MØTE. President Donald Trump møtte president Vladimir Putin i Alaska tidligere i år. MØTE. President Donald Trump møtte president Vladimir Putin i Alaska tidligere i år. Foto: Jeenah Moon / Reuters

I forrige uke angrep Russland ukrainske sivile mål med mer enn 500 droner, kryssermissiler og raketter.

  • Timothy SnyderTimothy Snyder

    Professor i moderne europeisk historie og forfatter

Publisert: Publisert:

For mindre enn 20 minutter siden

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Om kronikkforfatteren

Timothy Snyder er forfatter og redaktør av til sammen 20 bøker, blant annet boken Om tyranni. Han innehar professoratet i moderne europeisk historie ved Munk School of Global Affairs and Public Policy (University of Toronto) og er fast tilknyttet Institutt for humanvitenskap i Wien som forsker.

Vis mer

De fleste av disse dronene ble skutt ned, men angrepet traff to boligblokker i Ternopil, vest i Ukraina, og minst 31 mennesker, inkludert seks barn, ble drept. Boliger, butikker, postkontorer og kraftverk over hele Ukraina gikk også opp i flammer som følge av dette bombardementet.

Men denne krigsforbrytelsen, som bare er den siste i rekken av slike handlinger i Russlands kriminelle angrepskrig, ble overskygget av den overraskende nyheten om at Russlands president Vladimir Putin og USAs president Donald Trump i all hemmelighet har forhandlet om en løsning.

Fredsplanen, som består av 28 punkter, er angivelig utarbeidet av USAs spesialutsending Steve Witkoff, en milliardær, eiendomsutvikler og kryptovaluta-mogul, og Kirill Dmitrijev, sjefen for Russlands statlige investeringsfond. Denne planen er svært ubalansert og er helt klart i Kremls favør. Trump har krevd at Ukraina aksepterer denne avtalen, som har blitt utarbeidet i kulissene, innen 27. november, selv om han også har sagt at det kanskje ikke er hans endelige tilbud.

I tillegg til at det er grunnleggende galt å la den angripende part avgjøre utfallet av en krig den selv har startet, er det seks fundamentale problemer med denne «fredsplanen».

For det første vil den øke faren for atomkrig. Hvis Ukraina presses til å godta vilkår som vil innebære et nederlag, vil resten av verden konkludere med at det er nødvendig å være i besittelse av atomvåpen for å avskrekke en fremtidig invasjon av Russland, Kina eller andre atommakter. Ukrainas påtvungne kapitulasjon vil innebære spredning av atomvåpen og en betydelig større fare for en kjernefysisk tredje verdenskrig.

Denne risikoen gjenspeiler det andre problemet med Trumps fredsplan: hvilke konsekvenser den vil få for en internasjonal orden som hviler på prinsippet om at nasjonale grenser er ukrenkelige. Riktignok forekommer det grenseoverskridelser, men de er unntaket, ikke normen. Å gi sin aksept til slik adferd – som Trump ville ha gjort ved å belønne Russland for å ha invadert Ukraina – er så langt utenfor det som kan aksepteres, at det vil sende sjokkbølger gjennom systemet. I sin nåværende form risikerer Witkoff-Dmitrijev-pakten å skape en verden der invasjoner og kriger blir stadig mer vanlig.

For det tredje: Dersom man går med på Kremls krav, som har blitt fremsatt i flere år, vil det bidra til å undergrave fred og stabilitet i Europa. Hvis man ender opp med en overenskomst som vil styrke Russlands stilling i forhold til Ukraina, vil det ytterligere motivere Putin – juridisk, moralsk, psykologisk og økonomisk – til å fortsette å føre krig i Europa.

For det fjerde inneholder ikke Trumps plan troverdige håndhevelsesmekanismer. Med tanke på at Russland har brutt alle tidligere avtaler med Ukraina, fremstår forsikringer fra Kreml om at Russland ikke vil forsøke å erobre mer ukrainsk territorium, som meningsløse. Amerikanske sikkerhetsgarantier mangler også substans, særlig under en administrasjon som bryr seg lite om ærlighet og redelighet. Det eneste meningsfulle avskrekkende middelet mot ny russisk aggresjon er at Ukraina blir medlem av NATO – noe den foreslåtte avtalen uttrykkelig forbyr.

