- Flere i Surnadal hevder at den avdøde kulturpersonligheten Hans Hyldbakk utsatte dem for overgrep som barn.
- Ordfører Hugo Pedersen gikk ut med en kunngjøring og opprettet hjelpetelefon. Det utløste politisk storm.
- Bygda diskuterer hvordan alt fra bysten av Hyldbakk foran kommunehuset til hjemmet hans, priser og kulturarven skal forvaltes.
- Ryktene har gått i generasjoner. Politiet har i nyere tid ikke fått anmeldelser.
Vis mer
Detaljene har han fortrengt, men de som har festet seg har han slept gjennom livet.
Mannen i den røde hettegenseren gysergyserEn grøssende reaksjon på i dette tilfellet skrekk og frykt. over minnet.
Sier han ikke fatter hvordan bygdas voksne kunne sende barna opp til lokalkjendisen på husmannsplassen i høyden.
I generasjoner har ryktene om «VårsøgVårsøgHans Hyldbakks mest kjente dikt ble skrevet mot slutten av andre verdenskrig. Våren i diktet tolkes som en metafor på frigjøringen. Diktet er en hyllest til freden.»-forfatter og lokalhistoriker Hans Hyldbakk (1898–2001) gått i Surnadal.
Men bygda har lagt lokk over overgrepshistoriene.
Ingen har så vidt politiet vet undersøkt om ryktene stemte.
Til én mann ikke orket taushet lenger. Og flere fulgte.
Deres påstander og ordførerens håndtering av saken har kastet Nordmøre-kommunen inn i en identitetskrise og politisk skandale.
– Jeg har valgt å tro på ofrene.
Det sier ordfører Hugo Pedersen til VG.
Kritikerne mener soloutspillet hans går på rettssikkerheten løs. Hans Hyldbakk har aldri blitt anmeldt eller dømt.
Dette har skjedd:
- Under en pressekonferanse 23. september gikk ordfører Hugo Pedersen ut med en kunngjøring. Der tok han for seg overgrepsanklagene.
- I forkant hadde ordføreren hatt kontakt med flere personer som hevdet at de i barne- og ungdomstiden ble utsatt for seksuelle overgrep av en avdød kulturpersonlighet i bygda.
- Surnadal kommune opprettet en hjelpetelefon for overgrepsutsatte som følge av varslingene.
Ordfører i Surnadal
Overfor media hevdet ordføreren – som handlet på eget initiativ – å ha støtte i formannskapet.
Da ble det bråk.
- Varaordføreren og flere representanter i formannskapet krevde et ekstraordinært (oppvask) møte og en beklagelse.
- Samtidig gikk de gikk ut mot ordføreren i lokalmedia og anklaget ham for rolleblanding.
Lokalavisene Driva og Tidens Krav omtalte saken først.
Vi kommer tilbake til ordførerens håndtering. Men først litt kontekst:
En hustrig oktoberdag står VGs team under svaiende trær på husmannsplassen Kleiva og stirrer på en trestatue av hovedpersonen selv.
Han står i lehjørnet på en konsertplatting med et evigvarende glis, mens regnet trommer på taket og tåke fyller luften.
Sist folkets avis avla Hyldbakk et besøk var i 1998, i anledning hans hundreårsdag.
Da lot han seg fotografere sittende på en benk med biografien om seg selv i nevene.
Rikskjent ble forfatteren i godt voksen alder.
Først da surndaling og komponist Henning Sommerro (73) tonesatte «Vårsøg» ble Hans Hyldbakks diktning kjent for både skolebarn og folk flest landet over.
Slik ble Hans Hyldbakk kjent
- Låten «Vårsøg» var kjenningsmelodi for det populære radioprogrammet «Nattønsket» som ble sendt på NRK P1 fra 1984 til 2015.
- Hyldbakk høstet anerkjennelse for å skrive rundt 11.000 sider lokalhistorie samlet i bygdebøker for seks kommuner.
- Han ble hedret med flere ærespriser og fikk Kongens fortjenstmedalje i gull.
