Kommentar, Leif Gunnar Smerud | Jo, dette var faktisk flaut, Brann!

Branns daglige leder svarte nei på om det var flaut at klubben sto der 117 dager etter at Leif Gunnar Smerud ble ansatt og fortalte at de skulle skille lag med gulltreneren. De var ikke enige om veien videre sportslig. 117 dager og et seriegull etter ansettelsen. Hvis det ikke er flaut, så vet jeg ikke hva.

Snakket de bare om hva som skulle skje ut året på jobbintervjuet mellom Brann-ledelsen og Smerud i sommer? Det kunne virke sånn på svarene vi fikk på klubbens egen pressekonferanse tirsdag kveld om damelagets trener sin avgang. Hva har endret seg så dramatisk etter det som utenfra virker som en sportslig god høst?

Det finnes to forklaringer på det, alt etter hvem du spør. Hvis man spør Smeruds trenerkollegaer er det klubben som ikke vil ta de profesjonelle stegene Brann-spillerne må ta for å komme opp på et internasjonalt nivå. De fleste av dem vil le hånlig av spillere som påstår at treningen hans ikke var faglig god nok. De vil skyte mot sjefene til Smerud. Sportssjef Lars Johan Myklebust og mannen som han ansatt både treneren og sportssjefen, Christian Kalvenes.

For man kan peke på at det er ofte slik det ender når det kommer nye stemmer og personligheter inn på damelag i toppen av norsk fotball. Bare se på rødtrøyenes historie fra de var Sandviken. Patrik Hansson og Olli Harder fikk kjenne på det da de skulle overta etter Alexander Straus. Han hadde i hvert fall bedre resultater enn etterfølgerne fikk, men Smerud har jo levert bedre resultater enn Martin Ho. Derfor vil hans kollegaer i trenermiljøet tenke sitt.

Så har du spillerne som har hatt ham, og som hadde ham for inntil noen timer siden, sin versjon. Den peker ikke på det samme trenerkollegaene i norsk fotball gjør. I Brann har de kritiske spillerne også fått med seg en del av supportermiljøet.

Johanna Renmark e en av oss, hater Smerud og elsker å slåss

Slik ble Smerud takket av fra tribunen i det som skulle bli hans aller siste kamp som Brann-trener. Jeg ser at enkelte supportere i sosiale medier mener den svenske angriperen har enorme kvaliteter som blir oversett, uten at Smerud så det. Heller ikke Martin Ho på slutten. Ho vant heller aldri seriegull, men er en annen type enn mannen som overtok. Smerud kom også med et rykte. Han startet med minuspoeng både i garderoben og på tribunen.

Han kom også inn med et oppdrag om profesjonalisere Brann enda mer. I en tid der mye ennå er nytt i kvinnefotball. Både med tanke på at det er kommet inn økonomi som gjør at de beste spillerne i Norge kan ha det som et levebrød, men også at man bygger spillertropper der alle ikke får være med i kamptropp. Det skjer hver helg hos toppklubbene på herresiden at spillere ikke får være med på tur eller sitter på tribunen under en hjemmekamp, men det er noe ganske nytt i kvinnefotballen.

Spillerne må forstå at den nye hverdagen kommer med nye krav, men det er også viktig at de som skal lede dem forstår at dette fortsatt er ganske nytt for dem. Det er ikke sikkert at alle endringer kan skje så fort som man ønsker. På pressekonferansen nevnte Kalvenes noe med kommunikasjon innimellom snakket om ulikt syn på den sportslige veien videre. Der er det et kompromiss Smerud ikke ville gjøre, som han kanskje burde gjort.

Du kan legge det på skuldrene til den avgåtte Brann-treneren, og han bærer noe av ansvaret. Det gjør også spillere for det som har skjedd, men ingen av dem har hovedansvaret. For det viktigste som blir gjort etter at Brann sparker årets trener i Toppserien et par uker etter seriegullet, er at ledelsen spør (unnskyld uttrykket) hvordan i helvete dette kunne skje?

For det er pinlig, og det tenderer til dårlig forarbeid når dette skjer. For selv om både Smerud og ledelsen på Stadion fant hverandre i intervjurunden, så var det også en del som viftet med det røde flagget før ansettelsen. Det var mange som varslet om dette utfallet allerede da BA kunne melde at han nærmet seg jobben. Og de kunne visst at han var for sterk i troen til å forandre det han tror på. De burde også ha en viss peiling på hva som ville møte ham i garderoben.

Heldigvis for Brann er Leif Gunnar Smerud en profesjonell mann. Ellers kunne denne avgangen sett mye verre ut for klubben, for han kunne virkelig sunget ut om han ville. Det gjør han ikke. Det har han ikke behov for. Det er ikke Leif Gunnar Smerud som har dummet seg ut her. Heller ikke spillerne, selv om man selvsagt kan ofre noen tanker til neste person som skal overta og fortsette profesjonaliseringen på en måte både ledelsen og spillerne også vil. Jeg håper at spillerne denne gang er klar for at det kommer til skje ting de ikke verken liker eller enige i. For høstens kamper i Europa viste at Brann har en lang vei å gå både sportslig og profesjonelt for å hevde seg der.

Det er først og fremst flaut for Brann-ledelsen. For dette ser bare dumt ut, og jeg kan ikke fri meg fra en følelse av at det burde vært unngått.