Hver gang du går til fastlegen med et symptom for luftveisinfeksjon og tar en prøve, koster det helsevesenet penger.
Gjennom 18 år ved ulike laboratoriemedisinske virksomheter i Sverige og Norge, har Andreas Albert Matussek sett det han mener er en urovekkende utvikling.
– Det ble en øyeåpner for meg, og er særlig viktig å fokusere på i den tiden vi er inne i nå. Folk må ikke teste seg unødvendig, sier han til Nettavisen.
De siste seks årene har han vært klinikkleder ved Oslo universitetssykehus.
Økte med 600 millioner kroner på et år
Matussek er klinikkleder for laboratoriemedisin. Han mener stadig flere utenfor risikogruppene blir testet for luftveisinfeksjoner, noe de aldri hadde trengt å bli testet for. Dette betyr både store kostnader for helsevesenet, men kan også bidra til en overbehandling av pasienter som ellers ikke hadde trengt behandling.
De siste årene har antall laboratorieprøver for luftveisinfeksjoner eksplodert, og kostnadene med dem. Matusseks anslår at kostnadene for disse er mellom 2023 og 2024 økte med 600 millioner kroner.
Norge bruker nå én milliard kroner på slike prøver, viser anslagene til klinikklederen.
– Ofte hos pasienter med helt vanlige forkjølelser. Mange av disse prøvene endrer verken diagnose, behandling eller prognose. Det er ingen medisinsk nødvendighet, men feil bruk av fellesskapets penger, skrev han i et leserinnlegg hos Aftenposten tidligere i november.
Les også: Influensa-påstander: – Ingen er tjent med å skape frykt
I en fersk rapport fra Helsedirektoratet har de gått gjennom bruken av laboratorietester i helsevesenet. Utredningen avslører voldsomme forskjeller i bruken rundt om i Norge.
Prosjektet skal utrede og bidra til å redusere overforbruk innen laboratorietester.
Endret etter koronaviruset
Ifølge rapporten er det fastlegene som rekvirerer den største andelen av disse analysene. I gjennomsnitt rekvirerer fastlegene rundt 2,5 laboratorieprøve per innbygger i året.
En prøve kan koste opp mot 2000 kroner for helsevesenet, ifølge klinikklederen.
Matussek mener fastlegene havner i en skvis. De rekvirerer for mange prøver, samtidig som publikum i større grad nå enn tidligere vil ha skrevet ut prøver etterspør den type tester.
Les også: Ellevill respons etter Eia-dokumentar: – Må få hemmelig nummer
– Det skjedde noe etter covid-19 pandemien. Plutselig ble alle veldig opptatt av å få forklart hvilken sykdom de hadde. Selv ved enkle forkjølelser, forteller Matussek.
LEDER: Andreas Matussek, klinikkleder ved Oslo Universitetssykehus.
Foto: Oslo Universitetssykehus
Store kutt i helsevesenet
Eksplosjonen i kostnader kommer samtidig med stadig flere nedslående meldinger fra Helse-Norge.
Flere helseforetak og sykehus sliter med presset økonomi, og mange må kutte i tilbudet til pasienter.
– Man kan kalle det sløsing. Jeg mener det er en feilprioritering. Sykehusene har en veldig presset økonomi, så bruker man en milliard kroner på denne type testing, forteller klinikklederen.
Les også: Norsk slanke-studie ryster eksperten: – De sulter barna
Nettavisen har kartlagt flere kutt i det offentlige helsevesenet og hva en milliard ekstra kroner kunne gjort for helseøkonomien.
Peker på store smitteutbrudd
I dag rekvireres disse prøvene til en blanding av private laboratorier og sykehuslaboratorium.
Fürst Medisinsk Laboratorium er Norges største med rundt 500 ansatte, og de mottar rundt en av fire av prøvene, resten sendes til sykehuslaboratoriene.
Les også: Rus-sjokk ved Norges største sykehus: – Bare toppen av isfjellet
De har likevel merket en voldsom økning.
- 2023: 56.000 prøver.
- 2024: 144.000 prøver
- 2025 (til og med oktober): 112.000 prøver.
– De to siste årene har vært spesielle år med stor immunologisk gjeld bygget opp fra pandemien, samt utbrudd av både kikhoste og mykoplasma. Disse er det vanligvis utbrudd av henholdsvis rundt hvert 7. år og 13. år, sier administrerende direktør, Håvard Selby Ebbestad, til Nettavisen.
Etterlyser strengere retningslinjer
Matussek mener det må komme en innstramming på bruken av laboratorieprøver.
– Det er en utfordring å finne de rette tiltakene. Jeg tror vi må se på både finansieringsmodellen, bedre IKT-systemer for fastleger å forholde seg til, samt god kompetanseheving for fastlegene, sier Matussek, før han lanserer slagordet sitt for kampanjen:
– Rett bruk til rett pasient. Kort og godt.
Les også: Ansatt ruset seg på jobb: Fikk hjelp av kolleger
Også Legeforeningen har merket en klar økning etter pandemien.
– Vi deler oppfatning om at det brukes alt for mye penger på slike analyser. Omfanget i pakkene som tilbys bør revideres, og bruk av luftveisprøver kan også gjennomgås, for at praksis kan bedres, sier Torgeir Hoff Skavøy, leder for Norsk forening for allmennmedisin, til Nettavisen.
Men Skavøy mener det ikke er fastlegene som skal få skylda for at økningen har skjedd, men laboratoriene som under pandemien laget «pakker» for slike tester.
– Når slike prøver rekvireres, er man gjerne ute etter å teste for ett, eller noen få agens/mikrobe. De pakkene som benyttes kan med fordel målrettes og reduseres i omfang. Klinisk har man ikke behov for så omfattende pakker, forklarer Skavøy.