De har forbud mot å operere i og fra Israel, men FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) fortsetter å levere tjenester til befolkningen på Gaza.
– Vi har leger, sykepleiere, lærere og sosialarbeidere som hver dag prøver å gi folk det mest grunnleggende, sier Natalie Boucly til TV 2.
Den erfarne diplomaten er visekommissær for FN-organisasjonen med rundt 12.000 ansatte på Gaza.
– De ble fordrevet flere ganger, som resten av befolkningen, men de fortsatte å jobbe, sier hun.
Bekymret for vinteren
Det som bekymrer henne mest akkurat nå, er vinteren og behovene knyttet til å få inn telt som kan tåle både regn og kulde.
Etter to år med krig er majoriteten av Gazas befolkning fordrevet fra hjemmene sine. De fleste bor nå i telt – mange av dem provisoriske.
Gaza har allerede opplevd det første kraftige regnfallet, noe som førte til at tusenvis av telt ble oversvømt.
REGNSKYLL: En palestinsk mann fortviler over at teltet er oversvømt i Gaza by.
Foto: Dawoud Abu Alkas / Reuters / NTB
Flyktninghjelpen, som leder en gruppe organisasjoner som arbeider med boligmangelen i Gaza, anslår at 1,5 millioner mennesker trenger husly.
Ifølge BBC opplyser hjelpeorganisasjoner at de bare har klart å få inn cirka 19.000 telt siden våpenhvilen mellom Israel og Hamas trådte i kraft 10. oktober.
44.000 paller med hjelpesendinger, inkludert telt og sengeutstyr, er blokkert fra å komme inn. Forsyninger som er kjøpt inn sitter fast i Egypt, Jordan og Israel.
– Vi har 5000 lastebiler fulle av hjelp – mat, mel, telt, utstyr – som står utenfor Gaza, sier Boucly til TV 2.
– De får ikke komme inn på grunn av restriksjoner.
Våpenhvilen har ført til at mer nødhjelp slipper inn, men fortsatt ikke de 600 lastebilene som i snitt skulle slippes inn daglig, ifølge hjelpeorganisasjoner.
NØDHJELP: Folk løper for å få tak i sekker med mel fra en lastebil med nødhjelp fra Verdens matvareprogram.
Foto: Abdel Kareem Hana / AP / NTB
Boucly mener Israels påstander om at nok hjelp slipper inn, ikke stemmer.
– Hvis «nok hjelp» betyr det absolutte minimum for at folk ikke skal dø – kanskje 300 eller 400 kalorier daglig – så stemmer det kanskje. Men dette er ikke det nødhjelp betyr ifølge den fjerde Genèvekonvensjonen, sier hun.
Den internasjonale domstolen (ICJ) har uttalt at Israel må tillate, og legge til rette, for at FN-nødhjelp når palestinske områder, inkludert fra UNRWA.
– De har en klar forpliktelse til å slippe inn forsyninger, sier Boucly.
– Må gjenoppbygge sjelen
FN-toppen mener det er svært viktig at Gazas utmattede befolkning raskt ser en bedring i sine liv.
– Gjenoppbyggingen av Gaza handler ikke bare om å gjenoppbygge de 90 prosentene av infrastrukturen som er ødelagt. Det handler om å gjenoppbygge folks sjel – og det handler om å gi dem håp, sier Boucly.
– Hvis folk ikke ser bedring, mister de håpet. Og håp er det som holder dem gående. Det er helt nødvendig for gjenoppbyggingen av Gaza.
FNs sikkerhetsråd vedtok mandag kveld en resolusjon som støtter president Donald Trumps fredsplan for Gaza.
SIER JA: USAs FN-ambassadør Mike Waltz og andre ambassadører stemmer for resolusjonen i FNs sikkerhetsråd.
Foto: Eduardo Munoz / Reuters / NTB
Resolusjonen åpner blant annet for utplasseringen av en internasjonal stabiliseringsstyrke.
Boucly omtaler Trumps 20-punkts fredsplan som et viktig steg – men ikke uten risiko.
– Den har ført til våpenhvile, og det er positivt. Men djevelen ligger i detaljene. Det er mye som må avklares når det gjelder styring, hjelp og struktur, sier Boucly.
Boucly mener man må bygge på de palestinske institusjonene som allerede finnes.
– De må styrkes og gis kapasitet. Man må jobbe med det som allerede finnes på bakken og gi folk muligheten til å bygge seg selv opp igjen, sier Boucly – og kommer med en advarsel.
