Var en ganske kjip mamma

Et samlivsbrudd er sjeldent lett, spesielt når barn er med i bildet. For mange betyr det en ny tilværelse med delt omsorg.

Mens noen synes det er veldig vanskelig å ikke få se barna sine hver dag, er det andre som liker «pusterommet» det gir.

– Jeg er en helt annen mor for Falk nå, enn det jeg var da jeg hadde han 100 prosent. Jeg var alene med han i en ganske lang periode. Da var det bare oss, og det var veldig lite tid til å ta seg den lille pausen. Jeg var i energiunderskudd hele tiden, så jeg var jevnt over en ganske kjip mamma, forteller influenser Kristin Gjelsvik ærlig i podkasten «Er det noe liv – med Nora Angeltveit». 

Videre beskriver Gjelsvik en hverdag hvor hun hadde kort lunte, var lite interessert i å leke og å være med på ting.

Etter at hun og ekskjæresten fikk delt omsorg for sønnen, endret hverdagen seg.

– Nå er det sånn: «Ok, nå er batteriene helt fulle, hva skal vi gjøre denne uken?». Nå har jeg et helt annet overskudd. Jeg har en helt annen tålmodighet. Om det er en konflikt eller en situasjon, som jeg ellers bare ville skreket i, har jeg nå blitt den pedagogiske, forteller hun videre i podkasten.

Gjelsvik omtaler ordningen med delt omsorg som en «life hack». Videre sier 39-åringen at hun føler seg som en kjip person når hun sier hun elsker uken uten barn i hus.

Til TV 2 utdyper hun det hun sier i podkasten:

– Det som kanskje ikke kommer så godt frem, er jo at dette er sagt med litt glimt i øyet. I en «perfekt» verden, går man ikke gjennom et samlivsbrudd. Da er man sammen med barnefaren og lever et superfint liv sammen, med felles omsorg, sier hun før hun legger til:

– Men når dette ikke er tilfellet, så er det en superfin løsning slik det er nå.

BEDRE MOR: Kristin Gjelsvik forklarer at hun føler seg som en bedre mor nå.
Foto: Agnes Mogstad / TV 2

– Tid til sex 

Influenseren får støtte fra kollega Iselin Guttormsen (38). Overfor TV 2 sier tobarnsmoren at hun skjønner Gjelsvik veldig godt.

– Jeg kjenner på det selv! Og det er helt uavhengig om man har vært i et dårlig forhold eller ikke. Jeg merker at nå, som jeg har barna 50 prosent, er jeg 100 prosent mamma – mot før som jeg var 50 prosent mamma, 100 prosent av tiden.

– Den dårlige samvittigheten har sluppet mer taket, jeg har mer overskudd, har mer tid til å ta vare på meg selv og kjærligheten, og ikke minst tid til sex – og da blir man jo et bedre menneske, når man har tid til å pleie seg selv, fortsetter Guttormsen.

STØTTE: Kristin Gjelsvik får støtte av sexolog og influenser Iselin Guttormsen.
Foto: Bjarte Ragnhildstveit / TV 2

I likhet med Gjelsvik kjenner hun på at «lunten» har blitt lenger.

– Å ha barna 50 prosent gir meg mye mer energi, tid og overskudd til å ta selv de minste kranglene og uenighetene med barna. Det gjør at man ordner slikt på en mye bedre måte enn før.

– Kan være inspirasjonskilde

Reidar Kvaal Hjermann, psykolog og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, mener at det kan funke fint med en ordning hvor foreldrene har delt omsorgen 50–50.

– Det kan funke kjempebra. Så både Iselin Guttormsen og Kristin Gjelsvik kan være inspirasjonskilde på den måten. Hvis samarbeidet går bra, merker barna at det blir mindre nebbete foreldre, mindre kjefting og at de kanskje er mer rause med tid og investerer mer i tiden sammen med barna. Hvis det er sånn det er, så er jo det en god ting. 

– Det bør foreldre gjøre hvis man bor med dem 100 prosent også, men å være eneforsørger er ikke noe «walk in the park». Det er ganske strevsomt, legger han til.

Krevende

Det er likevel ikke gitt at en slik ordning funker optimalt eller er bra for barna, sier Hjermann. 

Hvis foreldrene ikke klarer å samarbeide, kan delt omsorg være belastende for barna.

– Det er faktisk en forutsetning, at foreldrene klarer å samarbeide. Hvis det er strid mellom foreldrene og mye konflikter, hvor de blander seg i den andres omsorg – altså den andre partens væremåte som foreldre – så blir det fort ganske trøblete. 

– Når foreldrene er primitive og ikke klarer å samarbeide på en god måte, er det belastende for barn, legger psykologen til. 

Hjermann sier at barn er tilpasningsdyktige. 

– De kan ha det helt fint selv om det er to litt forskjellige kulturer i de to hjemmene, hva gjelder leggetid, kosthold og hvor mye foreldrene er engasjert. Begge hjemmene kan fint fungere på litt forskjellige måter, så lenge det er innafor rammen av hva som er greit for barn. De er ganske tilpasningsdyktige, men de tåler ikke konflikter. 

Blir det mye konflikt mellom foreldrene, anbefaler Hjermann en annen løsning.

– Da vil jeg anbefale at de bor på et sted fast, og heller besøke den andre. 

Hjermann mener også at en forutsetning for en 50–50 fordeling, er at foreldrene bor noenlunde nære hverandre.

– Om de klarer å bo innenfor samme skolekrets, så er det jo helt ideelt. Hvis de bor litt langt unna hverandre, så blir det for plundrete. En ting er skole, en annen ting er venner og omgangsmiljø – som jo befinner seg der man går på skole. Så det å bo i nærheten av hverandre og være gode venner, eller iallfall samarbeide greit, det er helt avgjørende.

Gjeldsvik forteller avslutningsvis til TV 2 at både samarbeidet med barnefaren, og bosituasjonen, fungerer godt.

– Vi samarbeider veldig godt, og det er en innsats vi begge to har gjort for å få til. For det viktigste for oss, er å ivareta sønnen vår på best mulig måte. Vi bor også nærme hverandre, noe som er helt fantastisk, sier hun.