Organisert kriminalitet

Norge står uten viktige verktøy i kampen mot organisert kriminalitet. Det gjør Norges menn i Eurojust oppriktig bekymret.

RAMMES: Norges mulighet for å bekjempe organisert kriminalitet, vil bli svekket av manglende tilganger, mener påtale-toppene. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

HAAG, NEDERLAND (Dagbladet): Da Dagbladet møter liaison prosecutor Rudolf Christoffersen og politiadvokat Knut Jostein Sætnan hos Eurojust, blir tonen etter hvert alvorlig.

Som Norges representanter i Eurojust, er de tett på den organiserte kriminaliteten som går på tvers av landegrenser. Antall saker har aldri vært høyere, og de står «midt i stormen» av en ny type kriminalitet. 

Men det er ikke det som bekymrer mest.

– Vi må snakke litt om dette fordi vi er bekymret. Vi er alvorlig bekymret, sier Christoffersen. 

BEKYMRET: Rudolf Christoffersen (t.v.) og Knut Jostein Sætnan frykter konsekvensene av at Norge står uten verktøy som EU-landene benytter. Foto: Angelica Hagen / Dagbladet

De peker på alt Norge går glipp av ved å stå utenfor EU og som gjør etterforskning i andre land vanskeligere og mer tidkrevende.

– Det er mange utfordringer ved å være utenfor EU. Det må vi på strafferettens område ærlig erkjenne. Det er en rekke verktøy som EU-landene bruker som vi ikke har tilgang til, sier han. 

De trekker fram: 

  • European Investigation Order (EIO) – ordre for å be om bevisinnhenting
  • ECRIS –  et europeisk strafferegister
  • E-evidence – gir EU-land mulighet til å be om tilgang til elektronisk bevismateriale direkte fra en tjenesteyter i et annen medlemsland
  • Nytt regelverk for overføring av straffesaker 
  • Inndragningsdirektivet
  • European Protection Order (EPO)
  • Justice Digital Exchange System (JUDEX) – et felles system for å utveksle informasjon i straffesaker på judisielt nivå

– Ville hatt enorm gevinst

Med en European Investigation Order (EIO) kan ett EU-land be et annet om å innhente bevis i en straffesak. Gjennom anerkjennelsesprinsippet i EU, er mottakerlandet i prinsippet forpliktet til å anerkjenne og gjennomføre en ordre fra et annet EU-land. 

Norge, som ikke er omfattet av dette, må sende rettsanmodninger som medfører en mye mer omfattende prosess.

– Vi er helt sikre på at det ville vært en enorm gevinst for bekjempelse av kriminalitet som rammer Norge, dersom Norge hadde vært en del av European Investigation Order, sier Christoffersen.

Han utdyper:  

– Nettopp fordi at kriminaliteten øker og det er flere alvorlige straffbare handlinger som begås i Norge av kriminelle nettverk, hvor det er behov for å innhente bevis mye raskere enn det rettsanmodningsinstituttet gir mulighet for.

MELDING: Oslo-politiet etterforsker åtte barn i forbindelse med granateksplosjonen i Pilestredet og en skyting i Sarpsborg. Laget av Marte Nyløkken Helseth og Angelica Hagen.

Har tidsfrist

Både en EIO og e-evidensdirektivet som trer i kraft til sommeren – der påtalemyndigheten for eksempel kan be Facebook direkte om bevismateriale – har en frist på ti dager.

Rettsanmodninger fra Norge har ingen tidsfrist.

– Når dette regelverket er oppe og går til sommeren, er vi alvorlig bekymret for konsekvensene det får for norske rettsanmodninger knyttet til samme type datainformasjon, sier Christoffersen.

Sætnan følger opp: 

– Og grunnen til det er at volumet på henvendelser er stort. Jo større volum det er på saker med frister, jo større backlog vil de ha, og jo mer sårbare vil vi være.

Hadde Norge hatt tilgang til ECRIS – det europeiske strafferegisteret – hadde vi også sluppet å sende rettsanmodninger for å be om straffehistorikk, som ville vært tidsbesparende, påpeker dem. 

– Ble veldig overrasket

Et annet perspektiv som trekkes fram, er at et besøksforbud utstedt i Norge bare gjelder i Norge, mens et besøksforbud i EU kan gjøres gjeldende for hele EU gjennom European Protection Order (EPO).

– Bakgrunnen for dette er at ofre for kriminalitet skal ha lik beskyttelse i hele EU. Da jeg oppdaget at EU har hatt dette siden 2015, ble jeg veldig overrasket over at man fra norsk side ikke har gjort noe for å bli en del av det. For jeg kan ikke se noe kontroversielt i dette. Det handler jo om å gi de mest sårbare blant oss et bedre vern, sier Christoffersen.

Norge er tilknyttet EU gjennom blant annet Schengen-avtalen, Den Europeiske Arrest ordre (EAW) og MLA-2000 (Mutual Legal Assistance Convention), som gir muligheter til å ta del i EUs verktøy uten å være medlem.

– Hvorfor snakker man ikke om disse tingene inn i debatten som nå i stor grad handler om strengere straffer og aldersgrense på sosiale medier?

– Dette er noe som har gått under radaren over lang tid. Vi er ikke politikere. Det vi prøver å gi et bilde på, er praktiske erfaringer og hindringer som vi møter, sier Sætnan. 

Han forklarer:

– Uten at vi er politikere, så er det ikke tvil om at det var en periode hvor det var helt umulig å få gjennom noe som helst som hadde med EU å gjøre. Det var jo en brems så lenge Senterpartiet hadde justisministeren for eksempel, og det er deres rett å gjennomføre egen politikk. Nå er det en åpning igjen, men så går det litt fram og tilbake og da tar det tid.

– En stor utfordring

Nå jobber EU med å innføre JUDEX – Justice Digital Exchange System, som er et felles system for å utveksle informasjon i straffesaker på judisielt nivå.

Christoffersen forklarer at man i dag aksepterer at rettsanmodninger sendes som vedlegg på e-post i mangel på noe annet. Når dette systemet – som skal være sikrere – kommer på plass, er det usikkert om EU-landene vil dele utenfor systemet. 

– Det kan bli en stor utfordring for oss. Konsekvensene for Norge ved å stå utenfor kan bli ganske store fordi det kan påvirke viljen i andre EU-land til å sende informasjon til oss.

Christoffersen understreker:

– Lista eller omfanget av verktøy og instrumenter som EU-landene har tilgang til, begynner nå å bli ganske lang. Vi er bekymret for konsekvensene for Norge ved å stå utenfor dette. Det vil ha stor betydning både for muligheten vår til å oppklare straffesaker på en god og effektiv måte, men også ved at noen av disse instrumentene også har en preventiv funksjon for å forhindre kriminalitet.