidlertid befolkningen med ulike former for offentlige ytelser, som blant annet pensjonsutbetalinger, sosialstønader, kontantstønad, boligstønad eller sosialstønad mv. Det er videre det fremgår av våre kilder og offentlige statistikker at andelen av personer som levde under fattigdomsgrensen i 2023 var noe redusert i 2023 sammenlignet med 2022.

Vi er også kjent med at det kan være utfordrende å skaffe seg jobb, men på landsbasis var det i februar 2024 imidlertid rundt ti prosent arbeidsledige, noe som er omtrent en halvering fra 2023.

Selv om deler av befolkningen mener det er mangelfull tilgang til helsetjenester, sier tilgjengelig landinformasjon at juli 2024 hadde 1865 helseinstitusjoner blitt rammet i angrepet. Til tross for de store negative effektene av krigen, er landets helsesystem fortsatt operativt, og tilgangen til helsetjenester anses som god. Vi viser til at lokale myndigheter i blant annet Lviv fylke opplyser om at de har opprettholdt normal drift innenfor helsetjenesten, med tilstrekkelig bomberomkapasitet. Vi mener følgelig at du vil få tilgang til forsvarlig helsehjelp ved retur Rivne fylke.

UDI har vurdert dine individuelle forutsetninger for retur og situasjonen på ditt hjemsted i Rivne fylke, og mener at det ikke foreligger sterke menneskelige hensyn som kan begrunne at du ikke henvises til ditt hjemsted i Rivne fylke.

UDI viser videre til at du fremstår som ressurssterk, idet du etter det opplyste er frisk, arbeidsfør, og uten forsørgeransvar. Vi har også sett hen til at du vil ha familie og hjem på hjemstedet. UDI mener derfor at du har tilstrekkelig ressurser til å klare deg i Rivne ved retur dit.

UDI mener at det ikke foreligger sterke menneskelige hensyn som kan begrunne at du ikke kan reise tilbake til ditt hjemsted i Rivne fylke.

Staten mener også Sergan er ressurssterk nok til å klare seg i Ukraina.

– Ja, jeg er en ressurs. Men jeg har ikke noe militær bakgrunn, og det er ikke trygt hjemme. Så jeg forstår ikke helt hva UDI mener.

UDI viser også til at hun fortsatt har familie i hjembyen Rivne.

– Foreldrene mine har bodd der hele livet. Å miste huset er utenkelig for dem. De synes det er bedre å dø der enn å flytte et annet sted de ikke hører hjemme.

For henne er det annerledes.

– Jeg er ung og jeg setter pris på livet mitt. Det er derfor jeg ikke vil flytte dit. Hvis jeg blir i Norge, fortsetter livet mitt.

Tetiana forteller at søsteren, tanten og grandtanten (avbildet) flyktet til Norge i 2022. Her er hun avbildet med sistnevnte på 17. mai.
Foto: Privat

Til nå har 4375 personer reist hjem til Ukraina med tilbakevendingsstøtte. Fire personer har fått assistert retur, ifølge Utlendingsdirektoratet.

Justisdepartementet er forelagt kritikken fra Tetiana Sergan. Justisminister Astri Aas-Hansen har takket nei til å stille til intervju og begrunner det med at hun ikke kommenterer enkeltsaker.

– Kan ikke forestille meg å bo i et land i krig

– Hvordan vil hverdagen din se ut hvis du skal bosette deg i Rivne igjen?

– Jeg gruer meg. Jeg kan ikke forestille meg å bo i et land i krig. Jeg synes jeg, som alle andre, burde ha rett til å ha en varm seng og en god natts søvn.

Sergan mener det bør være opp til hver enkelt ukrainer om de har lyst til å bo i Ukraina eller ikke mens krigen pågår.

– Begge alternativene er vanskelige. Det finnes ikke et rett eller galt svar, konstaterer hun.

I avslaget peker UDI også på at kamphandlingene foregår fra grensen mot Russland i nordøst, og at mesteparten av luftangrep mot ulike byer og steder blir avverget av det ukrainske forsvaret. Sivile tap har vært få, konstaterer UDI.

– Hvorfor mener du at du bør få lov å bli i Norge?

– Det er krig. Man kan ikke si at en by ikke er i krig, mens en annen by er i krig. Det er 2025. Det er missiler, det er raketter, det er droner. Ting kan falle ned på hodet eller huset ditt fra lufta. Man kan ikke si at det er trygt, det er et lotteri, sier Sergan.

14 områder, inkludert Rivne, er regnet som trygge av UDI nå. Ukrainere fra disse områdene får heller ikke innvilget kollektiv beskyttelse nå.

I hjembyen forbereder innbyggerne seg på en kald vinter i vente.

– Russland har lyst til å ødelegge infrastrukturen. De prøver å ødelegge strømmen for oss. Folk har ikke engang lys.

I Rivne ligger også et av Ukrainas fire atomkraftverk. Infrastrukturen ble nylig nå i november utsatt for angrep av Russland.

Les den ukrainske ambassadørens advarsel: Frykter atomkatastrofe: – Nøye planlagt angrep

– Den norske regjeringens ansvar

Norges utenriksminister Espen Barth Eide besøkte Rivne atomkraftverk i oktober 2024. Det er rundt to timer fra der Sergans bosted vil være.

– Russiske angrep mot det ukrainske strømnettet kan sette atomsikkerheten i fare selv om atomkraftverkene ikke rammes direkte. Folkeretten legger et tydelig ansvar på partene for å unngå uforholdsmessige sivile skader, er Barth Eide sitert på i en pressemelding.

Regjeringen advarte om at en atomhendelse kan få konsekvenser over landegrensene. Likevel er Rivne også ansett som trygt og hvis du kommer fra Rivne nå vil du heller ikke få kollektiv beskyttelse lenger.

– Hva er ditt budskap til regjeringen som da velger å sende deg hjem?

– Hvis Russland tar livet mitt, så mener jeg det er den norske regjerings ansvar. Jeg føler meg ikke trygg og de fleste vet at det ikke er trygt. Jeg forstår ikke hvordan de kan fatte et sånt vedtak. Når vi ikke er i live lenger, kommer de til å ha dårlig samvittighet for at de sendte oss ut.

Justisdepartementet vil ikke kommentere enkeltsaker. Statssekretær Jokim Øren sier at departementet har tillit til at UDI og UNE gjør grundige vurderinger i tråd med norsk rett og internasjonale forpliktelser.

– Utlendingsforvaltningens vurderinger av sikkerhetssituasjonen bygger særlig på publikasjoner fra Landinfo, utlendingsforvaltningens faglig uavhengige enhet for landinformasjon. De bygger i sin tur på informasjon fra mange kilder, inkludert egne informasjonsinnhentingsreiser, skriver han i en e-post til Nettavisen gjennom kommunikasjonsavdelingen.

Justisministeren Astri Aas-Hansen vil ikke stille til intervju.

– Jeg fikk beskjed om å forlate Norge

Sergan opplever også at det er urettferdig at andre ukrainere får lov å bli i Norge.

– Jeg synes jeg burde ha rett til å bo et sted der det ikke er krig. Andre ukrainere, de som flyttet fra Ukraina, fikk jo den retten. Jeg er også ukrainer. Hvorfor har ikke jeg retten til et trygt liv? Det kan jeg ikke forstå. Hvorfor blir andre ukrainere beskyttet mens jeg ikke får den muligheten?

Ordningen for midlertidig beskyttelse er også strammet inn siden invasjonen startet. Siden september 2024 må alle nye søkere som kommer fra områder i Ukraina som anses tilstrekkelig trygge, søke om individuell beskyttelse.