«Ding-ding-ding» er en lyd som jeg mer enn gjerne hører ringe i ørene mine. De av dere som har vært med en stund og lest tekstene mine vet at jeg er dopaminjunkie, og at spill som beveger seg i en eller annen form for kasinosammenheng ligger mitt hjerte nær. Balatro og Cloverpit er spill jeg virkelig elsker, så da Slots & Daggers dukket opp, nølte jeg ikke et sekund. Jeg tastet raskt inn en anmeldelseskode og parkerte meg foran datamaskinen for å (forhåpentligvis) nyte et lignende skue som de nevnte roguelite-spillene. Vinn noen, tap noen, oppgrader og begynn på nytt igjen. En velkjent, men tilfredsstillende loop.
Slots & DaggersI likhet med Cloverpit er et spill hvis sentrale mekanikk er orientert rundt en enarmet banditt. Men mer enn den likheten har de egentlig ikke til felles, i stedet ligger Slots & Daggers nærmere spill som Slay the Spire og Monster Train. Symbolene på den enarmede banditten du spiller på, fungerer omtrent på samme måte som kortstokken du bruker i Slay the Spire. Der finner vi skjold, healing og både magisk og fysisk skade. Snurrer du et sverd, gjør du skade, et skjold gir deg beskyttelse og muligheten til å blokkere angrep … ja, du skjønner hva jeg mener.
Enkelt, men likevel veldig elegant.
Hver bane i Slots & Daggers består av en håndfull forskjellige fiender som stadig øker i vanskelighetsgrad. Den biten er akkurat som den pleier å være – uten særegenheter. Sannheten er at Slots & Daggers er veldig enkelt å ta fatt på, og derfor er det også ekstremt lett å bare forsvinne inn i. Det er virkelig et av de spillene som får tiden til å forsvinne, og du finner deg selv sittende foran datamaskinen midt på natten med musen i hånden og klikke febrilsk på jakt etter det neste sparket, den neste opplåsingen og det neste fremskrittet.
Hver runde resulterer også i at du samler opp mynter som du kan bruke i spillets butikk. Der kan du blant mye annet låse opp mer motstandskraft, mer helse og få flere og større belønninger etter hver runde. Det som imidlertid umiddelbart fanget oppmerksomheten min, var noe annet, noe som hørtes urimelig fristende ut – en ny vri på banditten. En klassisk enarmet banditt har tross alt tre hjul – i hvert fall de enklere modellene, og det samme har Slots & Daggers – men tenk deg hvor mye bedre sjansene er for å treffe en jackpot hvis du har fire eller kanskje til og med fem hjul å generere en gevinst på.
Dette er en annonse:
Men det handler ikke bare om å trykke på avtrekkeren. Noen våpen krever en slags «ferdighetssjekk» før angrepet settes i gang. Buen, for eksempel, byr på et lite minispill der du må ta tiden på midten av et mål, og så er det også skjold og helbredende gjenstander som også møter deg med lignende ting. Dette gir litt mer dybde til spillet, og legg til en mengde boons/charms/gjenstander som du kan kjøpe i løpet av runden som endrer bandittens egenskaper på ulike måter, gir deg mer helse eller låser opp nye, mer dødelige angrep, og vi finner et spill som ikke er så enkelt som det ser ut ved første øyekast.
Mellom rundene kan du kjøpe nye våpen eller ulike modifikatorer som enten hjelper eller hindrer deg underveis.
Selv om du ikke besøker andre miljøer enn den enarmede banditten, kan du ikke si at spillet mangler atmosfære – for den er absolutt til stede, og det med full tyngde. Du kan tydelig se at maskinen du spiller på står på et gammelt trebord sammen med spillekort, terninger, et askebeger med en sigarett og en drink. Dette bildet, sammen med bakgrunnsstøyen, indikerer tydelig at vi befinner oss i et røykfylt, ganske skittent og tvilsomt vertshus. Musikken og lydbildet generelt bidrar til dette bildet, der vi får høre en merkelig – men utrolig fengende – jazzmelodi til lydsporet mens myntene klirrer og maskinen danser ut sine karakteristiske lyder. Slots & Daggers gjør ikke mye ut av seg, men det lille spillet det fungerer med, gjør faktisk store ting.
Grafikken er en blanding av 2D og 3D. Skjermen til banditten, der du ser monstrene du kjemper mot, er i en virkelig nydelig 2D-piksel-stil. I likhet med atmosfæren i den skitne, gamle puben du befinner deg i, føles også den skitten – nesten gulnet og gammel – som om den har stått på samme sted i flere tiår og samlet støv og tobakksrøyk. 3D-grafikken på det andre nivået gir det dybde, og på et eller annet nivå kan du føle at du er der inne. Det er rett og slett vakkert.
Dette er en annonse:
Oppgrader mer! Det er min melodi.
Der spill som Balatro og Cloverpit umiddelbart skinner, klarer ikke Slots & Daggers helt å nå det samme nivået. Det er morsomt, veldig morsomt til og med – men til tross for en viss dybde, føler du at du har sett nok etter å ha tilbrakt et par kvelder med det. Jeg håper, og mistenker til en viss grad, at det kommer mer på den fronten i fremtiden for Slots & Daggers. Terningene som er plassert ved siden av maskinen, spretter rundt og kastes vilt omkring uten noen forklaring – ennå i alle fall. Kanskje handler det om noen hemmelige statistikker, bare av rent estetiske grunner, eller kanskje og forhåpentligvis om en fremtidig mekanikk som vil bli bakt inn i spillet. Vi får bare se.
Så, med det sagt: Slots & Daggers er et flott spill – tvers igjennom. Det er vanedannende nok til at du kommer tilbake noen kvelder på rad for å fortsette å spinne ut de riktige symbolene og komme lenger og lenger på kartet, og låse opp flere og flere nye ting. Det har også en fantastisk atmosfære, en flott jazzrytme og en veldig nøyaktig og vakker estetikk. Det koster ikke engang en hundrelapp heller, så hvis du likte Cloverpit og andre lignende spill i roguelite-sjangeren, anbefaler jeg på det sterkeste at du også parkerer deg foran datamaskinen og finner deg selv midt på natten med en Nocco i neven, mens du tenker»bare én runde til, så er det nok» for ørtende gang.