Vi blir stadig drillet i hvor klokt det er å se, lukte og smake – i den gode hensikt å unngå matsvinn.
Ifølge tall fra NORSUS (Norsk institutt for bærekraftforskning) kaster hver av oss årlig 35 kilo spiselig mat i de grønne posene hjemme. I så måte er Rema 1000, Kiwi, Coop Extra og butikkene du handler alt i, noen kålhoder foran oss når det gjelder å være klimavennlige – for dagligvaregigantene har nesten halvert svinnet i løpet av de siste ti årene.
«Clean label»: – Se etter dette
Men det er dumt å ta feil av to ord på pakningen og spise skinken uansett, hvis utfallet er at du får vondt i magen eller blir kvalm.
Mange av oss sliter nemlig med hva som er forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag», som alle norske produsenter skal forholde seg til. Det bekrefter en stor undersøkelse bestilt av Matvett.
Klagestorm
– «Siste forbruksdag» er en advarsel på at varen kan føre til matforgiftning med magekramper, oppkast og diaré etter datoen. Merkingen brukes etter loven på matvarer som utgjør en mikrobiologisk risiko, sier seniorforsker Valèrie L Almli ved Nofima, til DinSide.
Hun legger til:
– Det er synd at begge merkingene ligner så mye på hverandre, når de kommuniserer så forskjellige ting. Det er ikke rart forbrukere blander dem sammen og kaster fullt spiselige best før-varer.
Over halvparten av oss misforstår
Vi tar en telefon til Mattilsynet, der seniorrådgiver Randi Edvardsen er opptatt av å advare særlig sårbare grupper mot å spise mat etter siste forbruksdag:
– Gravide, veldig små barn og de som har nedsatt immunforsvar grunnet alder eller sykdom, må være nøye på å følge merkingen, for utgåtte pålegg og andre produkter kan inneholde bakterier eller virus som er sykdomsfremkallende, fastslår seniorrådgiveren overfor DinSide.
27 varianter: – Mest for pengene!
Hele
ni av ti av oss vet at «best
før» angir
at maten kan være spiselig etter passert dato. Derimot mener over halvparten (52 prosent) at
det samme gjelder for mat merket «siste forbruksdato», mens 44 prosent svarer det
riktige alternativet: at det angir siste dagen maten kan spises.
I tillegg
er mer enn halvparten uenige i at de alltid kaster mat gått ut på dato, merket
«siste forbruksdato» (59 prosent).
– Det
tyder på at en god del ikke følger holdbarhetsmerkingene som de er intendert, i
alle fall ikke alltid, medgir Sigrid Møyner Hohle overfor DinSide.
EKSPERT: – Ha en Plan B for matrestene dine, oppfordrer forsker Sigrid Møyner Hohle. Foto: Norsus
Hun er seniorforsker i NORSUS, som står bak undersøkelsen.
– Hvilke konsekvenser kan det ha?
– Det er uheldig at mange ser ut til å tolke disse merkingene på
samme måte. «Siste forbruksdag»-merket betyr at matvaren kan være
skadelig å spise etter angitt dato, og det vil ikke alltid være mulig å
se/lukte/smake at maten er dårlig, for eksempel om den inneholder listeriabakterier.
– Jeg anbefaler derfor at man har ekstra god kontroll over produkter med «siste forbruksdag»-merking og planlegger for at de blir spist opp,
så man unngår at de må kastes. Mat merket med «best holdbarhet» kan
derimot ofte være både trygg og god og spise i lang tid etter datomerkingen, framholder hun.
Norske forbrukere synes tilleggsmerkingen «best før, ofte god etter» fungerer godt, ifølge studien omtalt over.
Har du et tips fra butikken du handler i?
Har du opplevd noe rundt mat du har kjøpt i butikken, som du tenker at også andre kan ha interesse av å vite om? I så fall er det bare å sende meg en mail her. Ser frem til å høre fra deg! Mvh Lars O Gulbrandsen, matreporter 🙂
Vis mer
Vis mindre
Forsker Hohle tror at en tilleggsmerking på maten med siste forbruksdag kunne hatt tilsvarende effekt:
– En studie fra Nederland fant at ikoner gjorde
det enklere å skjønne betydningen av merkene, så en hånd eller et stopp-skilt
ved «siste forbruksdag» hadde kanskje vært lurt.
– Prøv deg fram!
Valèrie Lengard Almli ved Nofima bemerker at det du og jeg kaster aller mest av, sjelden er datomerket; nemlig frukt og grønnsaker, og deretter middagsrester.
– Her kan vi ikke skylde på datoen, bare på vaner og preferanser, sier hun.
Meieriprodukter som melk, yoghurt og rømme kan endre smak og tekstur etter hvert, men blir ikke farlige ved lagring i kjøleskapet.
– EU-reglene gjør at egg i Norge er merket med kortere utløpsdato, men det blir også helt unødvendig matsvinn hvis man kaster de trygge norske eggene ved datomerking.
EKSPERT: Valèrie Lengard Almli i Nofima er opptatt av mattrygghet for deg og meg, men ikke på bekostning av uforsvarlig matsvinn. Foto: Nofima
Seniorforskeren oppfordrer leserne til å prøve seg fram og ikke velge raskeste utvei, selv om teksturen ikke er lik som da produktet ble innkjøpt:
– Etter min mening smaker noen harde oster bedre etter lengre lagring. Er produktet uåpnet og har vært lagret på riktig temperatur, er produktet trygt etter «best før» dato, og utgjør ikke annet enn en vond-smak risiko.
– Man kan stole på egne sanser og vurdere om man synes det fortsatt er godt eller ikke. Ser man mugg, bakterievekst, eller kjenner man ubehagelig lukt eller smak, er det selvsagt bare å kaste det – og sørge for å ta produktet i bruk tidligere neste gang.
Årets lutefisk: Denne skiller seg ut!
De eldste er best i klassen
Det er en rekke grunner til at kjøleskapet ditt kanskje er fylt med varer som ikke en gang er åpnet før de havner i søpla. Noen av oss glemmer den og sjekker datoen for sent. Barnefamilier kaster mest måltidsrester, mens de som bor alene kaster mest delvis brukte matvarer.
De eldre (60 år +) oppgir i større grad å bruke mat med redusert
kvalitet, og å fjerne dårlige deler av maten og spise resten, enn yngre
aldersgrupper.
– Mange kaster rester og mat utgått på dato fordi de er
redde for å bli syke. Mer informasjon på emballasjen om hvordan det er normalt
at produktet ser ut, og hvordan vurdere om det fortsatt er trygt å spise,
tror jeg ville være nyttig for mange, anbefaler forsker Sigrid Møyner Hohle.