Dette kommer frem i kommunens egen omstillingspakke, der alle de store økonomiske gevinstene tas fra nedleggelse og nedskalering av institusjonsplasser på yttersida, mens Finnsnes i all hovedsak skjermes.
Ifølge saksutredningen betyr dette at omlag 40 årsverk skal bort dersom planen gjennomføres. Det er vanskelig å beskrive det som noe annet enn en brutal uthuling av tjenestetilbudet i hele distriktsområdet.
Det er uforsvarlig å vedta administrasjonens forslag slik det foreligger. Det er ikke sannferdig, og det er definitivt ikke godt nok utredet.
Senja kommunes strategi om å «spare 100 millioner» ender i realiteten opp med at én gruppe ansatte og én del av befolkningen skal ta nesten halvparten av kuttene.
At det skjer uten én eneste ferdig konsekvensutredning – ingen ROS-analyse, ingen vurdering av beredskap, reisevei, sårbarhet, rekruttering eller demensomsorg – gjør saken enda mer alvorlig.
Bolysten raser når lokalsamfunn settes i spill
Vi hører hver uke historier om lammende usikkerhet. Ansatte som lever med trusselen hengende over seg. Pårørende som ikke vet hvor deres nærmeste vil havne. Unge familier som spør – helt legitimt – om det gir mening å bli boende.
I Sifjord, Medby, Flakstadvåg og Grunnfarnes vet alle hva som står på spill:
Uten et lokalt sykehjem er det ikke bare et tilbud som forsvinner – det er en bærebjelke for hele bosettingen.
Det er dette kommunens ledelse tilsynelatende ikke forstår. Eller ikke ønsker å forstå.
Når sykehjemmet forsvinner, forsvinner også tryggheten. Arbeidsplasser rives vekk. Rekrutteringen stopper opp. Og bolysten – som politikerne ellers er så opptatt av – kollapser. Her mister kommunen i tillegg til ekspertise, innbyggere med familier, tilskudd fra staten, og skatteinngang. Bare på disse 6 , vil det utgjøre store summer.
«Sentralisering er god økonomi»? Dokumentene viser det motsatte
Kommunen snakker om innsparing. Men dokumentene viser noe helt annet:
Omhjemling koster – både økonomisk og menneskelig.
Transport, omstilling, vakanser og økt press på hjemmetjenesten spiser opp gevinsten.
Seks sykepleiere i Sifjord alene står i fare for å forsvinne ut av kommunen. Det er kompetanse Senja ikke har råd til å miste.
Det største paradokset er at alt dette skjer samtidig som kommunen vet at eldrebølgen treffer hardest på yttersida. Behovet for nærhet øker – og svaret er å fjerne nærhet.
Det er planleggingsmessig hodeløst.