Ved å prioritere Russlands imperialistiske drømmer fremfor Ukrainas demokratiske vilje, unngår Trumps plan spørsmålet om gjenoppbygging – det femte hovedspørsmålet. Fred er mer enn midlertidig fravær av krigshandlinger. Jeg er sikker på at Russland vil akseptere en våpenhvile i noen dager – eller kanskje til og med noen uker – i bytte mot at Ukraina til slutt kapitulerer. Men ekte fred betyr å sikre at Ukraina beholder sin suverenitet og kan forsvare seg selv og inngå allianser – og kanskje viktigst av alt: at ukrainerne kan gjenoppbygge landet. Selv om den foreslåtte avtalen ikke tar høyde for dette, har Ukrainas allierte lagt frem fornuftige (og faktisk lønnsomme) planer for å gjenoppbygge landet og tiltrekke seg utenlandske investeringer.

Det siste, og kanskje mest grunnleggende, problemet er prosessen. Historiske erfaringer tilsier følgende: For å sikre en varig fredsløsning, må alle berørte parter involveres. Det er verdt å huske at de landene som ble ansett som angripere under første verdenskrig, ble stengt ute fra den mest kritiske delen av fredsforhandlingene etter krigen – en beslutning som bidro til utbruddet av andre verdenskrig.

I dagens situasjon ser vi følgende: De som har blitt utsatt for aggresjonen – ukrainerne – har ikke blitt inkludert i utarbeidelsen av fredsplanen. Denne planen fremstår som om den var diktert av russerne og oversatt til engelsk av amerikanerne. (Denne tanken er kanskje ikke så søkt som den kan høres ut: Gjennom en rekke nyhetssaker har det kommet frem at Witkoff benytter seg av en oversetter fra Kreml når han forhandler med Putin).

Den nest viktigste av de berørte partene, Ukrainas europeiske allierte, ble også tatt på sengen av Trumps hemmelighetsfulle forhandlinger. Skal det virkelig bli fred, slik at Ukraina kan forsvares og gjenoppbygges, må alle de berørte partene sitte ved forhandlingsbordet.

Trumps tilnærming vil ikke fungere. Hvis viktige parter utelukkes fra fredsprosessen, vil det ikke være mulig å få en god nok forståelse av de relevante problemstillingene og få god nok tilgang til nødvendig informasjon. Ved å ekskludere Ukraina og landets europeiske allierte fra fredsforhandlingene, kan fremferden til Russland og USA føre til at ukrainerne ikke har noe annet valg enn å kjempe. Trump tror kanskje at han kan toe sine hender i Ukraina, men problemet vil ikke være løst.

Trumps sterke ønske om å vinne Nobels fredspris – historisk en av de mest velkjente sårbarhetene i internasjonale relasjoner – har ført til et lite gjennomtenkt forsøk på en fredsavtale som, hvis den blir gjennomført, nærmest sikrer fremtidig konflikt. Mens den amerikanske administrasjonen forsøker å presse Ukraina og landets allierte til å akseptere en urettferdig «fred» som aldri vil vare, må vi fortsette å kreve at ukrainerne blir hørt, respektert og støttet.

Oversatt av Marius Gustavson

Copyright: Project Syndicate, 2025.
www.project-syndicate.org

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

  • TEKNOLOGI. Sophia Adampour

    Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.

  • TEKNOLOGI. Eirin Larsen

    Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

  • TEKNOLOGI. Ishita Barua

    KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.

  • UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide

    Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

  • UTENRIKS. Espen Barth Eide

    Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

  • UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje

    Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

  • POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. Øystein Sjølie.

    Utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Har vært byråkrat og journalist. De siste årene har han skrevet mye om klima- og energiutfordringen, og publiserte «Oljeboka» i 2024.

  • POLITIKK. Mathias Fischer

    Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

  • EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell

    Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

  • EU OG EUROPA. George Riekeles

    Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

  • OLJEFONDET. Carine Smith Ihenacho

    Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

  • NÆRINGSLIV. Johan Andresen

    Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

  • SKATT. Bettina Banoun

    Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.