Et menneske eller et land som mottar hjelp, vil alltid være sårbare. I de fleste av oss lurer det ubehag i møte med andres svakhet, dype og kanskje ubevisste følelser som ikke hører med til våre edleste sider. Er det ikke nok av den masingen snart? Kan de ikke klare seg selv?
Det er disse følelsene Trump spiller på, dette er hans metode: All politikk er personlig og mennesker kan presses og påvirkes.
Så når han gang på gang gjentar at Ukraina og Zelenskyj er utakknemlige, hjelper det lite å si at det ikke stemmer. Flere opptellinger viser at ukrainerne og president Zelenskyj har uttrykk takknemlighet mange, mange ganger. Trumps påstander fester seg likevel, litt.
Kunne sett annerledes ut
I en annen tid kunne det sett annerledes ut, i en tid hvor verdier og prinsipper betydde mer og var mer styrende for hvordan politikk ble til. Da kunne man tenkt seg at det var USA og resten av Europa som var takknemlige for Ukrainas offer og kampvilje.
At det var de som ble takket for å slåss for demokratiske verdier og for at de holder den russiske aggresjonen unna resten av kontinentet, at det er som hjelper oss og USA med vår felles trygghet.
I stedet lever vi en verden der mye handler om hva du kan tilby, og hvis du ikke har noe USA trenger akkurat nå, særlig penger, så er du sårbar i møte med Trump.
Det var ingen som stilte spørsmål til Saudi-Arabias mektigste mann, Mohammed bin Salman, om hvorfor han ikke gikk dress og slips slik de gjorde med Zelenskyj da han besøkte Det hvite hus i februar. Kanskje ikke tilfeldig, siden bin Salman lovet en trillion dollar i investeringer, sånn litt over bordet.
Kronprins Mohammed bin Salman ble tatt godt imot i Det ovale kontor, selv om han ikke var kledd i dress og slips.
Foto: Evan Vucci / AP / NTB
Ny verdensorden
Dette er den nye verdensorden ukrainerne og alle vi andre må forholde oss til. Ukraina er fortsatt avhengige av amerikansk bistand, både på etterretning, våpen og politisk støtte, så heller enn å avvise forslagene tvert, prøver de gjøre det beste ut av det de mener var et dårlig utgangspunkt.
Dette har europeerne og Ukraina gjort før, men det virker mer alvorlig denne gangen. Utgangspunktet er også vanskeligere med lekkasjen i forrige uke av en 28-punkts forslag til avtale der Russland hadde fått nesten alt de pekte på, med noen unntak.
Dette er de 28 punktene i fredsplanen:
1. Ukrainas suverenitet skal bekreftes.
2. Det skal inngås en omfattende ikkeangrepsavtale mellom Russland, Ukraina og Europa. Alle uklarheter fra de siste 30 årene skal betraktes som løst.
3. Det forventes at Russland ikke invaderer naboland, og at Nato ikke utvider seg ytterligere.
4. En dialog mellom Russland og Nato skal finne sted, med USA som megler. Målet er å løse alle sikkerhetsspørsmål og skape grunnlag for nedtrapping, for å sikre global sikkerhet og øke mulighetene for samarbeid og fremtidig økonomisk utvikling.
5. Ukraina skal få pålitelige sikkerhetsgarantier.
6. Størrelsen på de ukrainske væpnede styrkene skal begrenses fra 800.000-850.000 til 600 000 personell.
7. Ukraina skal gå med på å forankre inn i grunnloven at landet ikke vil bli medlem av Nato, og Nato godtar å inkludere en bestemmelse i sine vedtekter som fastslår at Ukraina ikke skal bli medlem i fremtiden.
8. Nato godtar å ikke stasjonere tropper i Ukraina.
9. Europeiske kampfly skal stasjoneres i Polen
10. Den amerikanske garantien:
- USA skal motta kompensasjon for garantien.
- Dersom Ukraina invaderer Russland, mister landet garantien.
- Dersom Russland invaderer Ukraina, skal det – i tillegg til en avgjørende koordinert militær respons – gjeninnføres alle globale sanksjoner, anerkjennelse av nytt territorium og alle andre fordeler i denne avtalen skal trekkes tilbake.
- Dersom Ukraina uten grunn skyter en rakett mot Moskva eller St. Petersburg, anses sikkerhetsgarantien som ugyldig.
11. Ukraina skal være kvalifisert for EU-medlemskap og vil få kortsiktig, preferanseadgang til det europeiske markedet mens denne saken skal behandles.
12. En omfattende global tiltakspakke for gjenoppbygging av Ukraina, inkludert men ikke begrenset til:
- Opprettelse av et utviklingsfond for Ukraina for å investere i hurtigvoksende næringer, som teknologi, datasentre og kunstig intelligens.