Vis mer
I lokalavisen Driva skrev han gjennom 30 år spalten «Brev frå Kleiva». Han var beundret for sin skarpe penn og fryktet for viljen til å bruke den.
Femti år har gått siden «Øystein» (56) i barndommen fikk beskjed om å frakte post og matvarer opp til dikteren.
Vi kjenner identiteten hans, men har etterkommet ønsket om å anonymisere ham av hensyn til familien.
– Hyldbakk ringte ned til bygda for å få barna til å gå ærend. Vi gikk opp gjennom skogen til Kleiva.
Hyldbakk skal ha hatt for vane å ringe flere familier i bygda.
Det var derfor barn fra ulike familier som gikk disse turene, bekrefter flere kilder.
56-åringen startet da han var seks-syv år gammel. Allerede ved første Hyldbakk-besøk skal det første overgrepet ha skjedd, ifølge «Øystein».
Han husker beføling utenpå klær og seksuelle overgrep.
– Det var kvalmt.
VG har kun «Øysteins» versjon av det som skal ha skjedd. Siden Hans Hyldbakk er død, har vi ikke kunnet konfrontere ham med påstandene. Han har ingen etterkommere eller talspersoner.
Husmannsplassen ligger skjermet fra folk i et høytliggende område med skog og beitemark. Hyldbakk oppholdt seg mest i den rødmalte skriverstua med en ytterdør malt i rødt, hvitt og blått.
Der inne hadde han både arbeids- og soverom. Innerst i skriverstua sto dikterens seng.
– Han ropte meg til seg under påskuddet av at jeg «måtte få betalt» for turen.
Sosialt kjenner Øystein mange.
– Men hemmeligheten jeg bærer på har gjort meg ensom.
Overgrepene sluttet ikke før han var 10 år gammel, hevder «Øystein».
Han anslår at han ble sendt opp til Hyldbakk et tosifret antall ganger totalt i perioden de overgrepene skal ha pågått.
Ofte prøvde han å uttrykke at han ikke ville gå til Kleiva, husker han.
Men å protestere nyttet ikke. Hyldbakk var en gammel mann som «trengte hjelp», var budskapet fra de voksne.
Opplevelsene på Kleiva gjorde en allerede utrygg gutt ytterligere frynsete.
– Jeg ble mer og mer hemmelig og innesluttet. Jeg satt mest bakom stolen til mor.
Mot slutten av hvert besøk oppfattet «Øystein» at Hyldbakk hadde et budskap:
– Han lot meg vite at han hadde kontakter og at ingen stolte på unger.
På vei opp til Kleiva møtte han en gang en gutt som kom gående nedover.
– Jeg kjente ham og han kjente meg. Likevel møtte han ikke blikket mitt, og vi hilste ikke. Da jeg så ham igjen i skolegården, skjedde det samme. Blikkene våre møttes aldri.
Slik har de fortsatt til dags dato, ifølge 56-åringen.
«Øystein» blir stille. Så skutterskutterÅ gjøre plutselige ryktninger med skuldrene og overkroppen som reaksjon på noe som vekker ubehag. han seg.
– Gud, nå kjenner jeg at jeg får frysninger. Det er veldig spesielt.
Personen «Øystein» sier han møtte har også latt seg intervjue anonymt, men VG kjenner identiteten hans. Vedkommende er i dag en mann i 50-årene.
Han hevder at Hyldbakk aldri forgrep seg på ham, men forteller at han selv og to-tre kompiser iblant oppsøkte dikteren for å få tomflasker som de kunne pantsette.
Under besøkene skal Hyldbakk ha blottet seg og vært «ufin», kløpet dem i rumpa og vist frem pornoblader før han ba dem ta på seg selv.
Ifølge kilden avslo både han og vennene dette.
Som 10-12-åringer skjønte de knapt hva Hyldbakk ville, ifølge VG-kilden, men nok til at de forsto at det «var unormal oppførsel».
