I et internasjonalt marked hvor spillereglene har endret seg, og med europeisk industri i selverklært krise, er dette bare begynnelsen på EUs konkrete beskyttelsestiltak.
Lina Strandvåg Nagell
Deputy Director & Head of Policy, Bellona Europa
Publisert: Publisert:
For mindre enn 2 timer siden
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.
Det er flere årsaker til at EU har endt opp her. Årsaker som internasjonal konkurranse, høye energikostnader og sterk avhengighet av andre land og leverandører i nøkkelsektorer. Årsakene har vært diskutert i lengre tid, men har nå fått sin tid i rampelyset.
Les også
Hva er egentlig en ferrolegering?
Økonomisk selvstendighet, vekst, og nasjonal sikkerhet er mer og mer sammenflettet, og med det definerer vi oftere hvem som er med, hvem som er utenfor og hvem som er allierte og fiender.
I en slik tid kan det være utfordrende å være ubesluttsom, uklar eller å spille på flere hester. Noe EØS-landene, med Norge i spissen, nå får oppleve.
På få områder er desperasjonen – eller behovet – sterkere enn på cleantechcleantechCleantech er en samlebetegnelse på produkter, tjenester og prosesser som har som mål å redusere eller eliminere negativ miljøpåvirkning og forbedre bruken av naturressurser.. Med kampen mot klimaendringene fortsatt høyt på agendaen, gis beskyttelsestiltak en mer lettfordøyelig drakt når det knyttes til cleantech. Det er heldigvis mye som kan knyttes til cleantech. Ferrolegeringer er for eksempel viktige for vindmøller, for å nevne ett av flere bruksområder.
Sammen med den generelle økningen i energipriser, blir også klimatiltak og karbonpris løftet opp som utfordringer for europeisk industri. Det er likevel slik at klimatiltakene også er smertelig nødvendige for en selvstendig økonomi og energiforsyning. Det er med andre ord ikke snakk om å gi opp kampen om klima, eller cleantech, det har EU rett og slett ikke råd til. Dette forsterkes av klimamålet for 2040 det nettopp ble enighet om, og 2030-målet som fortsatt står sterkt.
Resultatet er klimaambisjoner- og tiltak som begrunnes i økt eller fortsatt konkurransekraft og europeisk selvstendighet. Det fører til flere beskyttelsestiltak for klimavennlig industri og industri generelt, spesielt i møte med internasjonale aktører som Kina.
Les på E24+
Buffett-verktøyet og boblene
Kina har likevel noe EU ikke har: frie tøyler. Det kan være vanskelig å få til statsstøtteordninger, subsidier og regelverk for å få på plass viktig infrastruktur i EU – selv i tilfeller hvor man er enige om hva som må til, og det er man som oftest ikke.
Kina er ikke særskilt opptatt av enighet, demokrati eller fri konkurranse i et velfungerende marked, og kan dermed gjøre endringer og investeringer raskere.
Det er likevel nettopp dette som understreker viktigheten av EUs fortsatte deltagelse i kampen om cleantech. For når vi skal definere hva det betyr å foretrekke eller prioritere europeisk, bør europeisk demokrati, marked og fokus på rettferdig og grønn omstilling vektlegges. Dette vil styrke EU på lang sikt, ikke bare konkurransemessig, men også verdigrunnlaget og samholdet i unionen. Det øker den politisk støtten til det europeiske prosjektet.
Det er i et slikt lys vi må se tiltak som toll, importbegrensninger eller minstepris på for eksempel ferrolegeringer. Et tiltak av samme type som snart kommer, heter «Buy European». Tiltaket handler i dag om offentlige innkjøpsordninger, men det er ikke utenkelig at det vil komme til å bli et bredere tiltak.
Det er ikke klart hva «European» faktisk betyr i den sammenhengen, er det EU eller EØS?
Det er ikke Europa som sådan, det kan vi være ganske sikre på. I EU er det liten appetitt for å «belønne» BREXIT uten å få signifikante innrømmelser tilbake.
Den siste tiden kan også tyde på at EU har fått nok av særlig Norges cherry picking av hvilket lovverk man velger å implementere. Det kan få store konsekvenser for Norge, som må møte en ny virkelighet hvor samarbeidet med EU kanskje krever mer innsats og flere innrømmelser enn tidligere antatt.
Til tross for sjokket som traff norsk media i forrige uke, er dette en varslet krise.
Det har i lengre tid vært uenighet om hva EØS er og ikke er, hva avtalen dekker og hva som er utenfor. Det er også uenighet eller uklarheter rundt hva partene er berettiget til og kan forvente av hverandre.
Vinden kan være i ferd med å snu, noe som kan bli utfordrende for EØS-landene.
Hvis Island bestemmer seg for å gjenoppta forhandlingene med EU innen 2027, vil det bli enda et medlem mindre i EFTA, bare Sveits, Norge og Liechtenstein blir igjen.
Les også
Listhaugs neste «makeover»
Dette er E24s faste spaltister
Alle spaltene kan leses her.
TEKNOLOGI. Sophia Adampour
Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.
TEKNOLOGI. Eirin Larsen
Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.
TEKNOLOGI. Ishita Barua
KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.
UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
UTENRIKS. Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. Øystein Sjølie.
Utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Har vært byråkrat og journalist. De siste årene har han skrevet mye om klima- og energiutfordringen, og publiserte «Oljeboka» i 2024.
POLITIKK. Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
EU OG EUROPA. George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
OLJEFONDET. Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
NÆRINGSLIV. Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
SKATT. Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.