(Nordnorsk debatt): De siste årene har bensin- og dieselprisene økt kraftig. Gjennomsnittsprisen på bensin og diesel var i september 2020 henholdsvis 14,38 og 13,15 kroner. I september 2025 har prisene økt til 20,78 på bensin og 20,27 kr på diesel.
Prisøkningene disse fem årene utgjør med andre ord 6 kroner på bensin og 7 kroner på diesel. Det tilsvarer en økning på 44,5 prosent på bensin og 52 prosent på diesel.
Drivstoffavgiftene består av veibruksavgiften og CO₂-avgift. I regjeringens statsbudsjett foreslås en økning i avgiftene på henholdsvis 80 øre per liter på bensin og 1,17 kroner per liter på diesel. Dersom vi dykker dypere i tallene er det dyster lesning for norske bensin- og dieselbilister i årene fremover.
Les også: Øker dieselavgiftene samme år som de tyner elbilistene
Avgiftene skal økes kraftig
Den kraftige prisveksten på flytende drivstoff er i stor grad drevet av de økte markedsprisene fra 2022 etter Russlands invasjon av Ukraina. Det er vanskelig å forutse hvordan prisene vil utvikle seg fremover.
Det vi imidlertid vet er at avgiftene på bensin og diesel skal kraftig opp de neste årene.
I statsbudsjettet varsler nemlig regjeringen at det generelle nivået for klimaavgiftene skal trappes opp fra dagens nivå på 1405 kroner til 3400 kroner per tonn CO₂ i 2035. Dette forventes ifølge finansdepartementet å gi en årlig økning på 50 øre per liter bensin og i underkant av 60 øre per liter diesel.
Med andre ord vil CO₂-avgiften på drivstoff alene økes med henholdsvis 5 og 6 kroner de neste 10 årene.
I tillegg vil EUs nye klimalov med kvoteprising av drivstoff føre til ytterligere prisøkninger utover dette fra 2027.
Bilister med forbrenningsmotor betaler enorme avgifter sammenlignet de såkalte kvotepliktige sektorene i industrien. For mens prisen per tonn på klimakvoter i EU ligger på i rundt 900 kroner, betaler bensin- og dieselbilistene betydelig mer. Ifølge en beregning av nestor i transportøkonomi, Lasse Fridstrøm, utgjør avgiftsfavoriseringen av elbiler i 2025 rundt 11.500 kroner per tonn unngått CO₂.
Det betyr i så fall at bilistene betaler mer enn 12 ganger mer per unngått utslipp av CO₂ enn kvotepliktig sektor i industrien.
Les også: Norge er i ferd med å miste seg selv: Prisene har skutt i været
Forskjellsmaskin på fire hjul
Dersom man utelater alle andre hensyn enn at vi skal få bilister over på elbiler, er dette selvfølgelig en effektiv politikk. Men denne regjeringen har ikke bare tatt mål av seg å redde klimaet. De har også fått et politisk mandat til å utjevne sosiale og geografiske forskjeller.
For hvem blir så rammet av disse økte drivstoffavgiftene? Det er i stor grad bilister bosatt i distriktene og bilister med dårlig råd.
For mens elbilandelen i Oslo, Bærum og Bergen er på rundt 50 prosent utgjør elbilene bare 7 prosent av bilparken i Berlevåg, Karasjok og Kautokeino. En undersøkelse Infact har gjort for KNA viser at elbilandelen er lavest blant de laveste inntektsgruppene. Mens bilister med inntekt på under 600.000 har dobbelt så stor andel av bensin- og dieselbiler som blant de som tjener 900.000 eller mer.
Elbilene utgjør 95 prosent av nybilsalget på personbilmarkedet så langt i 2025, og fossilbilene minker både i antall og andel av bestanden for hvert år som går. Det er imidlertid både god klimapolitikk og samfunnsøkonomi å bruke opp de bilene som allerede er produsert.
Vi har allerede blant verdens høyeste drivstoffavgifter, og om stortinget gjør alvor av regjeringens forslag om å øke CO₂-avgiftene på drivstoff med henholdsvis 5 og 6 kroner, vil dette være en torpedo inn i arbeidet for et likere Norge.