Utenlandske arbeidere er blitt presset inn – og i flere tilfeller tvangsinnmeldt – i fagforeninger.
Byråene som leier ut arbeiderne, melder dem i mange tilfeller inn i fagforeningen, uten at de selv velger det.
Det til tross for at utleiebyråene og fagforeninger har værthar værtLO har et vedtatt mål om å få lagt ned bemanningsbyråene. De to står i en rekke rettstviser. Og noen byråer har gått så langt som å politianmelde LO for korrupsjon (anmeldelsen ble henlagt).
som knoll og tottsom knoll og tottBegrepet «som knoll og tott» betyr to som krangler mye med hverandre. Det kommer fra den 128 år gamle tegneserien med samme navn. i norsk arbeidsliv.
Det kom frem i en artikkel i VG tirsdag.
– Denne praksisen er uholdbar, sier Anna Molberg, som er arbeidspolitisk talsperson i Høyre.
Men hva er forklaringen på hvordan praksisen har fått vokse frem?
Omtrent alle parter VG har snakket med er enige om at innmeldingspraksisen kan spores tilbake lovendringer som har gjort at fagforeninger ble nøkkelen bemanningsbyråene trengte for å få gjøre det de ville:
Hva forklarer innmeldingene?Lovendringer frem til 2018
VG undersøkelser viser at praksisen med å presse eller tvangsinnmelde arbeidere inn i fagforeninger har vokst frem etter flere lovendringer, den siste i 2018.
Da Solberg-regjeringen gjennomførte innstramminger i reglene for innleie av arbeidskraft, ble de tvunget av Stortinget til å gå lenger enn de selv planla.
Opposisjonen allierte seg med Kristelig Folkeparti, og vant igjennom med endringer som ga store fagforeninger større makt.
Fagforeningene fikk makt
Kort oppsummert har lovendringene gjort det sånn at alt utleiebyråene har lyst til å gjøre, må de nå be fagforeningene om lov til.
- For at en bedrift skulle kunne leie inn arbeidere, må fagforeningene si ja.
- For at arbeiderne skal kunne jobbe ekstra lange dager i turnus, må fagforeningene si ja.
Skylder på hverandre
Makten fagforeningene ble gitt, har gjort at de kan presse byråene til å drive arbeidere inn i deres fagforeninger, ifølge Adecco, som er et av de største bemanningsbyråene i Norge.
En av de største fagforeningene involvert i praksisen, Fellesforbundet, legger på sin side skylden på byråene. De sier de aldri har bedt bemanningsbyråene gå frem på denne måten.
Plasserer skylden ulikt
Men høyre- og venstresiden i norsk politikk har to helt forskjellige forklaringer når skylden skal plasseres.
- Høyre mener Arbeiderpartiet presset gjennom lovendringen uten å tenke over konsekvensene – og at de hadde en bevisst strategi om å drive arbeidere mot den største sammenslutningen av fagforeninger, nemlig LOLOLO er den største og mektigste sammenslutningen av fagforeninger i Norge. LO er ikke i seg selv en fagforening, men en paraply for 23 ulike fagforeninger. LO har nære bånd til Arbeiderpartiet..
- Rødt mener det er en ekstrem jakt på unntak fra loven om arbeidstid som har drevet frem praksisen. Det er bemanningsbyråene og bedriftene som har skylden for hvor man har endt opp, mener Rødt.
Da Solberg-regjeringen i 2018i 2018Lovforslaget ble vedtatt i 2017, men trådte først i kraft i 2018. gjennomførte innstramminger i reglene for innleie av arbeidskraft, ble de tvunget av Stortinget til å gå lenger enn de selv planla.
Arbeiderpartiet fikk med seg KrF over på opposisjonens side.
Her ble det gitt enda mer makt til i store fagforeningene, som fikk en vetoretten vetorettHvis en bedrift skal bruke innleide arbeidere i stor skala, må en fagforening med minst 10.000 medlemmer godkjenne dette. I tillegg må en tillitsvalgt som representerer minst halvparten av arbeiderne si ja. Fagforeningene og lokale tillitsvalgte kan altså stoppe generell bruk av innleide arbeidere (det er fortsatt lov å leie inn noen for å fylle et midlertidig behov, hvis noen for eksempel er syke eller det er en kort jobb som skal gjøres). når bedrifter ønsker å bruke innleiebyråer.
– Det vi ser nå, advarte vi mot i 2018, sier Molberg.
Molberg mener flere av disse lovendringene har vært drevet frem av LO og Arbeiderpartiet sammen.
Hun sier intensjonen med lovendringene nok var gode, før hun legger til:
– Veien til et lovbrudd kan være brolagt med gode intensjoner.
Frivillig å være i fagforening
Organisasjonsfrihet er utledet av menneskerettighetene og en del av Grunnloven i Norge.
Du skal fritt kunne velge å være medlem av en forening, for eksempel en fagforening. Og du skal også kunne velge å ikke være medlem av en forening.
Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har tidligere slått ned på det å kreve at man skal være medlem av en bestemt fagforening for å få jobb – nettopp fordi det bryter med organisasjonsfriheten.
Vis mer
Hun mener det «er åpenbart» fra det som beskrives i artikkelen at arbeiderne ikke får velge selv om de skal være fagforeningsmedlem. Og det er i strid med loven.
– Det står i Grunnloven vår at vi er frie til å velge selv om vi skal være medlemmer av en fagforening og hvilken, sier Molberg.
– Hvis dette stemmer, så er det en ganske hårreisende praksis. Og det må arbeidsministeren ta tak i. Vi mener alle at det er bra arbeidere er medlem av fagforeninger. Og Arbeiderpartiet er sikkert veldig glade for at LO får flere medlemmer. Men denne type praksis må opphøre, sier Molberg videre.
Rødt: – Ingen overraskelse
– At høyresiden er i mot at arbeidsfolk som organiserer seg for flere rettigheter er ingen overraskelse, svarer Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.
– Både Høyre og Venstre er veldig nøye på å si at de ikke er imot at arbeidere er med i fagforeninger.
– Hvis deres konklusjon er at venstresiden og de store forbundene har skodd seg eller drevet noe slags skittent spill, så viser det deres totalt manglende evne til å forstå maktforholdene i arbeidslivet. Og hvor vitktig det er med fagoreningsmedlemskap.
Martinussen viser til at fagforeningene har vært sentrale i å sikre innleide arbeidere ting som:
- Krav på samme lønn og betingelser som de fast ansatte har der de leies ut til.
- Minstelønn.
- Rett på fast ansettelse i byrået som leier dem ut.
– Det er fagforeningene som har sikret utenlandske arbeidere de rettighetene har i Norge i dag, sier Martinussen.
– Selv hvis man mener det er viktig og riktig å være medlem i fagforening, er innmeldingspraksisen som har kommet frem ok?
– Nei, jeg mener innmelding skal være frivillig. Men det er bemanningsbyråene som har feilinformert arbeiderne og sendt disse innmeldingene. I tillegg til at jurister mener noen av de samme byråene har brutt loven med ulovlige kontrakter. Så da er det ikke overraskende at de ikke har fulgt boka her heller.
– Har fagforeningene noe ansvar i dette?
– Det kan ha skjedd glipper. Men helt grunnleggende mener jeg at utenlandske arbeidstagere har nytte av å ha fagforeningene i ryggen. Det er det veldig mange eksempler på.
Arbeidsministeren til Høyre: – Søkt
VG har stilt arbeidsminister Kjersti Stenseng flere spørsmål, blant annet:
- Hva mener statsråden om praksisen som beskrives i artikkelen?
- Er statsråden enig eller uenig i juristenes konklusjon om at den er i strid med den grunnlovsfestede organisasjonsfriheten?
- Høyre og Venstre ber statsråden gripe inn for å få en stopp på denne praksisen. Vil statsråden gjøre det?
- Om så, hvordan?
Stenseng har ikke svart direkte på alle spørsmålene, men uttaler skriftlig at til VG at det ikke er akseptabelt «å legge press på ansatte» for å få dem til å melde seg inn i en fagforening.
– Jeg forventer at fagforeningene gjør det de kan for å sikre at innmelding skjer på frivillig grunnlag, skriver Stenseng.
Men hun forsvarer lovendringene som har flyttet makt til fagforeningene.
Hun viser til at loven egentlig ikke krever at de innleide arbeiderne er medlem i en fagforening for at de skal kunne leies ut til en bedrift.
Videre sier hun det er en lang praksis for måten lovene er utformet på, hvor bedriftene får en mulighet til å gå gjennom fagforeningenegå gjennom fagforeningeneGjennom en tariffavtale, som er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver som sier noe om lønns- og arbeidsvilkår. for å gjøre unntak fra enkelte regler.
– At Høyre velger å koble et ulovlig press og innstramningen i innleieregelverket fremstår for meg som veldig søkt, uttaler Stenseng.
Dette sier noen av de andre partiene:
– Saken viser et system som ikke er der for arbeiderne, men bare for systemet selv. Det fremstår helt håpløst. [Arbeidsminister Kjersti] Stenseng må rydde opp i regelverket. Venstre er tilhenger av et organisert arbeidsliv hvor arbeidere er medlemmer av fagforeninger, men dette er et system som fremstår råttent.
– Dette er helt vanvittig og fullstendig uakseptabelt. Det viser at fagforeningene har fått for mye makt og har brukt den på feil måte. Dette er det statsråden sitt ansvar å rydde opp i.
– Organisasjonsfriheten er grunnleggende i det norske samfunnet, så jeg håper at vikarbyråene stanser med denne praksisen, og slutter å feilinformere sine ansatte. Jeg er glad for at LO-forbunda som er berørt i denne saken tar avstand fra praksisen. Det er klokt å være med i en fagforening, men det er et valg hver enkelt må få ta selv.