- USA vil samarbeide med Ukraina for å gjenoppbygge, utvikle, modernisere og drive Ukrainas gassinfrastruktur, inkludert rørledninger og lagringsanlegg.
- En felles innsats for å rehabilitere krigsrammede områder for restaurering, gjenoppbygging og modernisering av byer og boligområder.
- Utvikling av infrastruktur.
- Utvinning av mineraler og naturressurser.
- Verdensbanken skal utvikle en egen finansieringspakke for å akselerere disse prosjektene.
13. Russland skal reintegreres i verdensøkonomien:
- Oppheving av sanksjoner skal diskuteres og avtales trinnvis og fra sak til sak.
- USA skal inngå en langsiktig økonomisk samarbeidsavtale med Russland for gjensidig utvikling innen energi, naturressurser, infrastruktur, kunstig intelligens, datasentre, prosjekter for utvinning av sjeldne jordmetaller i Arktis, og andre gjensidig fordelaktige forretningsmuligheter.
- Russland skal inviteres til å gjenoppta medlemskap i G8.
14. Frosne midler skal brukes slik:
- 100 milliarder dollar i frosne russiske eiendeler skal investeres i USA-ledede tiltak for å gjenoppbygge og investere i Ukraina.
- USA skal motta 50 % av overskuddet fra dette. Europa skal legge til ytterligere 100 milliarder dollar for å øke investeringsnivået for gjenoppbyggingen av Ukraina.
- Frosne europeiske midler skal frigjøres. Resten av de frosne russiske midlene skal investeres i et separat amerikansk-russisk investeringsfond for felles prosjekter på bestemte områder. Målet er å styrke relasjoner og skape felles interesser som gjør det mindre sannsynlig at en ny konflikt oppstår.
15. En felles amerikansk-russisk arbeidsgruppe for sikkerhetsspørsmål skal opprettes for å fremme og sikre etterlevelse av alle bestemmelsene i avtalen.
16. Russland skal lovfeste sin politikk om ikke-aggresjon overfor Europa og Ukraina.
17. USA og Russland skal bli enige om å forlenge gyldigheten av traktater om ikke-spredning og kontroll av atomvåpen, inkludert START I-avtalen.
18. Ukraina går med på å være en ikke-atomvåpenstat i henhold til traktaten om ikke-spredning av atomvåpen.
19. Kjernekraftverket Zaporizjzja skal settes i drift under IAEAs tilsyn, og kraftproduksjonen skal fordeles likt mellom Russland og Ukraina – 50:50.
20. Begge land forplikter seg til å gjennomføre undervisningsprogrammer i skoler og samfunnet for å fremme forståelse og toleranse mellom ulike kulturer og eliminere rasisme og fordommer:
- Ukraina skal vedta EUs regler om religionsfrihet og beskyttelse av språklige minoriteter.
- Begge land skal bli enige om å avskaffe alle diskriminerende tiltak og garantere rettigheter for ukrainske og russiske medier og utdanning.
- All nazistisk ideologi og virksomhet må avvises og forbys.
21. Territorier:
- Krym, Luhansk og Donetsk skal anerkjennes som de facto russiske, også av USA.
- Kherson og Zaporizjzja skal fryses langs kontaktlinjen, noe som innebærer de facto anerkjennelse langs denne linjen.
- Russland skal gi fra seg andre avtalte territorier de kontrollerer utenfor de fem regionene.
- Ukrainske styrker skal trekke seg ut av den delen av Donetsk oblast de i dag kontrollerer, og denne tilbaketrekningssonen vil anses som en nøytral demilitarisert buffersone, internasjonalt anerkjent som territorium som tilhører Russland. Russiske styrker skal ikke gå inn i denne demilitariserte sonen.
22. Etter at fremtidige territorielle ordninger er avtalt, forplikter både Russland og Ukraina seg til ikke å endre disse ordningene med makt. Eventuelle sikkerhetsgarantier gjelder ikke dersom denne forpliktelsen brytes.
23. Russland skal ikke hindre Ukraina i å bruke Dnipro-elven til kommersiell virksomhet, og det skal inngås avtaler om fri transport av korn over Svartehavet.
24. Et humanitært utvalg skal opprettes for å løse gjenværende saker:
- Alle gjenværende fanger og døde skal utveksles på «alle mot alle»-basis.
- Alle sivile fanger og gisler skal returneres, inkludert barn.
- Et program for familiegjenforening skal gjennomføres.
- Det skal iverksettes tiltak for å lindre lidelsen til konfliktens ofre.
25. Ukraina skal gjennomføre valg innen 100 dager.
26. Alle parter i konflikten skal få full amnesti for sine handlinger under krigen, og går med på ikke å fremme krav eller behandle klager i fremtiden.
