Redningshelikopter, SAR Queen | Beredskap i nord avgjøres ikke i kommentarfeltet, men i Stortinget

Nordområdene er Norges strategiske tyngdepunkt. Likevel står vi i 2025 i en situasjon hvor Stortinget har vedtatt at Luftforsvarets 330 skvadron skal overta redningshelikopterbasen i Tromsø, mens regjeringen har valgt å utrede videre bruk av sivil operatør. Samtidig nærmer vi oss utløpsdato for kjøp av flere AW101SAR Queen helikoptre til en svært gunstig pris.

Som tidligere flyger ved 330 skvadron i 36 år, hvorav 12 år som sjef for 330 skvadron, kjenner jeg både styrker og sårbarheter i systemet. Det som står på spill er ikke prestisje, men Norges evne til å redde liv og håndtere kriser i nord. Dette innlegget uttrykker mine egne vurderinger.

Klimaendringer bidrar til en endret værsituasjonen med hyppigere ekstremvær. Klimaendringene fører til at iskanten trekker seg nordover, temperaturen i havet stiger, som igjen medfører at fisk og fiskeriaktiviteten stadig trekker lengre nordover.

Cruisebåtaktiviteten i nordområdene øker, og den foregår lengre nord enn tidligere. Som en konsekvens av klimaendringene gjennomfører verdens handelsflåte planlagte seilinger gjennom nordøstpassasjen i sommerhalvåret, og enkelte land ruster opp atomisbryterkapasiteten for å kunne holde nordøstpassasjen åpen også vinterstid.

Det er en økende indikasjon for direkte transport av akutt syke pasienter, som traumer, hjerteinfarkt og slag, til senter med spesialisert behandling. Dette krever transportkapasitet som også kan gjennomføres når værsituasjonen er ekstrem.

Den geopolitiske situasjonen vi står i er totalt endret sammenlignet med situasjonen for 10 år siden. Dette beskrives grundig i de tre nasjonale trusselvurderingene.

AW101 SAR Queen og 330 skvadron utgjør allerede ryggraden

AW101 SAR Queen ble valgt etter en grundig anskaffelsesprosess, utført av Justisdepartementets egen prosjektorganisasjon NAWSARH (Norwegian all weather search and rescue helicopter). Prosjektorganisasjonen var satt sammen av et bredt spekter av kompetanse, hvor det ble gjennomført grundige sårbarhetsanalyser, risikoanalyser og behovsanalyser, alt knyttet til samfunnets fremtidige behov for redningshelikoptertjeneste. Sentrale krav i Kravspesifikasjonen, som ble lagt til grunn for anskaffelses-konkurransen, var lang rekkevidde, allværskapasitet og transport evne.

I nevnte anskaffelseskonkurranse konkurrerte AW101 SAR Queen mot kandidatene Sikorsky S-92, NH90 og Airbus H225. AW101 SAR Queen vant ikke denne konkurransen med små marginer, AW 101 SAR Queen var overlegen målt mot overnevnte sentrale krav.

Redningsmann på vei ut døra på en treningstur |
Foto: Fabian Helmersen / Forsvaret

AW101 SAR Queen er nå innført ved alle statlige baser, fordelt på 4 baser i Sør-Norge og kun 2 baser i Nord-Norge. SAR Queen har tatt over etter Sea King, som i sin tid også ble anskaffet av Justisdepartementet, og som tjenestegjorde i mer enn 50 år.

AW101 SAR Queen flyr raskere og lenger, har større kabin og bedre sensorer. Erfaringen de siste årene viser høy beredskap og god tilgjengelighet. Påstander om at «andre sivile helikoptertyper kan gjøre samme jobb» overser hvorfor staten gjennomførte NAWSARH-prosjektet og landet på AW 101 SAR Queen. Flere land velger nå tilsvarende kapasiteter.

Stortinget har allerede bestemt at 330 skvadron skal være operatør i Tromsø

Stortinget vedtok i 2021 at den nye basen i Tromsø skal holde samme nivå som øvrige statlige baser, og at 330 skvadron skal overta driften når nåværende kontrakt med sivil operatør går ut. På tross av nevnte stortingsvedtak velger altså regjeringen å utrede sivil drift.

Dette uthuler et klart politisk vedtak og skaper usikkerhet i en tid der sikkerhetssituasjonen i nordområdene er mer krevende enn på lenge.