Selv fortalte han aldri noe hjemme.
– Det var flaut og pinlig. Det var pengene som drev oss tilbake.
– Som voksne flirer vi av det vi opplevde som en røverhistorie som er sann. Men jeg ser ikke bort fra at andre gutter kan ha gått med på det han ba om.
For to år siden ble «Øystein» kontaktet av en kvinne som ville til bunns i ryktene hun hadde hørt om hendelser på Kleiva.
Omtrent samtidig fant han ut at barnebarnet ble satt til å skrive og lese dikt av Hyldbakk på skolen.
Barndomsminnene kom tilbake med full styrke.
– Jeg følte at jeg kvaltes. Jeg måtte gjøre noe!
Da oppslagene kom i lokalavisen i høst, fikk han en kraftig fysisk reaksjon.
– Jeg ble svimmel og kvalm. Det var nesten så jeg spydde.
«Øystein» er ikke den eneste. VG har også møtt en annen mann som hevder at han ble misbrukt av Hyldbakk som barn. Les hans historie lenger nede i denne artikkelen.
VG har møtt kvinnen som «Øystein» betrodde seg til og lot varsle kommunen.
Hun serverer kaffe og mørk sjokolade, mens hun fremdeles prøver å fordøye den bitre ettersmaken av hva bygda nå står i.
– Det er så tydelig at et helt samfunn har visst, men ikke sjekket, sier hun.
– Sannheten var nok truende.
For et halvt århundre siden kom varsleren som innflytter til Surnadal. Hun ønsker å være anonym av hensyn til familien og for å bevare fokus på de som har fortalt sin historie.
Å la ryktene hvile i fred var aldri aktuelt, hevder kvinnen:
– Jeg ser det som min jobb å få stoppe hyllingen av Hyldbakk. Jeg har en sterk rettferdighetssans og kan ikke leve med at ofrene må holde kjeft og gjemme seg.
Bygdefolket «reagerte sunt» da ordføreren gikk offentlig ut, mener hun.
Derfor har hun inntil videre satt flyttetankene på pause.
– Det er vilje blant folk til å rydde opp. Nåværende ordfører skal ha kred for at han ble sjokkert og valgte å ta tak.
Varsleren har reflektert mye over hvorfor ryktene har fått leve gjennom generasjoner – tilsynelatende uten å bli ettergått.
Hun rister på hodet.
– Det er vel noe med at folk har vokst opp med dette. Det har sikkert vært en aksept for det, en holdning om at det «bare er sånn Hyldbakk er».
I kjølvannet av overgrepsvarslene besluttet Laget VårsøgLaget VårsøgOrganisasjonen som hvert år arrangerer Vårsøghelga. at arrangementer ikke lenger skal holdes på Kleiva.
Først gikk styret ut og sa at festivalen Vårsøghelga ville få nytt navn.
Siden har vinden snudd internt.
Styreleder i Laget Vårsøg
– Altså, tida går … Vi sa i starten at det kanskje var best å skifte navn. Nå har vi gått ut i lokalavisen og bedt om råd. Det er fint å vite hva folk mener, sier styreleder Ole Magne Ansnes (67) da VG slår på tråden.
– Personlig er jeg for å bruke «Vårsøg»-ordet i alle fall.
Les resten av intervjuet med styreleder i Laget Vårsøg
– Men dere gikk jo ut og sa at dere skulle skifte navn?
– Ja, vi gjorde det. Vi sa det første uken da alt smalt. Vi følte at det var rett å tenke sånn da i alle fall sånn som stemningen var. Nå har vi fått ting litt på avstand. «Vårsøg» er et gammelt surnadalsord. Det er ikke direkte knyttet til Hyldbakk.
– Nå heter jo diktet til Hans Hyldbakk «Vårsøg»?
– Ja, men det er et ord fra Surnadal. «Suset av vår». Det er jo fint, da.
– Overgrepsanklagene og den politiske skandalen skjedde i slutten av september. Nå er det november. Har stemningen snudd på under to måneder?