27. Denne avtalen skal være juridisk bindende. Implementeringen skal overvåkes og garanteres av Fredsrådet, ledet av president Donald J. Trump. Sanksjoner vil ilegges ved brudd.
28. Når alle parter har godkjent dette memorandumet, trer våpenhvilen i kraft umiddelbart etter at begge sider trekker seg tilbake til avtalte punkter for å starte gjennomføringen av avtalen.
Viktigheten av forhandlingene i Sveits i helgen og det som skal skje videre uken kan nesten ikke overdrives. Ukraina og USA er enig om en ny avtale der det er gjort noen justeringer, og planen skal være nede i 19. punkter uten at vi vet akkurat hva de innebærer.
Den gode nyheten for Ukraina at de med dette kan forhandle videre uten en tidsfrist hengende over hodet. Men det hjelper lite om de vanskeligste punktene gjenstår, for det er det denne krigen dreier seg om.
En ødelagt bygning i Pokrovsk, en av byene i Donbas der harde strider har herjet.
Foto: RUSSIAN DEFENCE MINISTRY / Reuters / NTB
Tilnærmet umulig
Det aller vanskeligste handler om hva som skal skje med landområdene øst i landet som Ukraina fortsatt holder. Det gjelder særlig de tungt befestede forsvarslinjene som går gjennom Donbas-regionen, og spesielt Donetsk fylke. Dette er byer som Russland ikke har klart å ta på tross av store tap siden krigen begynte i 2014.
Det vil være tilnærmet umulig for noen ukrainske politikere å kunne akseptere. Ukraina og Europa har holdt fast på at våpenhvilen skal gå der frontlinjen går.
På bakken er ukrainerne presset, spørsmålet er hvor alvorlig situasjonen er for deres militære styrker. Det må også være den del av vurderingene som nå tas.
Russland har uansett som mål å ta hele den ukrainske provinsen som består av to fylker, Donetsk og Luhansk. Det vil være vanskelig for Putin å gi seg på dette punktet, siden de nå har skrevet disse okkuperte landområdene i egen grunnlov.
Insisterer på sikkerhetsgarantier
Deretter dreier det seg om hvordan Ukraina skal opprettholde en strategisk motstandskraft på sikt.
Vil Ukraina være i stand til å stå imot Russland også etter at en avtale er underskrevet eller vil landet ligget åpent for videre militær inngripen eller påvirkning? Det vil i hvert fall være svært naivt å stole på russiske løfter om det motsatte.
Derfor insisterer Voldomyr Zelenskyj på sikkerhetsgarantier hver gang han møter Donald Trump og derfor må Ukraina, om landet skal overleve som en selvstendig stat, ha et slagkraftig forsvar.
De må kunne stole på seg selv, først og fremst, særlig etter den bitre erkjennelsen av at avtalene fra 1994, kjent som Budapest-memorandumet, om de skulle oppgi atomvåpen mot garantier for at grensene skulle bli respektert, ikke var verdt papiret den var skrevet.
Tjue år etter tok Russland over Krym, og deler av Øst-Ukraina sammen lokale opprørere.
Sovjetunionens utenriksminister Vjatsjeslav Molotov (foran) undertegner ikke-angrepspakten med Nazi-Tyskland 23. august 1939. Rett bak ham står den tyske utenriksministeren Joachim von Ribbentrop mens også Josef Stalin ser på.
Foto: NTB
Fått lysene til å blinke
Amerikanernes framgangsmåte har også fått lysene til å blinke i Ukraina. Dette startet jo med at USA forhandlet direkte med Russland, bak Ukrainas rygg og uten at andre europeiske makter deltok.
Det bør føre til en oppvåkning i Brussel og europeiske land, men det vekker også gamle spøkelser til live øst på vårt kontinent. Der har stormakter gjort dette mange ganger.
Uten sammenligningen ellers ble det for eksempel gjort rett i forkant av Den andre verdenskrig.
Da undertegnet det nazistiske Tyskland en ikke-angrepspakt med det kommunistiske Sovjetunionen som inkluderte å dele Polen og store deler av Øst-Europa seg imellom. Dette ble kjent som Ribbentrop-Molotov-avtalen etter de daværende utenriksministrene.
Zelenskyj må ta vanskelige valg på et tidspunkt hvor landet han leder er presset militært og økonomisk, og hvor han selv er svekket etter den siste korrupsjonssaken.
For Ukrainas del er vi beste fall vitne til starten på en forhandlingsprosess, men det kan også være at vi står foran en uke der Ukrainas skjebne besegles, og med den følger dype ringvirkninger for hele Europa.
Publisert
24.11.2025, kl. 22.20