Det er seks år siden Rødlista for naturtyper ble laget sist.
Den er en oversikt over hva som står i fare for å forsvinne helt fra norsk natur.
Og lista er lang.
– Tilstanden til flere naturtyper har gått fra vondt til verre, sier Janne Bohnhorst, direktør i Artsdatabanken.
Janne Bohnhorst er bekymret over utviklingen.
Foto: Yasmin Mouafak Abokatmah / NRK
Nær halvparten på lista
26 eksperter har laget lista for Artsdatabanken, og de har jobbet med fastmark, ferskvann, landformer, marint og våtmark.
Ekspertene er i hovedsak tilknyttet vitenskapelige institusjoner og fagmiljøer, og har kartlagt all norsk natur, og delt den inn i kategorier.
Av de 876 naturtypene, er 44 prosent plassert på Rødlista. Det betyr at de er utsatt.
201 av dem, nesten en av fire, står i fare for å forsvinne. Slik er fordelingen blant dem:
Fakta om naturtyper som er rødlistet
Fastmark rommer en stor variasjon av naturtyper, fra edelløvskoger til alpine landskap. 230 naturtyper på fastmark er vurdert, hvorav 166 er rødlistet (72 prosent) og 108 er truet (47 prosent).
Ferskvannsbunn: Rødlista inkluderer 116 vurderte naturtyper for ferskvannsbunn, fordelt på innsjøer og elver over hele landet. Av disse er 57 rødlistet og 19 truet. De viktigste påvirkningsfaktorene er vassdragsregulering, nedbygging av arealer og forurensning i form av tilførsel av næringssalter. Innsjøer påvirkes særlig av nedbygging i strandsona og reguleringer, mens elver rammes av oppdemming og vannløpsendringer.
Landformer: Av 205 vurderte naturtyper av landformer er 61 rødlistet i 2025 (30 prosent) og 30 truet (15 prosent). De viktigste truslene mot landformer er arealbruk og klimaendringer. Landformer spenner fra små detaljer som skuringsstriper til store strukturer som u- daler og vulkaner.
Våtmark: Omfatter blant annet myr, kilder, sumpskog og semi-naturlig våtmark. Disse naturtypene finnes over hele landet. Av 39 vurderte våtmarkstyper er 28 rødlistet. Av de 28 rødlistede naturtypene er tre kritisk truet, blant annet nedbørsmyr på palser og slåttemyr. Ni er sterkt truet. Det er vurdert 22 torvmarksmassiver, og 14 av disse er rødlistet.
Klimaendringer, grøfting og nedbygging er blant de største truslene mot naturtyper innen våtmark.
Marin natur utgjør et areal mer enn dobbelt så stort som landarealet i Norge. De marine naturtypene spenner fra fjæresonen til dyphavssletter. Av de 172 vurderte naturtypene er 33 er rødlistet (19 prosent). Truslene inkluderer klimaendringer og fiske, samt utbygging og ny industri som dyphavsmineralutvinning.
(NTB)
Reddet med hammer
– Naturen er under press. Rødlista viser hvilken natur som står i fare for å gå tapt og årsakene til at dette skjer, sier Bohnhorst.
Sveip for å se noe av det som er mest utsatt:
←
Sanddyner langs kysten inneholder en rekke spesialiserte arter av planter og sopp. Her fra Brusand i Hå i Rogaland.
Foto: Rune Halvorsen
Fjellhei er jorddekte områder i lav- og til dels mellomalpin sone. Dette bildet er langs Sognefjellsvegen, 1400 meter over havet.
Foto: Rune Halvorsen
I Norge er det bare varme kilder på Svalbard, der kun et fåtall er registrert. Jotunkildene og Trollkildene ligger ved Bockfjorden.
Foto: Geir Arnesen
Tareskogen danner livsgrunnlag for et mylder av annet marint liv, men er spesielt utsatt for angrep fra kråkeboller.