– Vi skal ha møte i slutten av november. Så skal vi lande før jul om vi beholder det gamle navnet. Da jeg gikk ut i Driva, var premisset at vi kanskje skal beholde det opprinnelige navnet.
– Kommer dere til å ha arrangementer på Kleiva?
– Nei, det skal vi definitivt ikke. Det er jo til og med folk som har foreslått å brenne husene på Kleiva. Det ville være horribelt. Vi skal ikke ha arrangementer på Kleiva nå – så får vi se hva tiden bringer.
Vis mer
Formannskapet i kommunen har gjennom høsten behandlet spørsmål knyttet til Kleivaprisen, Kleivafondet og Hyldbakks minne.
Ingen enkel sak i en bygd som promoterer seg som «Vårsøgbygda» og har et kultur- og næringsliv som har gjort kulturarven etter Hyldbakk til hovedfokus.
Hans Hyldbakk testamenterte både åndsverket og alt han eide materielt til Surnadal kommune. Det setter kommunen i en dobbeltrolle, mener kritikerne.
Langt fra alle støtter hyllingen av forfatteren. Flere ganger har bysten foran kommunehuset blitt utsatt for hærverk.
På kjøpesenteret Alti Surnadal spiser Rita Flaksnes (50) lunsj med datteren Carita Flaksnes (29) og en felles venn.
Førstnevnte er godt kjent med ryktene om Hans Hyldbakk. Som tenåring traff hun KleivakongenKleivakongenHans Hyldbakk var også kjent under kallenavnet Kleivakongen. Navnet kommer av husmannsplassen Kleiva er han var bosatt. da hun hadde utplassering på sykehjemmet.
I likhet med andre sambygdinger VG har snakket med reagerte hun på oppførselen hans.
– Jeg må ha vært 16 år den gangen.
Datteren har utenom skoleopplegg derimot hørt lite om Hyldbakk.
– Jeg fikk sjokk, for jeg har ikke hørt noe om overgrepsrykter. Hvordan er det mulig? spør hun moren.
– Du var jo knapt født da han døde, og jeg har ikke sett noen grunn til å snakke om ham. Det er kanskje sånn det som nå kommer frem har kunnet pågå. Folk har visst, men ikke pratet, svarer Rita.
Ved inngangspartiet selger pensjonistene Inger Marie (79) og Marie (75) lodd til inntekt for Misjonen.
Ingen av dem er overrasket over saken som nå opptar bygda.
– Vi var veldig glade for at ordføreren tok saken opp. Vi må være solidariske med ofrene.
Lenger inne i sentrum sitter en gruppe av bygdas gamlekarer på kafeen over Coop Extra.
Pensjonert gårdbruker Lars Polden (75) satt tidligere i festivalstyret til Vårsøghelga. Han mener svaret på hvem Hyldbakk var ligger i diktningen hans.
Som i diktet «E slåttatæja» der Hyldbakk skildrer en scene fra slåtteteigeneslåtteteigeneJordstykker der det vokser gress som man slår for å bruke til fôr. I gamledager var slåtten et manuelt arbeid der man slo gresset med ljå og tørket det på hesjer..
Jeg-personen i diktet hevder at han har kledd seg naken og oppført seg villstyrig i all sin tid.
– Her erkjenner Hyldbakk at han var «annerledes», mener Polden.
At Surnadals verkebyll først nå har blitt stukket hull på, forklarer bonden med nordmøringenes lynne:
– Vi er et forsiktig folkeferd. Vi vil ikke åpne oss.
Komponist og musiker Henning Sommerro kommer selv fra Surnadal. I 1979 vant han Spellemannprisen for albumet «Vårsøg» med visegruppen ved samme navn.
Han er også kunstnerisk leder for festivalen Vårsøghelga.
Sommerro tilkjennegir at han føler på ambivalens når det gjelder Hyldbakk.
Professoren i musikk ved NTNUNTNUNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). vokste opp med strenge instruksjoner hjemmefra:
– Mor ga meg forbud mot å være alene på Kleiva.