– Hvis ikke ender man opp med en situasjon som i Irak. Der fjernet man alle lokale strukturer – det fungerte ikke, og det fungerer ikke. Det er mange lærdommer å trekke der for alle aktørene som er involvert.
ENORM JOBB: Natalie Boucly sier det er mye som må avklares før man kan snakke om en varig fred på Gaza.
Foto: Sveinung Kyte / TV 2
Hun mener FN også må spille en rolle.
– Dette vil ta år, men det er mulig, sier hun.
Avviser anklager
Israel har anklaget UNRWA for å være «infiltrert av Hamas», og har fremmet påstander om at flere av organisasjonens ansatte deltok i terrorangrepet 7. oktober 2023.
– Da anklagene kom, tok vi dem ekstremt alvorlig, sier Boucly.
FNs kontor for intern granskning (IOIOS) gransket anklager mot 19 UNRWA-ansatte, og i august i fjor kom konklusjonen:
I ett tilfelle fant OIOS ingen bevis som støttet påstandene om den ansattes involvering.
For ni andre tilfeller ble det ikke funnet tilstrekkelige beviser til å underbygge de ansattes involvering.
For de resterende ni sakene, indikerer bevisene som OIOS innhentet at de UNRWA-ansatte kan ha vært involvert i 7. oktobera-angrepet mot Israel. Ansettelsesforholdet til disse personene ble avsluttet.
PATRULJERER: Israelske soldater utenfor UNRWAs hovedkvarter i Gaza by i februar 2024.
Foto: Ariel Schalit / AP / NTB
Tidlig i 2025 trådte en lov i kraft som forbyr israelske myndigheter og offentlige tjenestemenn å ha kontakt med FN-organisasjonen.
Loven gjør det også forbudt for UNRWA å operere i Israel.
Dette gjelder ikke på Vestbredden eller i Gaza, men siden Israel kontrollerer grensene til Gaza, får ikke UNRWA fraktet nødhjelp inn under sitt navn.
Boucly forteller at de på et tidspunkt hadde folk som skrapet merkelapper av esker med nødhjelp.
– Det tok så mye tid at vi til slutt ga opp og sendte forsendelsene til et annet land, sier Boucly.
– Nå lar vi WHO og Unicef bringe inn medisinene, mens våre klinikker og ansatte distribuerer dem.
PROTEST: Israelere demonstrerer mot UNRWA. Bildet er tatt i Jerusalem i mars 2024.
Foto: Ohad Zwigenberg / AP / NTB
Deres internasjonale medarbeidere får heller ikke visum av Israel.
– Ville du fått visum slik at du kan reise inn i Gaza?
– Jeg kan prøve, men ville nok ikke det. Sist jeg var i Gaza var i mars 2024. Jeg har ikke søkt siden, sier Boucly.
I forrige måned slo ICJ fast at Israel ikke har dokumentert påstandene om at organisasjonen mangler nøytralitet.
Til tross for dette kalte USAs utenriksminister Marco Rubio i forrige måned UNRWA for «en underavdeling av Hamas».
– Det er ødeleggende og svært uheldig, for ingen etterforsknings- eller domstolsorgan har fått forelagt bevis for det, sier Boucly.
President Trump diskuterer sammen med utenriksminister Rubio.
Foto: Manuel Balce Ceneta / AP / NTB
– UNRWA eksisterer fordi ingen politisk løsning er funnet. Ingen andre organisasjoner har mandatet, strukturen eller kapasiteten til å erstatte oss.
Gjenåpnet skoler
Selv om skolebyggene ligger i ruiner eller brukes som tilfluktssted for internt fordrevne, har UNRWA startet opp undervisning på over 300 midlertidige læringssteder etter at våpenhvilen trådte i kraft.
For Gazas barn har undervisningen stort sett vært lammet i løpet av to år med krig.
PÅ SKOLEBENKEN IGJEN: Krigen har ført til at Gazas barn ikke har gått på skole de siste to årene. Nå har UNRWA startet opp over 300 midlertidige skoler for titusenvis av barn.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Ifølge Boucly tilbyr de nå undervisning til om lag 40.000 barn.
– Det handler ikke bare om undervisning, men også om psykososial støtte, sier Boucly.
– Våre lærere og rådgivere hjelper barna til å leke og tenke på noe annet. Penn og papir er fortsatt forbudt å bringe inn, men barna kan delta i enkle aktiviteter for å lære – og få et avbrekk.
Det statlige skolesystemet i Gaza, som før krigen underviste rundt 300.000 barn, er imidlertid fortsatt stengt.
Gravide Fatima ble sparket og slått av bosetterne