Nevnte stortingsvedtak kan leses på Sak – stortinget.no, og lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen starte nødvendige forberedelser som sikrer at Forsvaret overtar som operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø når kontrakten med sivil operatør går ut.»

Redningshelikoptertjenesten er en samfunnskritisk beredskapsressurs som inngår i nasjonal totalberedskap. Det bør ikke bli en priskonkurranse mellom sivile operatører, men en beslutning om nasjonal kontroll og robusthet.

Militær operatør gir mest og best beredskap for pengene

330 skvadron er en del av Luftforsvaret og håndterer langt mer enn redningsoppdrag. 330 skvadron utfører luftambulansetjeneste, bistår politiet gjennom Bistandsinstruksen, deltar i alliert trening og bidrar til suverenitetshevdelse langs kysten. 330 skvadronen er også en viktig bidragsyter for nasjonal maritim kontraterror beredskap underlagt Justis og beredskapsdepartementet.

Fra cockpit i SAR Queen |
Foto: Fabian Helmersen / Forsvaret

Enhetlig helikopterløsning er en styrke for Norge

Norge har svært god erfaring med én hovedtype redningshelikopter. Sea King løste oppdraget i fem tiår. AW101 SAR Queen bygger videre på dette med felles utdanning, vedlikehold og logistikk. Standardisering gir effektiv drift, særlig i et lite land.

Alternativet er et lappeteppe av ulike helikoptertyper, uklare eierforhold og forskjellig regelverk (militært v/s sivilt). Det øker kompleksiteten og svekker forutsigbarheten i en beredskap som skal fungere også i kriser.

Med AW101 SAR Queen i Tromsø vil en oppnå store synergier gjennom at basene i Bodø og på Banak vil bidra til økt beredskapskapasitet i Tromsø. Sammen vil disse tre basene gi en økt styrking av beredskapsstabiliteten og totalberedskapen i Nord-Norge.

Svalbardtraktaten forbyr militære krigsformål, ikke redning

Svalbardtraktaten nevnes av noen som argument mot militær operatør og AW101 SAR Queen i nord. Traktaten forbyr baser og krigsformål, men ikke norsk militært personell brukt til fredelige formål. Et ubevæpnet redningshelikopter på oppdrag for Justisdepartementet bryter ikke traktaten. 330-skvadronen og 337-skvadronen (kystvakt) har i alle år trent på Svalbard og havområdene rundt uten at dette har vært problematisert.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen på markeringen av at det siste av totalt 16 SAR Queen-redningshelikoptre er på plass i Norge, 27. august i år.
Foto: Stian Lysberg Solum, NTB

Opsjonen på flere AW101 må brukes nå

Da Norge kjøpte AW101 SAR Queen, ble det inngått opsjonsavtale om kjøp av seks ekstra helikoptre til en svært gunstig pris. Denne muligheten forsvinner ved årsskiftet. Uten å bruke opsjonen vil eventuelle senere anskaffelser bli dyrere og mindre standardiserte.

Flere helikoptre vil:

• Gi Tromsø full AW101-kapasitet lik resten av landet

• Sikre betydelig bedre reservekapasitet

• Legge et robust grunnlag for fremtidige løsninger i nord og eventuelt Svalbard

Dette er god beredskapsøkonomi og langsiktig planlegging med en høy forutsigbarhet.

Mer fakta, mindre frustrasjon

Debatten om beredskap i nord må baseres på fakta. Vi vet at:

• AW101 SAR Queen og 330 skvadron leverer lang rekkevidde og høy beredskap

• 330 skvadronen leverer beredskap også til støtte for politiets beredskapstropp

• Stortinget har vedtatt militær operatør i Tromsø når kontrakten med sivil operatør utløper

• Opsjonen på flere AW101 SAR Queen gir en tidsbegrenset mulighet til å styrke kapasiteten

Diskusjonen bør dreie seg om hvordan vi best ivaretar og videreutvikle sikkerheten og totalberedskapen i Nord-Norge.

Min oppfordring til regjeringen

1. Utløs opsjonen på inntil seks ekstra AW101 før den utløper.

2. Bekreft at Luftforsvarets 330 skvadron overtar basen i Tromsø slik Stortinget har bestemt.

Dette handler om nasjonal trygghet, totalberedskap og ansvarlig bruk av fellesskapets midler. Når alarmen går, betyr det ikke noe hvilken logo som står på døra. Det som betyr noe er tilgjengelighet, kapasitet, rekkevidde og kompetanse i fred, krise og krig.

Nå må politikerne gjøre sin del.