Komponist, musiker og NTNU-professor
– Det har gått rykter om Hans Hyldbakk hele mitt liv. De var uklare, men gikk ut på at han kunne være interessert i smågutter. «Ham skal du passe deg for». Ryktene ulmet over hele bygda, sier Sommerro på telefon fra Trondheim.
– Hva tenker du om det som nå har kommet ut?
– Jeg betviler ikke at det er noe i ryktene. Det må være grusomt for dem som har levd med dette.
Sommerro var i slutten av tenårene da han begynte å tonesette Hyldbakks dikt, men de to hadde ingen direkte kontakt før Sommerro var i 20-årene.
Med unntak av én eller to ganger fulgte han morens formaning om å aldri være alene med dikteren.
– Hyldbakk var som en høvding, men jeg ble aldri utsatt for noe. Mot meg var han veldig støttende.
– Han hadde humor, var belest og likte å snakke om kunst, kultur og komponister. Hukommelsen hans var som en datamaskin av beste sort.
Selv om han ble 103 år gammel, var Hyldbakk sterk og sprek nær hele livet, minnes Sommerro.
– Han var ved veldig god helse og kraftig bygd. Han gikk og syklet mye. Var ute i friluft og levde enkelt på husmannskost som han lagde selv.
Sommerro hevder at han i flere år har spurt rundt etter hvem overgrepsofrene kan være.
– Ryktene var uklare og det var aldri noen navn. Det er ganske godt gjort at det har vært så dulgtdulgtNoe som har vært skjult..
Komponisten har sin egen teori om hva som har gjort dette mulig. Hans forklaring er selve folkesjelen på hjemplassen:
– Som folkeferd er nordmøringene skeptiske og i tvil.
Les resten av intervjuet med Henning Sommerro
Flere VG-kilder stiller seg kritiske til Henning Sommerros rolle i å gjøre Hyldbakk berømt. Komponisten viser til at han tonesatte diktene på 70-tallet og understreker at Hyldbakk bare er en liten del av hans egen karriere.
– Jeg holdt avstand og unngikk å besøke ham. Fra 1970-tallet fikk Hyldbakk en glorie rundt seg, mener Sommerro.
– En glorie du var med på å skape?
En blanding av et svakt sukk og utpust høres i telefonen.
– Ja, det er det som er problemet. Jeg kan forstå dem som stiller seg kritiske til meg. Men jeg tenkte bare på diktene.
– Angrer du på at du har gjort avdøde berømt?
– Ja, det gir en ekkel smak hele greien. En tenker ikke på slikt når man sitter og komponerer. Man drømmer seg bort, er en romantiker og flyr av gårde. Man må være slik for å skape noe.
Vis mer
Ordfører Hugo Pedersen (Sp) har fått flengende kritikk fra formannskapet som krevde et ekstraordinært møte etter kunngjøringen.
De mener han har utfordret rettssikkerheten ved å gå offentlig ut med at avdøde Hans Hyldbakk skal ha vært en overgriper.
På kontoret viser ordføreren frem det symboltunge ordførerkjedet i sølv. Vekten har ikke blitt lettere å bære i høst.
Når han trenger å lufte hodet, tar ordføreren fjøsstellet hjemme på gården og ser til favorittkua 655 Dokka (9) – som i lesende stund er sendt til slakt.
Pedersen har beklaget at han ga uttrykk for at han hadde støtte i formannskapet, noe sistnevnte hevder ikke var tilfelle. Ellers angrer han ingenting.
– Dette måtte ut. Det var den eneste riktige måten å gjøre det på.
Reaksjonene rører ham.
– Voksne på gråten kommer og takker meg. Det er ganske sterkt. Mange virker glade for at jeg har løftet dette frem.
For de som har fortalt om sine opplevelser med Hyldbakk er ikke motivasjonen å få en erstatning, understreker ordføreren, men «å få en uttalelse fra det offentlige». Den har han valgt å gi dem.
