Russland er en vesentlig aktør i det globale oljemarkedet og har over tid eksportert cirka 7 prosent av verdens totale etterspørsel, både i form av råolje og ikke minst raffinerte petroleumsprodukter som bensin, nafta og diesel. I perioden etter invasjonen av Ukraina i februar 2022 så vi en endring i handelsmønsteret for russisk olje, ved at europeiske kjøpere falt bort, samtidig som indiske og kinesiske aktører tok over. Den store vinneren er tank- og produktrederne, med en markant økning i fraktdistanser.
Etter dette har volumer og destinasjoner holdt seg stabilt, men dette begynte å endre seg i sommer og høst. Trump begynte først å snakke om sekundære sanksjoner på kjøpere av russisk olje i juli, og rettet etter hvert søkelyset primært mot India. Deretter fulgte annonseringen av at Rosneft og Lukoil begge ble satt på listen over «Specially Designated Nationals and Blocked persons List».
Fra Russisk hold ble dette avfeid som irrelevant, men alvoret ble likevel klart da Kirill Dmitriev, en av Putins nærmeste støttespillere to dager senere ankom USA for å påvirke amerikanske myndigheter, åpenbart uten hell. Utenriksminister gjennom 21 år, Sergej Lavrov, har langt på vei fått skylden for fadesen på russisk side og har glimret med sitt fravær på flere større arrangementer siden. Implementeringsdato for sanksjonene mot Rosneft og Lukoil er satt til 21. november.
Etter å ha økt eksporten av olje til India og Kina tidligere i høst er det nå et markant skift. Begge land viser en klar nedgang i sine kjøp de siste ukene og volumene går nå til uavklarte «andre» destinasjoner, primært i Asia. Bloomberg rapporterer at flere skip ligger nå til anker med russisk olje utenfor India, og stadig flere skip skrur av sine AIS-signaler når de ankommer områder i Asia kjent for omlasting av russisk olje.
Gjennom høsten har vi sett en markant økning i mengden olje som befinner seg på skip. Ifølge Bloomberg og Vortexa dreier det seg i øyeblikket 1.342 millioner fat, en oppgang på 18 prosent siden i sommer og soleklar all-time high. Kun to ganger før har vi sett lignende økninger, i 2016 og under Covid. Begge gangene var det store fall i oljeprisen spot, med kraftig kontango, dvs. høyere fremtidspriser, som førte til stor arbitrasje ved lagring av olje.
ARTIKKELFORFATTER: Borea-forvalter Jon Fredrik Hille-Walle. Foto: Iván Kverme
I øyeblikket er futurekurven fallende de neste to årene og lagring er et rent tapsprosjekt. Det er med andre ord liten tvil om at det vi ser er ren friksjon i markedet for frakt av olje; store endringer i handelsmønstre binder midlertidig opp oljen på skip, og stammer til et allerede sprekt tankmarked.
Hvem som til slutt tar imot oljen fra Russland blir interessant å se, men en eller annen måte vil nok oljen komme til markedet. Prisen Russland klarer å oppnå fremover kan imidlertid fort bli ganske lav. De siste dagene har olje av Ural-kvalitet spreadet betydelig ut mot Brent Crude.
For fraktmarkedet tror vi imidlertid at utfallsrommet er ganske klart. Friksjonen vi ser i øyeblikket vil avta. Backwardation i futurekurven gir potente insentiver til å få oljen i land, noe som vil frigi betydelig kapasitet.