De siste fem årene har prisene på plastposer eksplodert. I 2020 kostet en pose rundt 1 til 2 kroner. I dag ligger prisen på rundt 6,50 til 6,75 kroner hos de store dagligvarekjedene. Handelens Miljøfond (HMF) har hevet kontingenten fra 1 krone i 2022 til 4 kroner pr. pose i 2025.

Dagligvarekjedene har dermed brukt denne ordningen til å øke egne marginer langt mer enn inflasjonen skulle tilsi.

Det betyr at en vesentlig del av posens pris ikke er inflasjon, råvarekostnad eller logistikk, men en pålagt betaling fra forbrukere til et privat fond. Og mens det ble kommunisert som et klimatiltak, er det i praksis blitt en skjult skatt på dagligvarehandel.

Virker det? Antallet handleposer har gått kraftig ned. Det er bra. Men bildet er mer komplekst:

  • Rundt 80 prosent av handleposer brukes som søppelposer hjemme
  • Når poser blir dyre, kjøper folk ruller med avfallsposer i stedet, ofte av tynnere plast og dårligere kvalitet
  • Kommuner melder økt uttak av gratis småposer
  • Internasjonal forskning viser at poseavgifter kan gi økt forbruk av andre plastprodukter

Altså, færre bæreposer, men ikke nødvendigvis mindre plast totalt.

Det er et paradoks at produksjonskostnaden for en standard plastpose i global masseproduksjon ofte ligger på noen få øre. Likevel koster posene nå nesten 7 kroner i norske butikker. Dagligvarekjedene har dermed brukt denne ordningen til å øke egne marginer langt mer enn inflasjonen skulle tilsi.

Dette er ikke miljøpolitikk alene, det er også forretningspolitikk.

Handelens Miljøfond har nå

  • over én milliard kroner i egenkapital
  • mer enn 700 millioner kroner i årlige inntekter
  • mer enn 2 milliarder kroner delt ut siden start

Spørsmålet er: Hvorfor trenger fondet en ytterligere økning nå? Er det riktig at forbrukere skal bære en stadig større byrde når fondet allerede sitter med mer kapital enn mange mellomstore bedrifter?

Dette handler ikke om å være mot miljøtiltak. Det handler om

  • ærlighet i avgifter
  • åpenhet om pengebruk
  • måling av faktisk plastreduksjon, ikke bare færre bæreposer
  • at tiltak ikke uforholdsmessig rammer vanlige husholdninger

Miljøtiltak skal være rettferdige, målbare og effektive. Når en pose koster 7 kroner og 4 kroner er kontingent, må vi kunne stille spørsmål.

Det minste vi kan kreve er åpne tall, uavhengig evaluering og saklig begrunnelse for videre økninger. Ellers lurer dette til å bli noe helt annet enn et klimatiltak: en regressiv, skjult skatt forkledd som miljøpolitikk.

Stian Sonerud

Oslo