– Drivkraften min er at jeg vet noen har det fryktelig vondt – og det kan være enda flere.
Kildene som har fortalt VG om sine opplevelser i denne saken sier de setter pris på at ordføreren gikk offentlig ut.
En mørk lørdagskveld drar VG hjem til en annen av dem.
– Da overgrepene skjedde, følte vi at vi lurte ham. Først som voksen har jeg forstått at det var Hyldbakk som manipulerte oss, sier «Sverre» (54).
Egentlig ønsker han å stå åpent frem, men han vil ikke påføre sine nærmeste belastningen. VG kjenner mannens virkelige navn.
«Sverre» vokste opp i et byggefelt ikke langt fra Kleiva. Som guttunge var han proppfull av energi.
Sammen med kompiser føyk han høyt og lavt og begynte å smugrøyke sigaretter fra tiårsalderen.
Vennegjengen fant raskt ut hvordan de kunne skaffe penger.
Oppe på Kleiva hadde Hans Hyldbakk iblant lagt småmynter på rekkverket ved inngangspartiet til skriverstua, bekrefter flere kilder.
«Sverre» og kameratene stjal slantene, forteller han. Men innendørs ventet muligheten for sedler. Hvis de kom seg gjennom kravet.
– Jeg glemmer aldri stemmen.
Han sier han først reflekterte over hvordan han havnet i denne situasjonen som voksen.
«Sverre» kom fra arbeiderklassehjem med foreldre som jobbet hardt og ikke kunne sløse.
Pengene ble en motivasjon, tror han.
– Overgrepene varte i et par år til jeg begynte på ungdomsskolen.
Å fortelle noe hjemme om hva som foregikk på Kleiva, var uaktuelt.
Først i høst, etter å ha ringt kommunens kontakttelefon, tok han mot til seg og ringte begge foreldrene etterpå.
– Da sa jeg det som det var. At jeg hadde fått «ris på ræva» og blitt stående igjen som det svarte fåret om jeg hadde sagt sannheten. Jeg hadde ikke blitt trodd.
VG har også snakket med en tredje mann som hevder at han som barn «fikk tilbud» om penger mot seksuelle tjenester av Hyldbakk, men avslo.
«Sverres» far bekrefter historien.
– Det var vondt. Det var kvalmende å få vite, sier faren i 70-årene over telefonen.
Sønnens tidvis trøblete liv med grenseløshet. Brikkene falt plutselig på plass.
– Jeg tror at Hyldbakk er en medvirkende årsak til at sønnen min har levd som han har levd. At det har oppstått en aggresjon i ham.
Faren er ikke overrasket over at det har tatt sønnen over førti år å fortelle.
– Den tiden var det «hysj, hysj» om den typen ting.
– Har du noen gang i årenes løp mistenkt at det han ha skjedd din sønn noe du ikke visste om?
– Dessverre. Det må jeg bare beklage.
Hva som skal skje med bysten alle som skal besøke kommunehuset og Nav må passere, er så langt ikke bestemt.
- Nordmørsmusea Nordmørsmusea Museumsorganisasjon som har råderett over Hans Hyldbakks hjem på husmannsplassen Kleiva i Surnadalhar ifølge NRK varslet politi og brannvesen etter at Dordi Skuggevik, som i sin tid tok initiativ til Hyldbakk-bysten, uttalte at Kleiva bør brennes.
- I oktober foreslo formannskapet å oppnevne et rådgivende utvalg.
- Kommunedirektøren mente på sin side at administrasjonen selv bør stå for utredningen av fremtidige vedtak. Dette ble vedtatt av kommunestyret 6. november.
– Åndsverket til Hyldbakk er flott, det skal vi ta vare på. Det blir en vanskelig periode nå, men jeg tror ikke diktene og bygdebøkene blir glemt, sier ordfører Hugo Pedersen.
Lokalpolitikerne VG møter understreker at de er for at overgrepsofre skal få hjelp og at de er innstilt på å få til et godt samarbeid med ordføreren videre. Men de reagerer kraftig på det de oppfatter som dårlig rolleforståelse.
