Sverige skal tidlig neste år bestemme seg for hvem som får levere fire nye fregatter. De skal være operative rundt 2030.

Franske Naval Groups FDI-fregatt var en finalekandidat for Norge, men ble vraket. Nå er den høyaktuell for svenskene. Illustrasjon: Naval Group
Naval Group

Regjeringen i Sverige har vedtatt at anskaffelsen av nye overflatefartøy i Luleå-klassen skal starte i perioden 2025–2030. Fartøyene skal gi marinen økt utholdenhet, mer slagkraft og et betydelig sterkere luftvern, og pekes ut som et «signifikant bidrag» til luftforsvaret.

På en pressekonferanse i Stockholm mandag 24. november sa forsvarsminister Pål Jonson at regjeringen tar sikte på å velge leverandør tidlig neste år. Beslutningen gjelder fire nye fregatter, der Sverige venter på råd fra materiellverket FMV og Forsvarsmakten etter en grundig gjennomgang av tilgjengelige alternativer, melder Defence News.

Jonson beskrev ambisjonen som to fregatter rundt 2030 og ytterligere to frem mot 2035. Han understreket at luftverndelen blir spesielt viktig, både for å beskytte svenske styrker og som et skritt inn i Natos integrerte luft- og missilforsvar.

Større skip og lengre rekkevidde

Ved FMV har utredningen av nye fartøy pågått siden 2021. Prosjektet er nå inne i en definisjonsfase der man fastsetter tekniske krav og funksjoner for å levere ønsket kapasitet til Forsvarsmakten.

Luleå-klassen blir større og mer utholdende enn dagens Visby-korvetter. FMV beskriver nye fartøy som betydelig større enn eksisterende overflatefartøy, med utholdenhet på nivå med støtte- og ledelsesfartøyet HMS Carlskrona. Den økte størrelsen skal gi plass til kraftigere luftvern, flere sensorer, bedre helikopterkapasitet og ha nok volum til framtidige oppgraderinger.

FMV slår fast at fartøyene skal kunne operere sammen med allierte styrker og bygges etter Nato-standarder for blant annet ledelses- og sambandssystemer.

Fakta: Sveriges militære investeringer

Totalforsvarsbeslutet 2025–2030: Det militære forsvaret får til sammen over 170 milliarder svenske kroner ekstra fram til 2030, det sivile forsvaret 37,5 milliarder, og de militære forsvarsutgiftene skal opp i 2,6 prosent av BNP i 2028.

Nye overflatefartøy: Anskaffelsen av fire nye stridsfartøy i Luleå-klassen skal starte i perioden 2025–2030. Fartøyene blir større enn dagens korvetter, skal gi marinen økt utholdenhet og et «signifikant bidrag» til luftforsvaret.

Ubåter: To nye Blekinge-klasse (A26) ubåter bygges ved Saab Kockums. Prosjektet hadde opprinnelig en kostnadsramme på opptil 8,6 milliarder kroner, men leveransene er forsinket og er nå skjøvet mot første halvdel av 2030-tallet. 

Kystforsvar: FMV har bestilt modernisering av tung kystrobot med sjømålsmissilet RBS15 Mk3; Saab-kontrakten er på 800 millioner kroner med leveranser fra 2026. 

Del av Nato-luftvern

Försvarsmakten har tidligere bekreftet at den nye klassen får navnet Luleå-klassen, og at de fire skipene skal hete HMS Luleå, HMS Norrköping, HMS Trelleborg og HMS Halmstad.

Marinesjef Ewa Skoog Haslum har beskrevet fartøyene som tilpasset alle konfliktnivåer – fra fredstidspatruljering til krise og krig – i nasjonal og internasjonal ramme. Skipene skal kunne bekjempe mål i lufta, på sjøen og under vann, og er planlagt med luftvernmissiler med lengre rekkevidde enn dagens systemer.

Luleå-klassen er dermed tenkt som svensk marines viktigste bidrag til Natos luft- og missilforsvar i Østersjøområdet, som plattform for områdeluftvern fra sjøen kombinert med antiubåt- og overflatekapasitet.

Vurderer flere fregatter

På pressekonferansen 24. november, sammen med den franske forsvarsministeren Catherine Vautrin, bekreftet Jonson at Sverige vurderer flere eksisterende fregattklasser som industriell plattform. Han pekte blant annet på den franske FDI-klassen (Frégate de défense et d’intervention) fra Naval Group, samt kandidater fra spanske Navantia og britiske Babcock, alle i ulike former for samarbeid med svenske Saab, skriver Defense News.

Saab har en nøkkelrolle i hele fregattplanen: Selskapet leder grunnutformingen av de nye Luleå-klasse-fartøyene for FMV, og Saab Kockums er utpekt til å ha hovedansvaret for design og utrustning når fartøyene skal bygges og ferdigstilles.

Vautrin slo samtidig fast at Frankrike kan levere en fullt utrustet og bevæpnet fregatt til Sverige i 2030 – samme år som Sverige ønsker sine to første nye fartøy – og tilbød et tett industrisamarbeid der Saab trekkes frem som nøkkelpartner. 

FDI-fregattene er omtrent 122 meter lange, veier rundt 4.500 tonn og er laget spesielt for luftvern. De har moderne radarer og er utstyrt med Aster-luftvernmissiler.

På møtet i Stockholm diskuterte Jonson og Vautrin mer enn bare fregatter. Vautrin sa at Frankrike ser på Saabs luftbårne overvåkingsplattform GlobalEye «med stor interesse» som mulig erstatter for dagens E-3F AWACS-fly. 

Nye fregatter til Norge

Mens Sverige forbereder beslutning om Luleå-klassen og mulig samarbeid med Frankrike, Spania eller Storbritannia, har Norge allerede valgt leverandør. 31. august 2025 kunngjorde regjeringen at Storbritannia er valgt som strategisk partner, og at Norge skal kjøpe minst fem Type 26-fregatter fra BAE Systems. 

Avtalen har en ramme på om lag 10 milliarder pund – over 100 milliarder kroner – og omtales som den største forsvarsanskaffelsen i norsk historie.

Type 26 er spesialisert for antiubåtkrigføring og er allerede valgt av Storbritannia, Australia og Canada. De norske og britiske fartøyene skal så langt som mulig ha samme tekniske spesifikasjoner og inngå i en felles flåte på 13 antiubåt-fregatter i Nord-Atlanteren, ifølge Naval News.