Foto: Jonas Thormar
→
Naturmangfoldet på jorda reduseres raskere enn noen gang før, ifølge Det internasjonale naturpanelet (Ipbes).
I hele verden har tareskogen forsvunnet, men utenfor Tromsø har frivillige dykkere jobbet for å få tilbake tareskogen, som kalles havets Amazonas.
Havbunnen var en kråkebolleørken, men det var før dykkerne saumfarte området med hammer og nett.
Menneskelige handlinger
Klimaendringer påvirker naturtypene i enda større grad enn tidligere. Men det er menneskeskapte arealendringer som er hovedårsaken til at naturtypene gå tapt.
I 2018 var 123 naturtyper rødlistet. Hovedgrunnen til at tallet nå er så mye høyere er at naturen er delt inn i nesten tre ganger så mange typer, for å skape en mer presis oversikt.
– Det vi så konturene av tidligere, har vi nå fått bedre kunnskap om. Så dagens Rødliste er et mer oppdatert, presist og relevant verktøy for forvaltningen, sier Bohnhorst.
Rødlista er et viktig styringsverktøy for myndighetene i forbindelse bygging av både industri, boliger og veier.
Artsdatabanken er et faglig og uavhengig forvaltningsorgan, som ligger under Klima- og miljødepartementet.
– Jeg er glad for at vi har Rødlista, som nå er blitt enda bedre og mer presist verktøy, slik at vi kan ta kunnskapsbaserte valg om naturen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Det store bildet: Vinteren blir kortere
Færre dager med snø og minusgrader.
Den norske vinteren har allerede blitt kortere.
Hvor mye mindre snø vi får i fremtiden, kommer an på hvor mye klimagasser vi slipper ut fra fossile drivstoff og andre kilder i årene som kommer.
Sveip videre for å lese mer.
Cornelius Poppe / NRK
Vi mister vinterdager
I Oslo var det årlig 22 færre vinterdager i perioden 1991-2020, enn det var de 30 årene før.
Bodø har mistet 48 vinterdager, mens Røros bare har mistet to, ifølge Meteorologisk institutt.
Flere steder langs kysten, som Kristiansand, Stavanger og Bergen, oppfyller ikke lenger kravene i meteorologenes definisjon av vinterdager.
Norsk klimaservicesenter / NRK
Her forsvinner det mest snø
Jo mørkere farge på kartet, jo større nedgang venter Norsk klimaservicesenter i snømengden innen år 2100.
Tore Meek / NRK
Noen steder kan det bli mer snø
Klimaendringene er komplekse. Når temperaturene øker, blir det også mer nedbør. Det kan faktisk føre til mer snø noen steder.
De fleste steder betyr den kombinasjonen mindre snø og mer regn. Men i høyfjellet kan den økte nedbøren fortsatt komme som snø, ifølge Norsk klimaservicesenter.
Halvard Alvik / NTB
Kan vi gjøre noe med det?
Vi får ikke tilbake vinteren fra gamledager, men utviklingen kan bremses.
Jo mer klimagasser verden kutter i årene som kommer, jo mindre oppvarming får vi.
Det vil også gjøre at temperaturene vil øke mindre, og at vi unngår de verste endringene i nedbørsmønstre.
Mindre mangfold
En ny naturindeks, som kom for en uke siden, viser at det biologiske mangfoldet er blitt mindre i flere av økosystemene.
– Vi har alltid levd av og med naturen i Norge. Og vi er helt avhengig av naturen for å leve gode liv – med frisk luft, rent vann og naturopplevelser. Nedbygging og ødeleggelse av natur svekker økosystemene, truer arter og er en kilde til klimagassutslipp, sier Bjelland Eriksen.
Skog og åpent lavland er økosystemene som får lavest indeksverdi.
– Vi har nå mange nye prosjekter på gang for å effektivisere og forbedre overvåkingen av norsk natur slik at vi får en bedre oversikt over tilstanden, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.
Publisert
25.11.2025, kl. 13.40
Oppdatert
26.11.2025, kl. 08.16