– Det foreligger så vidt vi vet ingen anmeldelser eller dom. Da er det ikke opp til ordføreren å gjøre seg til sjelesørger, sier varaordfører Annett Ranes (Ap).
Hun mener korrekt prosedyre hadde vært å vise de som trenger det videre til politiet og hjelpeapparatet.
Men ordføreren trådde på gassen. Det er for sent å bremse nå. Debatten raser for fullt.
Driva-journalist Mari Vattøy (45) har jobbet opp til 80-timers arbeidsuker med høststormen «Amy»høststormen «Amy»Ekstremværet som rammet Norge og deler av Europa i oktober 2025. og Hyldbakk. På butikken får hun stadig spørsmål etter at sistnevnte sak sprakk.
Lokalavisjournalist i Driva
Det skjedde mens hele redaksjonen var samlet til planleggingsmøte i nabokommunen Sunndalsøra.
– Vi skulle ha fotografert ansiktene til hverandre. Vi var relativt lamslåtte, tilstår Driva-redaktør Tommy Fossum (53).
Begge var imidlertid kjent med ryktene om Hyldbakk.
– Overgrepsryktene om at det har foregått noe på Kleiva med mindreårige som ikke tåler dagens lys, har det vært snakket om så lenge jeg kan huske, sier Vattøy.
Politistasjonssjef Olav Halse får ikke uttale seg da VG svinger innom på avtalt besøk.
Forsøk på å snakke med Halse, som er lokalkjent og allerede har gitt intervju til Driva, fører til verbal arrestasjon utført av politiinspektør Ove Brudevoll.
Han er seksjonsleder for påtaleenheten i Møre og Romsdal politidistrikt og har rykket ut den to timers lange kjøreturen fra Kristiansund for å uttale seg.
– Så langt vi har kunne undersøke, foreligger det ingen anmeldelser mot Hyldbakk i vårt system. Det er søkbart tilbake til 1999, sier Brudevoll.
– Da var Hyldbakk allerede 101 år gammel. Har dere undersøkt med Riksarkivet?
– Nei, det har ikke blitt gjort. Slik saken ligger an vil politiet ikke foreta seg noe på eget initiativ.
Brudevoll bekrefter at Hyldbakk har vært i befatning med politiet da han levde.
– Vi kjenner til at det har blitt registrert ordensforstyrrelser knyttet til alkohol.
Hyldbakk døde i august 2001, 103 år gammel. Eventuelle anmeldelser vil derfor bli henlagt
– Politiets støttesenter for kriminalitetsutsatte er et tilbud for personer som har blitt utsatt for integritetskrenkende kriminalitet. Det er ikke krav om å anmelde for å benytte seg av tilbudet.
Bygdeungdommen er flasket opp med skoleturer til Kleiva fra barnehagealder.
For dem er Hyldbakk likevel perifer.
24 år etter hans død fatter ikke alle VG snakker med hva oppstyret skyldes.
Hvorfor ta et oppgjør først nå?
– Mannen er død. Det angår ikke oss unge, kommenterer en kar i 20-årene.
Han er på bygdefest og konsert med trønderbandet Stjørna Heimbrentslag.
Alkoholposer gjemmes under postkasser utenfor lokalet Trudvang i nabobygda Sunndalsøra.
Rånere ragger fordi.
Innomhus dundrer en forunderlig fengende miks av trønderrock, dansebandmusikk og pop gjennom lokalet.
Men de fleste også her mener det bare er fint at mudderet under overflaten flyter opp.
– Det er bra at ordføreren går ut. Vi vet om ryktene og hva de går ut på, sier produksjonsteknikk-lærling Jo Østbø (19).
Foreldrene vet mer, antar han. Men tiden går. Kanskje er den løsningen for Surnadals dilemma.
På bygdefesten virrer scenelys over livsglede.
Her rettes blikkene mot fremtiden.
